ET VITNESBYRD OM 'HJERTETS FULLE RENSELSE'

Forrige lørdag skrev jeg at jeg ville komme tilbake til opplevelsen av «hjertets fulle renselse» som var svært viktig i Brengles formidling av sin opplevelse av helliggjørelsen. Da mine foreldre reiste til Krigskolen i 1960 var de allerede ‘vel etablerte’. Pappa (Hans Johnny) var offiser i flyvåpenet og jobbet som telegrafist på anlegget i Jåttånuten, mens mamma (Anne Karin) var opptatt som husmor med to små barn. Jeg var fire, mens Torunn enda ikke hadde fylt to år.

Da pappa skulle sende inn søknadskjemaet til Krigsskolen et av spørsmålene «Eier du erfaringen av hjertets fulle renselse?» som hadde følgende oppfølgingsspørsmål: «Hvis ikke, søker du denne opplevelse?» Han kunne ikke svare «Ja» på det første spørsmålet og derfor svarte han «Ja» på det neste. 

I løpet av de første ukene på skolen, kvernet dette spørsmålet i tankene hele tiden: «Hva er det jeg mangler?» En morgen mens han vasket gulvet sa han høyt til Vårherre: «Hvilken er faring er ‘hjertets fulle renselse’?» Svaret kom tydelig: «Det er når din vilje, Hans, går opp i min!» Nærmest oppgitt svarte pappa: «Ja, men jeg er jo HER fordi du vil det!»

Den indre bekreftelsen som kom i det øyeblikket, beskrev pappa på en så sterk og overbevisende at jeg aldri har tvilt hans påstand om kallet hans som: «Jeg er et vitne!».

Og slik beskrev han som et vitne opplevelsen:

«Guds nærvær var så sterkt at vaskebøtta ble hellig, og hadde jeg åpnet munnen for å si noe, er jeg overbevist om at jeg hadde talt i tunger» 

På en måte bekrefter det Brengles tanker om at renselsen og åndsdåpen kan skje samtidig og at det blir forvirrende å tenke på dem som to forskjellige opplevelser. Det handler om hva Den hellige ånd kan og vil gjøre i våre liv - og han jobber med oss til vi møter Jesus ansikt til ansikt!

Innlegget er postet på FACEBOOK