Som gutt lo jeg godt av historien om den lille gutten som gråt fordi han ikke hadde ferie slik alle de andre. Den fremmede voksne som forsøkte å trøste, kom til kort da grunnen til at gutten ikke hadde ferie var at han ikke hadde begynt på skolen. Da jeg senere jobbet i barnehagen ble jeg kjent med Albert Åberg. I ei av bøkene kjedet han seg veldig, men da ble det enda kjekkere når kameraten kom på besøk. Den enkle filosofien var at man må kjede seg for å vite hva som er kjekt.
Noe som er positivt og godt, verdsettes først fullt ut når jeg har sett og opplevd motstykket. Det er slike kontraster som kommer fram i ”Saligprisningene”. Selv om utsagnene utvilsomt kan tolkes åndelig, har jeg ingen problemer med å ta dem med meg inn i min konkrete verden – ja, hvor går egentlig skillet hvis det i det hele tatt finnes et skille?
På en allehelgensdag er det godt å stanse for denne sannheten:
- Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Matt 5:1-12
Se også: Allehelgensdag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar