Ned gjennom årene har jeg har møtt ekte ”hverdagsprofeter” (sist onsdagskveld talte Gud til meg gjennom en ganske fersk løytnant i Riga), men jeg har også møtt mennesker som hadde form av å være profeter, men hvor innholdet ikke sto i forhold til proklamasjonen. Jeg vil ikke kalle dem ”falske”, men kanskje det kommer inn under overskriften ”overdreven iver på Vårherres vegne”? Det var med andre ord vel mye sjel og lite ånd/Ånd.
Jeg ønsker likevel å være raus og gi folk en sjanse. Er det en slik raushet Jesus savner hos de skriftlærde?
Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.Jesus ønsket åpenhet og raushet. Hadde de skriftlærde virkelig hørt etter, hadde de kanskje forstått. Men Jesus var annerledes. Skriften hadde vitnet om at han som skulle komme, ville være annerledes. Derfor burde de ikke ha laget seg egne forestillinger om hvordan han ville være, men vært åpne overfor ”ukjente” som hadde autoritet både i form av kraftige gjerninger og tydelige budskap. Med sin umiddelbare avvisning ødela de muligheten for å kjenne ham gjennom sine hjerter.
Joh 5:43
Jeg har mine forestillinger om Jesus, og det er ikke alltid at de passer med ”min neste”. Men han kommer til meg i min neste. Det vil si i romfolket, i forbryteren, i den nakne, i den sultne, i den svake, i den fattige – ja, egentlig i alle dem som det er vanskelig å være rause overfor. Og jeg har meninger om hvordan vi best kan hjelpe, og mens vi diskuterer, sitter Jesus fortsatt der med koppen. Kanskje det ikke bare er de skriftlærde som han ikke kjenner fordi de ikke har Guds kjærlighet i seg (Joh 5:42)?
Dagens ’manna’:
Jesus, hjelp meg å vise deg raushet uansett hvordan du kommer!--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar