Fjelltur

Det er ikke blitt noen fjelltur så langt denne sommeren. I hvert fall ikke fysisk. Jeg nyter å gå i fjellet – men det har vært andre prioriteringer så langt.

Åndelig derimot har jeg hatt noen fjellturer. Jeg gjør det med glede, men de siste dagene har det også vært nødvendig for å prøve å finne et perspektiv som går lenger enn ”her og nå”.

Fjellet er sentralt både i jødisk og kristen tradisjon og fortjener et dypere studium enn en kort refleksjon på bloggen. Jeg tror det er minst to grunner til at fjellet står sentralt i religion:

Når jeg søker til fjellet, søker jeg oppover og jeg går på fast grunn. Begge aspekter har bred støtte i bibelske tekster.

I dag profeterer Jesaja om endetiden:

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud,
gjøre et gjestebud for alle folk,
et gjestebud med fete retter,
et gjestebud med gammel vin,
med fete, margfulle retter
og gammel, klaret vin.
På dette fjell skal han fjerne
sløret som tilhyller alle folk,
dekket som er lagt over alle folkeslag.
Han skal oppsluke døden for evig.
Herren vår Gud skal tørke
tårene bort fra hvert ansikt.
Fra hele jorden skal han ta bort
den skjensel hans folk lider.
For Herren har talt.
Jes 25:6-8

Derfor fortsetter jeg å søke opp til Ham. Jeg gjør det på fast grunn, på klippen, som er bekjennelsen av at Han kom meg i møte i Jesus. Slike fjellturer prioriterer jeg sommer som vinter, i sorg som i glede.

Se også: Den gode avsløringen