Rykket bort - for å rykke fram

Det må ha ha vært spennende å være Filip. Først diakoni i Jerusalem, så vekkelse i Samaria, så englebesøk med ordre om å dra til Gasa. Der ser han en vogn med en etiopisk hoffmann og Ånden ber ham å gå bort til vognen. 

Og Filip er lydig – ja, nesten overivrig, for han går ikke, slik Ånden ba ham om å gjøre, men han løper bort. 

Antakelig var han redd for å gå glipp av en guddommelig avtale. Samtalen mellom Filip og hoffmannen er interessant (1), men ende mer spennende er relasjonen mellom Filip og Ånden. 

Min personlige erfaring bekrefter at jo mer plass jeg gir til Den hellige ånd, dess mer tar Ånden over livet mitt. Jeg gjenkjenner i relasjonen mellom Filip og Ånden. Ved å følge Åndens anvisninger, er det som om Ånden forstår at Filip stoler på ham, og derfor tar Ånden fullstendig over Filips liv. Det blir veldig tydelig i det som skjer etter at hoffmannen hadde tatt imot Jesus og blitt døpt:

Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea
Apg 8:39-40

Hvordan i all verden opplevde Filip å bli rykket bort? For hoffmannen virker det som om det overnaturlige var helt naturlig etter det han selv hadde opplevd - han fortsetter "lykkelig videre på sin vei". Uansett hvordan Filip opplevde det eller ei, er virkningen av Ånden den som vi finner i de andre beretningene i Apostelgjerningene når Den hellige ånd er nær: 

Det oppstår et presserende behov for å dele evangeliet med de ufrelste. 

Det er som om Den hellige ånd rykker oss bort, for at vi sammen med Den hellige ånd skal rykke fram med evangeliet.

Dagens ’manna’:

Rykket bort av Ånden for å rykke fram med Ånden!

-------------------------------
(1) ”Forklare eller forkynne?”Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne