lørdag 13. april 2019

Hvor er alle de ‘store’ blitt av?

Jeg kalte ikke Hjørdis for ‘tante’ fordi vi var i slekt. Men for meg, som for alle barna i småbarn-klassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 1950-tallet, var hun ‘tante Hjørdis’. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde hatt dette ansvaret, men jeg tror det må ha vært for størsteparten av livet. For meg var hun alltid en "gammel", men veldig viktig person. 


Fordi mamma og pappa reiste på ‘Krigsskolen’ for å bli offiserer, var jeg bare fire år gammel da vi flyttet fra byen. Likevel visste jeg at tante Hjørdis husket meg, ba for meg og hver gang vi kom til Stavanger på ferie, snakket hun med meg. Jeg vet at jeg var en av mange som nøt denne omsorgen. Jeg følte meg sett, elsket og bekreftet selv etter at jeg ble voksen og hadde blitt offiser selv. Tante Hjørdis ante sannsynligvis ikke at hun var en av de store i Guds rike, men når jeg leser det som Jesus sa, tror jeg at det var nettopp det hun var:
Jesus sa til dem:
«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
For den som er den minste av dere alle, han er stor.»

Lukas 9:48
Minnet om henne ble utløst av General Peddle's: ‘Kall til å nære og lære opp hver generasjon’ som er det første punktet under utfordringen om å ta ansvar (1). Takk og lov, det finnes fremdeles mennesker som er klare til å være engasjerte og forberedte på å ta ansvar for arbeid med barn i kristne forsamlinger. Utfordringen er at de allerede er på den røde lista over 'truede arter' – særlig når vi snakker om en langsiktig «tante Hjørdis-forpliktelse».

Det er ikke så vanskelig å få folk til å engasjere seg i en engangs-dugnad. Men i et ‘øyeblikk-samfunn’ (2), hvor fordelen med å ha en rekke valgmuligheter å velge mellom ser ut til å være den viktigste verdien å streve etter, trenger vi fortsatt mennesker som er villige til å si «Jeg er klar til å ta imot barn i Jesu navn!»

Dagens ‘manna’:

'Velkommen Jesus, velkommen hit!'
------------------------------------------
(1) Et kall til å nære og lære opp hver generasjon: Vi må påta oss ansvar for barn, unge voksne og kommende ledere - utruste, forberede, styrke og disippel-gjøre vår nåværende og framtidige Frelsesarme.
(2) På engelsk: "Instant society" - når engelsktalende sier "Instant coffee" sier vi "pulver-kaffe" - kanskje det forteller litt om øyeblikk-samfunnets evne til å pulverisere langvarig engasjement. 

Ingen kommentarer: