Lærling

Da jeg skulle ha mitt første møte med juniorsoldatene i Vik i Sogn høsten 1977, spurte jeg om de kunne si meg navnet på en av Jesu disipler. Det ble helt tyst. Jeg forsøkte å hjelpe: ”Har dere ikke hørt om Peter?” Responsen kom kjapt: ”Jou, han he mi hoyrt om, han e ein av Jesus sine læresveinar!” 

Jeg følte meg litt dum – og nå 35 år senere er det heller ikke en selvfølge at disippel sier noe som helst i bokmålsland. Da jeg lyttet til Jannes forkynnelse på ungdomsfestivalen for en måned siden, snakket hun om å være Jesu lærling. Det er en betegnelse alle unge har et forhold til – ja, vi eldre med:

Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
Ef 4:20

Jeg er nå gjennom lista over negative karakteristika på å ”leve som hedning”. Det som virker preventivt på en slik livsstil, er å gå i lære hos Kristus. Min status som hans lærling tar aldri slutt. Det er to grunner til det:

1) Det er alltid mer jeg har behov for å lære
2) Mesteren er alltid med meg. Vi jobber sammen!

I dag tenker jeg på de unge læresveinane i Vik og håper at de fortsatt går i lære hos Mesteren. Og jeg, jeg fortsetter mitt oppdrag som er å gjøre folk til lærlinger. I bedriften jeg jobber er det aldri et problem å få lærlingeplass. Kontrakten er allerede signert med et kryss!
 
Dagens ’manna’:

Gå ut og gjør folk til lærlinger!