En knusende sisterunde?

Etter at jeg flyttet til Moss har jeg hatt mange løypealternativ av forskjellig lengde. Det har faktisk gjort at jeg det siste året ikke har løpt en runde to ganger på samme trening. 

Slik var det ikke da jeg bodde i Oslo. Da kunne det bli flere runder enten rundt Sankthanshaugen eller Sognsvann. Siste runden tok jeg alltid ekstra i - og det kunne nesten virke knusende på meg selv.

Jeg har  også tatt noen "runder" med beskrivelsene av å leve som ”hedning” – På sisterunden tar Paulus ekstra i og det virker nesten knusende:

Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
Ef 4:19

Når et menneske blir ”avstumpet” er det lett å la seg styre av begjæret, og da blir gjerne konsekvensen slik som Paulus beskriver. Hva vil det si å bli avstumpet? Flere versjoner velger ”ufølsom” som er synonymt med ”avstumpet”, men kanskje ikke så nedlatende.

Som troende kan jeg bli så opptatt av hverdagslige sysler at jeg blir ufølsom for det som hører Gudsriket til. Da kan veien bli kort til ”erstatningsstimuli”, og når disse gir en form for lindring, vil jeg ha mer. Da sitter jeg i saksa. Felle, snare, saks – jeg har brukt bildene de siste dagene. Farene ligger der, men at jeg kan leve trygg midt i farene, det handler det om i morgen.

Dagens ’manna’:

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.