Se, han ber!

Det kunne ha vært skrevet når som helst og hvor som helst, for det går nesten ikke en dag uten at jeg ser og hører noen som ber, og det er nesten alltid oppløftende å være vitne til.   
At én mann ba, førte til at en annen mann fikk et syn. Det står mye om syner i Apostlenes gjerninger. Selvfølgelig. Det er jo et av tegnene på at Den hellige ånd kom over alle mennesker (Se: Syner). 

Mange blir litt bekymret når folk begynner å se syner – i en kristen kontekst bør det heller være motsatt. Jeg bør bekymre meg hvis det ikke er syner – for det er en klar sammenheng mellom syner og bønn.

Jeg dukker ikke ned i den dramatiske Damaskusreisen til Saulus og hans møte med Jesus,  men på tross av sin bakgrunn gjenkjenner Paulus ham straks som Herre (Se: Finn ”feilen”). Jeg skynder meg videre til Ananias. Det er han som får et syn:

«Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber.»
Apg 9:11

Jeg forventer at Gud skal tale til oss når vi samles i konsentrert bønn, blant annet gjennom syner. Noen syner er som små glimt, noen er tydelige. Noen kommer som et spontant bilde, andre formes gjennom bønn og samtale.

Dagens ’manna’:

Jeg ser mennesker be – og det gjør Gud også!

------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

PS Boka på bildet er oversatt i forbindelse med bønneaksjonen i 2013. Du kan bestille den HER