I Åpenbaringen presenterer Johannes Herren Gud «som er og som var og som kommer» (Åp 1:8) altså som fortid og framtid i tillegg til nåtid. Det er greit å se det slik, men også da Gud var i fortiden min, «er han». På samme måte kommer han i framtiden min: Han vil alltid være «Jeg er».
Jesus var tydelig på dette, og brukte presens på en måte som ikke var til å misforstå.
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»Jødenes reaksjon er et tydelig tegn på at de forsto. I deres ører var det blasfemi, og det skulle straffes med døden ved steining.
Joh 8:58
Det er spennende hvordan han er bevisst i tidsbruken også når han underviser disiplene:
«Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er.»Det er faktisk ganske mye logikk i det han sier i denne setningen. For disiplene er det helt åpenbart at Jesus «er» i det øyeblikket uttalelsen faller. I og med at Jesus akkurat har forutsagt noe, «er» han også i framtiden. Når det går i oppfyllelse, vil de tro at han ikke bare er en profet, men den evige «Jeg er». Gud er «Jeg er» både i fortid, nåtid og framtid. Foranledningen for dette utsagnet er at Jesus hadde sagt at Judas skulle vende seg bort fra ham mens de spiste sammen. Med andre ord skulle disiplene være trygge for at Gud «er» også når det ubehagelige skjer.
Joh 13:19
Det gjelder ikke bare disiplene i Jesu samtid, men disiplene til alle tider. Det har vært min erfaring gjennom hele livet, og den har blitt bekreftet de siste månedene.
Dagens 'manna':
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Hebr 13:8)------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar