mandag 25. februar 2013

Hvorfor var det viktig å beordre Filip ut i ørkenen?

Jeg kan tenke meg mer enn en grunn til at Guds engel beordret Philip til forlate vekkelsen i Samaria og dra til Gaza for å møte én enkelt person. Jeg er overbevist om at alle de nyomvendte, brennende kristne i Samaria kunne klare seg selv for en stund; derfor kan en enkel forklaring være at Gud ønsket å fokusere på den store verdien av hvert enkelt individ. Jesus selv viste dette både i ord og handling
«På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»
Luke 15: 7
Denne forklaringen er tilfredsstillende, og vi kan konkludere med at hvert enkelt menneske er gjenstand for Guds oppmerksomhet og kjærlighet – Halleluja!

Men jeg er overbevist om at mannen i ørkenen ikke var et tilfeldig mål, han var ikke bare en ‘hvemsomhelst’ blant nittini andre. Jeg tror at Lukas, forfatteren av Apostlenes gjerninger, så at etiopierens omvendelse var et sterkt vitnesbyrd om Guds grenseløse frelse for ALLE mennesker i Jesus Kristus! Da den etiopiske hoffmannen tok imot Kristus som sin Herre og Frelser, var det nemlig en viktig profeti som gikk i oppfyllelse.

Etiopieren var viktig fordi han var en evnukk. En av de største utfordringene det første samfunnet av troende sto overfor, var hvordan de skulle forstå og forkynne den grenseløse frelsen i Jesus Kristus. I utgangspunktet var det vanskelig for dem å forstå at ordet om frelse inkludert hedningene, men det var sannsynligvis enda vanskeligere at det også inkludert folk som bokstavelig talt var ekskludert fra enhver mulighet for inkludering. Da Jesaja bar fram profetien:

«For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk»
Jes 56: 7b 
tror jeg at han så de universelle effektene av den lidende tjenerens offer. Dette hadde han profetert om tidligere, og det var også avsnittet hoffmannen leste da Filip møtte ham (1). Like før den siterte profetien om «et bønnens hus for alle folk», står det et løfte om at utlendinger vil bli inkludert, men den spesielle referanse til evnukkene er veldig interessant:
«dem (evnukkene) gir jeg en minnetavle og et navn
i mitt hus og på mine murer.
Dette er bedre enn sønner og døtre.
Jeg gir dem et evig navn
som aldri skal slettes ut.»

Jes 56:5
Jeg vet ikke om Filip tenkte på dette mens han snakket med etiopieren, men profetien ble definitivt oppfylt og ble et stadfestende tegn på inkluderingens og forvandlingen av folks liv fra alle nasjoner i århundrer framover. Så - JA - Filips avstikker til ørkenen var svært viktig for mye mer enn en enkelt tjenestemann fra Etiopia.

"Manna" for i dag:

For meg kan det virke tilfeldig når det skjer,
men Den Hellige Ånd vet hva han gjør!
----------------------------------
(1) Jesaja har i alt fire profetier om den lidende tjener, og den mest kjente finner du i Jesaja 53 – den teksten hoffmannen leste.
NB refleksjonen er skrevet til den 23. juni 2016, men er tilbakedatert for å passe kronologisk inn i serien "En reise gjennom Apostelgjerningene"

2 kommentarer:

Unknown sa...

Takk for herlige andakter. Fantastisk å la seg lede av Den Hellige Ånd. Gjerninger som Herren har lagt ferdige for at vi skal få tjene Ham. Jeg lurer på om Filip fikk se noe av fruktene av sin lydighet? Kanskje ikke, men han fikk sikkert velsignelse. Må Herren velsigne deg i din tjeneste, både der du er og her på blogger.

Unknown sa...

Takk for herlige andakter. Fantastisk å la seg lede av Den Hellige Ånd. Gjerninger som Herren har lagt ferdige for at vi skal få tjene Ham. Jeg lurer på om Filip fikk se noe av fruktene av sin lydighet? Kanskje ikke, men han fikk sikkert velsignelse. Må Herren velsigne deg i din tjeneste, både der du er og her på blogger.