![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLL65m_mGUQlt9fSt_hGpQ0u7-CmQPndqqSSq1qcrqmn1QjEojVNSpG_2SRVhdYdKZ_5yJ13VwdjPrO-hHRswCpt-0OYtXgBOwIhN4GN62XtxNIEgEZQxM2-KkNTngQkQXopO0eEHvo78/s320/091229.jpg)
Jeg liker fortsatt å oppleve nye ting, men er ikke flau for å innrømme at jeg liker å mimre også. Et uskarpt bilde fra et ”alternativt 1. maitog” i Tromsø i 1974 vekker minner. Det var engasjement for Jesus og det ufødte liv - Jeg er karen med ”ruteklær”, mikrofon og høyttaler.
Jeg håper at jeg kan holde balansen og verdsette minnene uten å bli hengende fast i dem:
Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
og prise ham for hans storverk,
for alt det Herren har gjort for oss,
for den store godhet
som han i all sin nåde og miskunn
har vist mot Israels ætt.
Jes 63:7-9
sier profeten i dag. Jeg takker Gud for ”gamle” velsignelser, men er samtidig klar for nye. Det ligger en velsignelse i å ”telle velsignelsene”, og det er viktig så lenge de gir mersmak og peker framover og ikke bakover. De kan jo minne meg om å bevare engasjementet for Jesus og livets ukrenkelighet – det siste er fortsatt under angrep.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar