tirsdag 8. mars 2016

I morgen er også nå

For meg er det en frigjørende tanke at Gud alltid er presens. Tanken gir meg hvile. Uansett hva som skjer er jeg i den evige «jeg er» og den evige «jeg er» er i meg. Derfor er det alltid ‘nå’ som gjelder. Det er derfor ingen overraskelse at Johannes tolker Jesus slik at til og med dommen flyttes til ‘nå’: 
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Joh 3:18
Tanken er interessant av mange grunner. Ta for eksempel spørsmålet: 
«Når ‘ble’, ‘er’ eller ‘blir’ jeg frelst?». 
Det er et teologisk faktum at jeg ‘ble’ frelst da Jesus døde. Videre kan jeg vitne om at jeg ‘er’ frelst fordi jeg i tro ‘har’ tatt imot Jesus og alt det han har gjort for meg og alle mennesker. Likevel er ikke reisen ferdig før jeg endelig kommer hjem. Men fordi Jesus ‘er’ på korset, ‘er’ jeg frelst her og nå, og jeg ‘er’ allerede i evigheten. 

Paulus er like tydelig på dette som Johannes:
«I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham»
Ef 2:6
I frelsesperspektivet har det allerede skjedd. Jeg er allerede oppreist fra døden, og plassert i himmelen med ham. Derfor kan jeg også eie den samme visshet som Paulus har: 
«Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.»
Rom 14:8 
Hvis ikke det er frihet, trenger jeg en ny definisjon. Men jeg tror ikke det vil ta fra meg erfaringen av at det er slik det henger sammen.

Dagens ‘manna’:

I morgen er også nå!
----------------------------------------------------------
NB fikk du med deg denne: Mysteriet «allerede nå» - og bønnesvar?

Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Ingen kommentarer: