Mitt folk

Jeg tror de fleste av oss føler oss hjemme der hvor vi opplever kjærlighet og føler oss trygge. Det er når slike verdier blir angrepet at vi skjønner hvor vi hører til. Derfor er det ikke så rart at mange har valgt å ”flagge” tilhørighet til det norske folket når den ufattelige ondskapen rammet ”oss”.

Det betyr ikke at Norge er feilfritt, men grunnverdier som frihet til ytring, tro, og demokratisk engasjement er verd å verne om. Det er ”mitt folk”!

Det er de samme mekanismene som gjør at vi føler oss ”hjemme” i en menighet. Jeg er glad i ”frelsesfolket” fordi jeg har opplevd kjærlighet og trygghet der. Det betyr ikke at Frelsesarmeen er feilfri, men visjonen og oppdraget er blitt en del av min identitet. Det er ”mitt folk”!

Ingen i familien min er feilfrie, men kjærlighet, trygghet og åpenhet er sentrale verdier som vi deler og som jeg vil være med å hegne om. De er ”mitt folk!”

Rut var moabitt, men hadde giftet seg med en jødisk ”sultflyktning”. Med tiden ble det slik at både Rut, hennes svigermor No’omi, og hennes moabittiske svigerinne ble enker. Situasjonen i Betlehem hadde bedret seg, og No’omi ønsket å vende hjem. På tross av at No’omi oppfordret svigerdøtrene om å bli i Moab, valgte Rut å følge No’omi med denne begrunnelsen:

”Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.”
Rut 1:6–18

Senere giftet Rut seg påny med Boas og fikk sønnen Obed* som No'omi ble fostermor for. Dermed var også hennes framtid sikret.

Det er godt å finne ”sitt folk”. Krisetider minner oss om det!

* NB Obed ble senere bestefar til Kong David.