HMS - forebygging

Som daglig leder har «helse, miljø og sikkerhet» vært en del av mitt ansvarsområde. Det er viktig å legge til rette for gode rutiner som kan forebygge skader på helse og miljø slik at både arbeidstakeres og «kunders» sikkerhet blir ivaretatt på en god måte. Loven pålegger en leder å ta dette på alvor. 

Men det finnes områder hvor det ikke er en juridisk, men moralsk plikt å forbygge skader. Jesu undervisning er et godt eksempel på gode rutiner for å ivareta åndelig helse, miljø og sikkerhet:

Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall.
Joh 16:1

Uttalelsen følger advarselen om motstand, hat og forfølgelse. Etterfølgelse kan også bety tøffe tak og at det vil oppstå situasjoner som kan føre til motløshet. Da kan lysten til å «bryte løpet» blir sterkere enn motivasjonen til å fortsette. Jesus visste det og derfor snakket han åpent og ærlig om det. Han ga informasjon som kan forebygge skade på åndelig helse, miljø og sikkerhet – han er en god daglig leder. Men det å møte motstand er ikke nødvendigvis bare negativt:

Dagens ‘manna’:

Motstand kan også gjøre meg sterkere!

…………………………………..
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor lite skal til?

Jeg var 16 år og veldig engasjert – jeg var ”mot” eller retter sagt ”nei”, men jeg hadde ikke stemmerett. De fleste jeg kjente var ”ja”. Valgsendingen fra EF-avstemmingen i 1972 var ulidelig spennende. Pila vippet fram og tilbake mellom ”ja” i det ene øyeblikket til ”nei” i det neste. Lenge lurte vi på hvor lite som skulle til før det bikket i den ene eller andre retningen. Det skulle vise seg å bli relativt solid nei-flertall på 53,5% til slutt, men jeg kommer ikke til å glemme den valgvaken.

Jeg vet ikke om Jesus mistet ”nattesøvnen” da folket reagerte på undervisningen om Brødet fra himmelen. Kanskje hadde han forutsett det? Uansett virker det som om han undret seg:

Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?»
Joh 6:61

Det kan virke som om ”dette” (undervisningen om brødet) i Jesu bevissthet var bagatellmessig mot mye av det som hans etterfølgere skulle komme til å møte – inkludert det å måtte klare seg uten hans fysiske nærvær. Hvor lite er det egentlig som skal til? 

Det skal ofte lite til før ting kommer ut av perspektiv, og da blir det alltid spørsmål om hvor stor plass jeg velger å gi troens gave i livet mitt. Blir den ”nedgradert”, så skal det kanskje ikke så mye til. Mer om det de neste dagene.

Dagens ’manna’:

Troen avgjør hvor mye som skal til.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Engang alltid

Jeg har aldri vært medlem av ”Engang-alltid”, men forstår hva det innebærer. Jeg tenkte ikke over det da jeg skrev den tilfeldige ’rollelista’ i går, men rollen havnet der: Jeg har vært speider. Og de mest ivrig fortsetter hele livet – til slutt i ”Engang-alltid”.

Hebreerforkynnerens formidling av den nye pakts ’overlegenhet’* i forhold til den gamle, bruker ”engang alltid”-argumentet om Jesu offer. Det er gjort en gang, og er for alltid og alle. Dersom den gamle pakts offer hadde gjort mennesker fullkomne

… hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
Hebr 10:2

Faren med å bruke et begrep som ”Engang-alltid” i en refleksjon som denne, er at det i noen sammenheng tolkes som at frafallets mulighet ikke lenger eksisterer. Budskapet her er at det er Jesu offer som aldri mister sin gyldighet. At hebreerforkynneren ser frafallets fare har jeg skrevet om tidligere.

Dagens ’manna’:

Det Jesus gjorde én gang holder for alltid

________________________________________
*Reidar Hvalvik bruker dette begrepet i ”Den store fortellingen” 1999 s 345

Se også: ”Alltid beredt!”

Blant de aller vanskeligste

Det blir en lengre refleksjon i dag. Når ’frafall’ er tema kan det ikke deles opp. Helt siden jeg var 15-16 år har de følgende versene stått for meg som noen av Bibelens vanskeligste:

Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
Hebr 6:4-6

Jeg deler Frelsesarmeens grunnleggende syn: ”Det finnes ikke et håpløst tilfelle”. Da er en tekst som stenger døren for en gruppe og attpå til slår fast at det er ’umulig’ å komme tilbake, veldig vanskelig å forholde seg til. Den utfordrer ikke bare en gunnverdi, men også vår lære om at ”alle som vil kan bli frelst”.¹

De tre versene maler et bilde av frafall som likner på det de japanske kamikazeflygerne ble utsatt for da de passerte ’the point of no return’. Jagerflyene var utstyrt med drivstoff som var nok til å ta dem til målet – fiendens strategiske base. Da de passerte halvveis passerte de grensen som gjorde det umulig for dem å snu. Flygerne gikk mot den sikre død.

Er det slik denne teksten skal tolkes?

Jeg velger et ’ubibelsk’² svar:

”Både ja og nei”.

Bakgrunnen for ’ja’ er at teksten er krystallklar, så hvordan kan jeg da skrive ”…og nei”?
Fordi jeg tror vi er altfor raske til å stille diagnosen ’frafallen’. Det må være lov å stille noen enkle spørsmål:

• Har den personen vi omtaler som frafallen virkelig ’smakt og fått del i’ alt det som beskrives i teksten?
• Har han aktivt frasagt seg barneretten?
• Har han bare kommet på avstand?

Ingen andre enn Gud og det mennesket det angår kan svare ’ja’ eller ’nei’ på disse spørsmålene. Derfor burde det være en ikke-problematikk for oss som står rundt.

Men hva om personen dette gjelder selv får problemer med denne teksten?
Jeg har møtt mer enn én! Han påstår at han hadde en sterk frelseserfaring, men kom bort og levde et gudløst liv i en lang periode. Nå har han ’kommet tilbake’, men på grunn av disse versene kommer han i anfektelser og tvil om han faktisk er godtatt på nytt.

Om han kom til meg, ville jeg bekrefte at han har vært langt borte fra Gud, men at det ikke er ensbetydende med at den retten han mottok da han tok imot Jesus noen gang har blitt fratatt ham. Videre ville jeg sagt at uroen han kjenner er beviset på at han er tilbake. Det som kjennetegner en virkelig frafallen er at han har hørt Herrens røst igjen og igjen og gjort hjertet sitt hardt³. Når et hjerte er helt hardt bryr det seg ikke om Gud, og da bryr det seg heller ikke om det går fortapt. Det er med andre stor forskjell på å være en som har kommet bort og en som har falt fra.

Når det er skrevet, er det viktig å presisere at faren for å falle fra er større for en som er kommet bort enn for ham som holder seg ved Farshuset.

Dagens 'manna':

Men for meg er det godt å være nær Gud.⁴

_______________________________________
¹ Frelsesarmeens 6. trosartikkel: Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
² Matt 5:37 La et ja være ja og et nei være nei!
³ Hebr 3:7-8 – Se: Tredje gangen gjelder det!
⁴ Salme 73:28