Det handler om framtidens venner . . .

Jeg har støtt på ordtaket «En fremmed er en venn du enda ikke har møtt» i flere av de landene jeg har bodd i – men det skal stamme fra Irland. Det landet har jeg enda ikke besøkt, men jeg har venner som kommer fra Irland og de var engang fremmede for meg.

Jeg liker å reise med offentlig transport – og T-banen i London er intet unntak. Der kan man få gode samtaler med mennesker som ikke nødvendigvis fører til vennskap, men som blir minner for livet.

I januar 1997 var alle fem i familien på tur i London. Magna kjøpte seg en lue og på T-banen oppdaget vi, og kommenterte med stor munterhet på norsk, at hun lignet på bjørnen Paddington. 

En distingvert og svært høflig engelskmann kom med følgende opplysning: ‘Yes, this is Paddington!’ – som ikke skapte mindre munterhet hos våre barn, mens jeg takket den hyggelige herren for informasjonen. Vi passerte akkurat T-banestasjonen Paddington.

Det er en fantastisk tanke at selv om vi ikke blir kjent med alle på en måte som gjør dem til venner, er ingen ukjente for Gud. For Vårherre er ingen fremmede, og hans vilje er at vi skal gjøre det kjent for dem som ikke kjenner ham, slik at de kan bli kjent med ham som Far, og bli Guds barn i kraft av det Jesus gjorde for oss alle på korset. Vi er inkluderte i historiens største kjærlighetsunder.

Og det er vel det underet Gowans undrer seg over i dagens vers . . .

_________________________

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Johannes 15:14-17

________________________

ENGLISH VERSION OF POEM

Postet på FACEBOOK