Håp i helvete!

Det er mange år siden jeg møtte Willy for første gang. Han evangeliserte på gata om dagen, og om kvelden gikk han rundt med matpakker til dem sov ute.
Vitnesbyrdet hans var enkelt, men ekte: Fordi jeg kjente ondskapen og livet mitt var et helvete, trodde jeg at det også måtte være en himmel med en god Gud. Jeg søkte ham og fant Ham i Jesus"

Noen mennesker opplever helvete her på jorda. Det ble jeg minnet om da jeg igjen fikk møte noen av fangene som soner livstids-dommer i Moldova. En av dem, Vlad, ble tilhørig i Frelsesarmeen, og han ga meg et maleri som fikk meg til å tenke på Willys vitnesbyrd.

Vlads maleri

Vlad søkte Gud, og gjennom Jesus fant han Ham mens han var i 'helvete'. Mange av de andre innsatte har gjort det samme. 

Vlad under seremonien i fengselet

Det var noen som viste omsorg, og det er forsatt noen som bryr seg. Forrige uke skrev jeg at omsorg påvirker Guds 'NÅ'. Vlad vet hvor han lever, og det er ikke i 'helvete' selv om omgivelsene ikke har endret seg.

Vlad lever i Kristus! 

For ordens skyld, han har gitt meg tillatelse til å dele dette med dere. Fengselsmyndighetene har også gitt oss tillatelse til å ta bilder. Mange gode mennesker, også i fengselssystemet arbeider for bedre forholdene for fanger i landet. 

Det er til og med håp om at det vil bli lovendringer slik at de som soner livstids-dommer kan løslates før Gud tar der dem hjem til seg. Jeg og mange med meg ber og håper sammen med dem.  

Når jeg legger ut denne historien, håper jeg at du som går jeg en vanskelig tid, kanskje du til og med kaller det 'helvete', skal vite at det er alltid håp i Jesus Kristus: 

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.Romerne 8:24-26

Dagans 'manna':

Det er håp!

Dramatisk perspektiv

Det tegnes en del bilder i Bibelen som kan gi næring til frykt. Ned gjennom kirkehistorien er frykten brukt som et maktmiddel både bevisst og ubevisst. Kirkefaderen Origenes kom fram til at alle ble frelst til slutt, men skal ha uttalt at «Dette er en oppdagelse som bør begrenses til de opplyste ettersom læren om den doble utgang har en sterkt oppdragende effekt på allmuen». Det var på grunn av denne læren om «gjenopprettelse for alle»* at Origenes ble stemplet som vranglærer.

Det er Jesu undervisning i dagens vers som er bakgrunnen for de innledende tankene:

Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.
Joh 15:6

Det er overveiende sannsynlig at bildet peker på dommen – og som jeg allerede har påpekt flere ganger, er tiden mer eller mindre borte i Johannes-evangeliet. Dommen flyttes til «her og nå». Evangelisten skriver ikke i futurum, men i presens. Er man adskilt fra Kristus, er man allerede dømt.

Bildene leder fort til forestillingene mange har av helvetet eller i beste fall til skjærsilden. Når det gjelder det skjærsilden, som i katolsk tradisjon er en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen, mener jeg at verset her ikke kan tolkes inn i en slik tradisjon. Det er fordi verset dreier seg om dem som i utgangspunktet er adskilt fra Kristus, mens skjærsilden er testen av «byggverket» en troende har bygd på grunnvollen som er Jesus Kristus**.

Verset kan skape frykt hos oppriktig troende som er bekymret for at det er så lite frukt i deres liv. Jeg tror vi må hjelpe hverandre til å se frukten av våre liv og «oppmuntre og oppbygge hverandre» slik Paulus oppfordrer til (1 Tess 5:11). Det er spennende å hjelpe mennesker til å se frukt – de blir ofte overrasket over det de ikke oppdager selv. Kappes om å hedre hverandre! (Rom 12:10 – «1930»).

Bibelen taler klart om den doble utgangen av dette livet. Likevel er jeg usikker på om det har noen effekt å snakke om fortapelse med mennesker i vår samtid. Det virker som om det stort sett er mennesker som i utgangspunktet er religiøse, som tenker på livet etter dette, og da er det viktigere å vise Jesu godhet både i handling og ord, og formidle at dette er en forsmak på en evighet sammen med en god Gud. 

Dagens ‘manna’:

Det er mange grunner til å bli i ham.

------------------------
* Læren blir kalt «Apokatastasis-læren». Origines’ argument er at siden alle mennesker ble syndere på grunn av den første Adams fall, vil også alle bli gjenopprettet ved den andre Adams rettferdige gjerning (jfr. Rom 5:12-19) uavhengig om de tar imot frelsen eller ikke. Logikken i hans argument er at dersom jeg ikke kan «velge» statusen «synder», behøver jeg heller ikke «velge» statusen «frelst».

** Skjærsildslæren henter det meste av sin støtte i 1 Kor 3:10-15. Evangelikale kirker tror at det som ikke er bygd av Ånd bare forsvinner (brenner opp), men at vi er rene på grunn av Jesu ord og at det ikke er noen renselse uten den som skjer gjennom Jesu blod.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes