Bless you!

Engelsktalende bruker dette når noen nyser. Det skal visst nok gå tilbake til middelalderens pestbefengte Europa. Et nys var et tegn på et nytt offer, derfor: ”Velsigne deg!”.

Et møte mellom islandsktalende begynner med velsignelsesønsker: ”Sæll og blessadur!” – Salig og velsignet!

Det er flotte hilsener, men i likhet med rumenerens velsignelse når hun får noen slanter i pappkruset, er det vel en fare for at velsignelsene kan bli et munnhell.

Slik som troen må være virksom i kjærlighet, må velsignelsen drives av troen. De gamle patriarkene hadde forstått det:

I tro var det Isak velsignet
Hebr 11:20

Jeg mener det er veldig viktig å velsigne – både i ord og i handling, men med mindre det er drevet fram av tro virksom i kjærlighet er virkningen svært begrenset.

Dagens ’manna’:

Jeg vil tro det og mene det når jeg sier ”Gud velsigne deg!”