Min umiddelbare tanke er at å bli «bofast» begrenser nærværet til en svært
«For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.»Og det forsterker tanken om Gud i bevegelse som heller ikke skal knyttes til et hus eller sted. Dette er veldig sentralt i samtalen Jesus har med den samaritanske kvinnen som spør hvor det er riktig å tilbe. I svaret vil ikke Jesus knytte tilbedelsen til et geografisk sted eller hus, men sier:
2 Kor 5:1
«Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.»Jeg finner også en parallell til denne tanken i svaret Jesus ga fariseerne som spurte når Guds rike skulle komme:
Joh 4:23
«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»Altså Guds rike er der hvor det oppstår et fellesskap mellom Gud og én eller flere av hans sanne tilbedere.
Luk 17:20-21
Dagens ‘manna’:
Der jeg befinner meg, telter Gud!PS – jeg kommer tilbake til «teltlivet» senere.
-----------------------------------
(1) Bildet: Er fra teltleiren til demonstrantene utenfor parlamentet i Chisinau (Moldova) - å kunne telte gir fleksibilitet når man vil få fram et budskap!
(2) Se: 'Jeg er' - et enten eller?
(3) Skēnoō (σκηνόω) – assosieres med Tabernaklet
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar