En god klem!

En god klem

Jeg delte disse tankene med offiserene i Øst-Europa tidligere denne uka - og jeg ber for deg akkurat nå om at dette også kan være til trøst og oppmuntring for deg. 

Noen av dere er vi vant til å møte fysisk ganske ofte. Andre møter vi personlig bare to eller tre ganger i året på grunn av den geografiske størrelsen på territoriet vårt. Derfor gjør det litt vondt for Magna og meg å ikke kunne gjennomføre alle turene vi hadde planlagt fra mars til juni i år.

Selv når vi i dag treffer noen av dere fordi vi bor i samme by, gjør smittevern-reglene om 'sosial distansering' det umulig å oppføre seg som vi pleier. Det fikk meg til å fundere på om det er noe som kan overvinne 'sosial distansering'? - Svaret kom raskt:

Åndelig omfavnelse!

Ingenting kan hindre meg eller deg fra å omfavne hverandre i bønn. Dere er alltid i våre bønner og i disse spesielle tidene blir det enda mer bønn når vi prøver å omfavne dere med Guds kjærlighet.

I den siste delen av kapittel 8 i brevet til romerne, skrev Paulus en liste over mange av de vanskelige tingene vi sliter med i livene våre, og han konkluderte med at han var overbevist om at ingenting i hele skaperverket,

skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Romerne 8:39

Det er en god åndelig klem.
Jeg vet at noen av dere også kjenner på angst og uro i disse dager, og at du til og med kan føle deg anklaget fordi du tenker at du ikke burde føle det slik fordi du er en troende, og i tillegg er en åndelig leder. Gud vet at vi er mennesker. Til og med disiplene var redde selv om Jesus var i samme båt. Hvis vi benekter følelsene våre, er vi ikke tro mot vår egen menneskelighet. I Getsemane-hagen møtte Jesus også frykten og ga uttrykk for sine egne følelser, så hvis Jesus noen gang har vært i samme båt som menneskeheten, er det nå!

Paulus møtte også frykten, jeg er sikker på at det er grunnen til at han også satte angst og nød på listen over de tingene som ikke kunne skille oss fra Guds kjærlighet, og den kjærligheten står til evig tid (1 Kor 13:13). 

En varm åndelig omfavnelse fra din bror i Kristus

Jostein

Tiden som er gitt oss

Denne hilsenen ble skrevet som en oppmuntring til medarbeiderne i Øst-Europa og du finner den engelske versjonen på youtube.

Kjære offiserer, soldater og venner!
Jeg hilser dere i Jesu navn, og jeg takker Gud for dere og for den tjenesten dere gjør i Guds rike også i tider som disse.
For halvannen uke siden skrev jeg at: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte bloggen med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!»

Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene? Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og jeg vil dele med deg et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.

«Det gjør jeg også» 
sa Gandalf,

«Og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det.
Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den.

De norske jentene beskrev den som kaotisk. 

Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at:

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (1).

På grunn av viruset kan det hende at vi ikke kan ta vare på hverandre på samme måte som vi vanligvis gjør. Regjeringene våre har gitt oss retningslinjer for hvordan vi skal håndtere utfordringene. Vi vil følge direktivene, og ta vare både på vår egen helse og helsen til mennesker som vi møter i Jesu navn. 

Før jeg begynte med denne korte refleksjonen, hørte du Mahalia Jackson synge: «Han holder hele verden i sin hånd», og du så noen bilder fra territoriet vårt. Det er mange måter å vise omsorg på, selv når fysisk kontakt er begrenset. Vi kan gjøre det gjennom sosiale medier, med en telefonsamtale, med matpakker brakt på døra, vi har til og med korps som lager munnbind for mennesker som er ekstra sårbare fordi apotekenes lagre er tomme. Vi gjør dette, og mye mer, fordi vi er skapt i Skaperens bilde, Guds kreativitet ble utløst nettopp i møte med kaos. Derfor bestemmer vi oss for å være kreative i den kaotiske tiden som er gitt oss, og det er en god ting vi kan lære av, akkurat nå.

Samtidig ydmyker vi oss selv foran Gud og sier til ham: «Uten deg kan vi ingen ting gjøre!» (2) Derfor er bønn en prioritet, og vi går inn i Guds nærvær mange ganger i løpet av dagen for å høre Ånden si til oss «Ro ned, ro ned, og kjenn at jeg er Herren!»(3) Sissel Kyrkjebø fra Norge skal synge denne sangen før Magna avslutter refleksjonen med bønn.

Hør Sissel synge "Slow down!"*

Magnas bønn: 

Kjære himmelske Far,
vi kommer til deg i denne tiden med usikkerhet og kaos.
Du kjenner oss så godt.
Du kjenner vårt ønske om å ha kontroll og å kunne planlegge for fremtiden.
Hjelp oss Herre, å overgi oss til deg som alltid har full kontroll.
Du har gitt dine løfter om fremtid og håp for de som stoler på deg.
Vi stoler på deg vår Herre og frelser.
Gi styrke og inspirasjon til å finne nye måter å tjene deg i våre samfunn i vanskelige tider.
Kom med din Hellige Ånd og kraft til dem som kjemper mot sykdommen og går en ekstra mil.
Kom med full fred til de som er syke.
Kom med din trøst til de som har mistet kjære.
Vi trenger deg Herre!
Beskytt våre folk. Helbred våre nasjoner.
Selv om vi ikke kan være fysisk nær hverandre, vet vi at du er nær oss, og vi står sammen i bønn til deg som holder hele verden i din hånd.
Bare i deg kan mitt hjerte være stille.
Allmektige, evige, kjærlige far!

---------------------------------------------
(1) «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 
Johannes 20:21
(2) Johannes 15:5b
(3) Salme 46:11

* Her finner du norsk tekst til "Slow down"

Trøst i et vanlig ord

«Likevel» er et ord som gir et nytt perspektiv til noe som allerede er sagt. Ordet kan følge både et positivt og et negativt utsagn og gjøre utsagnet mer nyansert. Johannes har gitt et pessimistisk bilde av vantro blant dem som hørte Jesus. Han har funnet trøst i profetier som har forutsagt vantro, men ser også glimt av håp:

Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene.

Joh 12:42

Det hender jeg blir motløs når jeg ser vantro og moralsk forfall i samfunnet vårt, og noen ganger kan det å stå for kristne verdier føles ganske «ensomt». 

I en slik situasjon er det mange som har vært før oss. Elia trodde han var den eneste troende igjen i Israel og var så deprimert at han ønsket å dø. Gud måtte minne ham om at det «likevel» var 7000 som ikke hadde bøyd kne for Baal (1 Kong 19). 

Bildet når det gjelder tro og vantro i Norge er også nyansert. Det er fortsatt mange som tror. Hvorfor de ikke står fram vil jeg reflektere litt over i morgen, men i dag finner jeg trøst i «likevel» er det sant at det er mange som tror, og enda flere som vil tro. 

Jeg er ikke så opptatt av å bruke «likevel» når jeg opplever noe positivt, men det gjør utrolig godt å bruke ordet når jeg opplever noe negativt. 

Dagens ‘manna’:

Utfordringer i kø – «likevel»…

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den første løvetann

Jeg tror det er lenge til, men med den milde høsten vi opplever nå, skulle det ikke forundre meg om det kan dukke opp en forvirret løvetann nå i november?

Men i dag er det Alf Prøysens sang jeg tenker på.
Den litt eldre venneflokken har akkurat frarøvet pjokken på fire gleden over å ta med seg en løvetann hjem til mor. Mor reagerer akkurat slik venneflokken forutså: Hun gir pjokken ros:

“Du si’r det for å trøste, du,” sa pjokken likegla.
“Å langtifra” sa mor og lo. “Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann
som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”

Dersom trøst skal ha en effekt, må den oppleves som mer enn en klisjé. Den må være forankret i oppriktig omsorg:

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
2 Kor 1:3-7

En flott tanke for dagen: Jeg skal trøste med den trøst jeg selv har mottatt fra Gud.

Motstykket

Som gutt lo jeg godt av historien om den lille gutten som gråt fordi han ikke hadde ferie slik alle de andre. Den fremmede voksne som forsøkte å trøste, kom til kort da grunnen til at gutten ikke hadde ferie var at han ikke hadde begynt på skolen.

Da jeg senere jobbet i barnehagen ble jeg kjent med Albert Åberg. I ei av bøkene kjedet han seg veldig, men da ble det enda kjekkere når kameraten kom på besøk. Den enkle filosofien var at man må kjede seg for å vite hva som er kjekt.

Noe som er positivt og godt, verdsettes først fullt ut når jeg har sett og opplevd motstykket. Det er slike kontraster som kommer fram i ”Saligprisningene”. Selv om utsagnene utvilsomt kan tolkes åndelig, har jeg ingen problemer med å ta dem med meg inn i min konkrete verden – ja, hvor går egentlig skillet hvis det i det hele tatt finnes et skille?

På en allehelgensdag er det godt å stanse for denne sannheten:

Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Matt 5:1-12

Se også: Allehelgensdag

Trøst eller trussel?

”Det skal komme for en dag,”
sa min mormor alltid.

Som barn var jeg usikker på om det var en trøst eller en trussel, eller kanskje begge deler.

I dag snakkes det mye om at alt skal være transparent eller gjennomsiktig. Wikileaks gjør at ingen kan være trygge for at det som sies og skrives av konfidensielle opplysninger vil forbli slik. Internettet sprer informasjon så raskt at diktaturstater blir truet. Zine El Abidine Ben Ali valgte å rømme fra Tunis. Det kom for en dag. Hosni Mubarak gjør hva han kan for å stoppe informasjonsflyten...

Kanskje noen opplever ambivalens i forhold til dagens bibelord også:

”Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
1 Tim 5:24–25

Det kan virke skremmende å leve åpent både overfor Gud og mennesker, men når alt kommer til alt er det trygt å vite at det ikke ligger noen overraskelser og venter.

”Kom og frels katten min!”

”Når nøden er størst, er hjelpen nærmest” heter det i et norsk ordtak. Men dette var Moldova og den første telefonen om hjelp som jeg mottok etter ankomst høsten 2004 var: ”Kom og frels katten min!”

Den fortvilte dama kunne fortelle at katten hadde hoppet fra balkongen og over i et høyt tre, og derfra kom den verken tilbake eller ned. På opplysningen hadde hun fått telefonnummeret til ”Frelses”armeen – kunne vi hjelpe? Kanskje ikke akkurat slik hun hadde ventet, men hjelp ble formidlet.

Siden skulle det bli mange telefoner og besøk av mennesker i både materiell og åndelig nød. Slik er det overalt i verden.

Legekunstens far, Hippokrates levde etter følgende motto: ”Av og til lege, ofte lindre, alltid trøste!” Jeg tror han hadde oppdaget noe som er viktig å ta med seg inn i hverdagen. Den byr på utfordringer både i eget liv og i møte med alle former for nød. Bibelen gir oss noen eksempler:

Disiplene ble stemplet som ”lite troende” da de fikk panikk i et voldsomt uvær på sjøen. Jeg vet ikke om jeg ville brukt en slik karakteristikk. Selv om de hadde sett Jesus gjøre under, ante de ikke hva han kunne gjøre med vind og bølger. Likevel vekket de ham med: ”Herre frels! Vi går under!” – om troen var liten, holdt det i massevis!(1)

Paulus skriver om nøden han opplevde i Asia som var mer enn han kunne bære. Han trodde han skulle dø, men stolte på Gud og ble reddet. Nå skriver han fordi han vet at han har mer som venter og oppfordrer: ”Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.”(2)

Når jeg har det tøft i livet er det godt å vite at det er noen som hjelper meg ved å være en forbeder. Noen ganger blir det en løsning, ofte en lindring, men det er alltid en trøst å vite at noen ber.
Nettopp fordi Gud alltid kan bruke meg som et redskap til trøst, er jeg frimodig i møte med mennesker i enhver form for nød. Ofte skjer det også lindring og ikke så sjeldent kommer det en løsning.

---------------------------------------
(1) Matteus 8:23-27
(2) 2 Korinterbrev 1:8-11
Publisert i Krigsropet #5 - 2011 - PDF

Trøst

Ordet ”trøst” gir mange nytt håp. Dagens tekst inneholder mange vakre ord til trøst. Flere har skrevet vakker musikk som tolker musikken i ordet ”trøst”.

Georg Friedrich Händels bidrag til dette avsnittet finnes i oratoriet ”Messias”. Jeg har mange flotte opplevelser med dette verket, og jeg tror at Gud har inspirert denne musikken. ”Comfort Ye, My People” er definitivt en av perlene. I youtube-linken er det Jerry Hadley som gir en skjønn fortolkning.

Jeg har talt over forskjellige elementer fra dette avsnittet flere ganger, og ofte klinger Händels musikk i bakhodet. I dag nøyer jeg meg med å la musikken klinge sammen med en enkel, men likvel vanskelig oppfordring å etterleve:

”Tal vennlig!”
Jes 40:1-8

Den tar jeg med meg inn i denne dagen.