Eksperthjelp mot feiltrinn

ENGLISH
Jeg er klar over at jeg kan gjøre feil på mange områder. Rett som det er dukker det opp skrivefeil her på bloggen. Noen av disse feilene klarer den automatiske stavekontrollen å fange med engang, men det forutsetter at jeg får den til å fungere. Det har jeg ikke klart å få til på den PCen jeg tok i bruk for noen måneder siden, også etter at jeg søkte eksperthjelp.

I IT-teknologiens barndom var det ikke uvanlig at bruksanvisningene til dataprogrammer ble kalt «bibler». Der kunne en finne rettledning når ting låste seg. Jeg synes bildet er en grei innledning til dagens «ekspertråd» fra Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... tilrettevisning, veiledning ...
2 Tim 3:16-17

Jeg er fascinert over hvor konsekvent Paulus er i rådene han gir. Denne egenskapen er også synlig i fokuset han har på Åndens rolle i veiledningsprosessen. I første rekke kommer peker han på den innblåste Skriften, som ofte er tilstrekkelig dersom den som vil ha veiledning søker råd der. Likevel er det situasjoner hvor tilrettevisningen skjer gjennom en person. For den personen er det å være «innblåst av Gud», like viktig som det er for den Skriften han eller hun forholder seg til:

Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Gal 6:1

Jeg er overbevist om at dersom vi overlot mer til Den hellige ånd, ville det bli ferre feiltrinn både i første linje og i støtteapparatet. 


Dagens 'manna':

God veiledning handler om å gi Ånden mer rom

------------------------------------

Hva gjorde mentoren med skatten?

Innenfor coaching, trenger ikke treneren vite så mye om fagfeltet til den som coaches. Det handler mer om å ansvarliggjøre den som trenes, for de mål som vedkommende selv har. Det viktigste er å stille de rette utfordende spørsmålene. 

En mentor gjør også dette når det er naturlig, men fungerer gjerne som en rollemodell for den som blir veiledet. En mentor har med andre ord personlig erfaring fra feltet han/hun veileder i.

Dersom den betrodde skatten som Paulus beskriver for Timoteus er evangeliet, er det viktig å spørre hva Paulus gjorde med det som var betrodd ham. Og det har han faktisk skrevet en del om.

I går siterte jeg følgende:

For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

Paulus så seg selv i tre roller i forhold til evangeliet, og jeg tror det kan være nyttig å se på dem enkeltvis, og idag begynner jeg med

MENTOREN VAR EN HEROLD FOR EVANGELIET
En herold var en offentlig utnevnt budbringer som formidlet offisielle meldinger fra konger, øvrighetspersoner, og militære kommandanter, eller som ga en offentlig innkalling og utført diverse andre oppgaver på deres vegne. I Det nye testamentet ble herolden sett som Guds ambassadør og forkynner av hans ord.

Det er en viktig innsikt for alle som formidler evangeliet, at vi ikke representerer oss selv, men ham som er større enn alt. Dette var veldig viktig for Paulus, og han understreket det ved mange anledninger, som her:

Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.
2 Kor 4:3-5

Les gjerne hele avsnittet (1) – der skriver han blant annet at vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Jeg er altså fullstendig skrøpelig i meg selv, men likevel herold for kongenes Konge og hans evangelium.

Dagens ‘manna’:

Skrøpelig i meg selv, men sterk i ham

--------------------------------
* Det russiske 'Krigsropet' heter 'Vestnik Spasenia' som betyr 'Frelsens Herold'
(1) 2 Kor 4:1-15

Bekreftelse og ansvarliggjøring

Jeg har ganske god kjennskap til Paulus, og selv om jeg har lest brevene han skrev til Timoteus mange ganger, gleder jeg meg til å bli bedre kjent med ham i tiden som kommer. Paulus kaller ham sitt:

«ektefødte barn i troen»
1 Tim 1:2a

Oversettelsen av 2011 ligger tett opp til den greske originalen, men de fleste oversettelsene bruker «min ekte sønn i troen». Det er tydelig at Paulus og Timoteus kjente hverandre godt, og det er sannsynlig at Timoteus betraktet Paulus som sin åndelige far. Paulus og Barnabas kom til Lystra på den første misjonsreisen, og det er ikke umulig at Timoteus og medlemmer av familien hans kom til tro på Jesus under det første besøket.

Da Paulus igjen kom til Lystra sammen med Silas, var Timoteus allerede en disippel, og Paulus ønsket å ha ham med på reisen. At han av hensyn til jødene valgte å omskjære Timoteus fordi faren hans var greker, støtter tesen om at de to var kjente fra før, og at Timoteus hadde dyp respekt for de beslutninger Paulus fattet (1). Det rare med omskjærelsen av Timoteus er at en av oppgavene som Timoteus skulle gjøre, var å formidle «vedtektene» som hadde blitt fattet under kirkemøtet i Jerusalem. Disse vedtektene kunngjorde at det ikke var nødvendig for ‘hedninger’ å omskjæres. Det viser hvordan Paulus satte oppdraget først og brukte pragmatisme som strategi (2).

Selv om Paulus kaller Timoteus for sitt ektefødte barn i troen, behøver ikke det å bety at det var han som ledet Timoteus til troen på Jesus. Det kan være at Paulus i sin rolle som mentor for Timoteus, så det som en viktig oppgave å bekrefte ham i troen – som en far bekrefter en sønn. Det var tydelig at relasjonen mellom dem var av en slik karakter:

Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.
Fil 2:22

Brevene Paulus skrev til Timoteus er fulle av bekreftelse, men også av formaninger og påminnelser om de gode vanene. Det er derfor de danner et godt grunnlag for et studium av disippelskap som fornyelsesreise som varer livet ut. For at det skal være slik trenger vi hele tiden å ansvarliggjøres og bekreftes. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å bli bekreftet som «et ektefødt barn i troen».
 
Dagens ‘manna’:

En mentor skal ansvarliggjøre gjennom bekreftelse

-----------------------------------------
(1) Apg 16:1-3
(2) Se: Fanatisme og pragmatisme

Fornyelsesreise

Ansvarlighet står høyt på Frelsesarmeens internasjonale dagsorden. Det er viktig at vi som kirke og virksomhet er ansvarlige og gir mennesker innsyn i hvordan vi forvalter alt det som er betrodd oss. Ansvarlighetskampanjen har fått navnet ‘Journey of Renewal’ - «Fornyelsesreise». Dersom du er interessert i hva den går ut på, kan du lese mer om det i denne fotnoten (1).

I går skrev jeg om hvor viktig det er å utvikle gode vaner, og nevnte hvor viktig det er å bli holdt ansvarlig i en prosess mot å få en livsstil preget av hellighet. Relasjonen mellom Paulus og Timoteus er et glimrende eksempel på et slikt ansvarlighetsforhold. Paulus ga Timoteus råd på hans «fornyelsesreise», og holdt ham ansvarlig:

Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg!
1 Tim 6:20a

Samtidig ansvarliggjorde Paulus seg selv overfor sin unge venn gjennom hvordan han selv levde sitt liv og fullførte sitt fornyelsesløp:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
2 Tim 4:7 

Jeg innser at jeg som Jesu etterfølger er blitt betrodd veldig mye. I tillegg er det å få virke innenfor Frelsesarmeens rammer en betroelse av et viktig oppdrag. Da kan det være nyttig å bruke litt tid sammen med Paulus og Timoteus i en tid framover. Det blir en liten reise i ansvarlighet, eller et fornyelsesløp.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil ta vare på det som er betrodd meg

--------------------------------------------
(1) Journey of Renewal (offisiell hjemmeside) og Facebookside