Avgudsdyrkelse

For et par år siden hadde jeg en refleksjon i Krigsropet om måtehold med referanse til Henrik Syses bok. Litt underlig å befinne seg som kursleder på et spa-hotell i Jurmala når tekstene i Efeserbrevet kommer inn på temaet grådighet. At stedet er et ”billig” alternativ til å arrangere et tilsvarende kurs i Skandinavia + at det kommer deltakere også fra Latvia, tar ikke bort den stadige påminnelsen om at mennesker lett lar seg tilpasse overflod.
 
Når dagens vers skriver om hor, urenhet og grådighet – er det en gjentakelse av gårsdagens lille ”laste”-katalog. Dommen er krass:

For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.
Ef 5:5

I går stod det at det ikke sømmer seg – i dag blir det koblet med avgudsdyrkelse. Bakgrunnen er at ”lastene” ble forbundet med de hedenske kultene både i konkret og abstrakt betydning. Konkret var det slik at de religionene som gjennom historien hadde påvirket jødene, var utpregede ”fruktbarhetskulter”. Dette gjenspeilte seg i deres religiøse fester som var preget av urenhet, grådighet og utsvevende seksuell atferd.

I abstrakt betydning kommer dette tydelig fram hos Hosea. Han fikk følgende beskjed: «Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.» (Hos 1:2). Jeg er ikke tvil om Paulus har både den konkrete og abstrakte betydningen i tanken. Det konkrete er usømmelig for hellige – det abstrakte er kirken, Jesu ”brud”, som ”horer” med verden. Ingen kan beskylde Paulus for å være utydelig.

Dagens ’manna’

Gud, gjør meg våken slik at mine valg ikke leder til avgudsdyrkelse.

* Eh - poenget er at jeg 'øver' på avgudsdyrkelse, ikke at jeg er 'utøvende' avgudsdyrker