Tiden som er gitt oss i 2022

Da pandemien kom for to år siden skrev jeg dette: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte det med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!» Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene?

Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og her er et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.
«Det gjør jeg også» sa Gandalf, «og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det. Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den. De norske jentene beskrev den som kaotisk. Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at: 

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»

1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (Johannes 20:21).

Så til dagen i dag: 

Fortsatt blir mange syke av Covid19 og når jeg poster dette er jeg blant dem, jeg testet positivt i går. Men i likhet med de fleste som blir syke nå, er det en helt annen historie enn det som kjennetegnet de første bølgene av pandemien – vi gleder oss over å se lys i tunnelen. 

Samtidig er det vanskelig å se lys når verden igjen er kastet inn i et kaos med full krig i Ukraina som de fleste trodde verden var for sivilisert til å havne i. 

Jeg kan si som Frodo: «Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid» - selvfølgelig har jeg ikke ansvar for Frelsesarmeen i Ukraina lenger, men møtene med enkeltmennesker som var blant de drøyt en million interne flyktningene som vi møtte da vi kom dit 2015, gjorde inntrykk, og nå skjer det igjen – med mye høyere tall og i alle retninger.

Igjen føler vi oss maktesløse, men hva gjør vi med tiden som er gitt oss?

Jeg kjenner han som har all makt i himmel og på jord, han som ikke lar seg imponere av kjepphøye statsledere som hersker gjennom å bruke frykten som våpen. Korona-tiden ga rom for bønn, og mange gode krefter er blitt brukt til å få bukt med pandemien.

La oss ikke bli trette av å be for alle mennesker som nå er berørt av krigen i Ukraina, og la oss be ham som ikke bare har all makt, men også er fullkommen kjærlighet om å velsigne både Ukraina og Russland. Og - vi kan også be om at Guds godhet driver dem som trenger det, til omvendelse! (Romerne 2:4).