lørdag 26. november 2016

Bekreftelse og ansvarliggjøring

Jeg har ganske god kjennskap til Paulus, og selv om jeg har lest brevene han skrev til Timoteus mange ganger, gleder jeg meg til å bli bedre kjent med ham i tiden som kommer. Paulus kaller ham sitt:
«ektefødte barn i troen»
1 Tim 1:2a
Oversettelsen av 2011 ligger tett opp til den greske originalen, men de fleste oversettelsene bruker «min ekte sønn i troen». Det er tydelig at Paulus og Timoteus kjente hverandre godt, og det er sannsynlig at Timoteus betraktet Paulus som sin åndelige far. Paulus og Barnabas kom til Lystra på den første misjonsreisen, og det er ikke umulig at Timoteus og medlemmer av familien hans kom til tro på Jesus under det første besøket.

Da Paulus igjen kom til Lystra sammen med Silas, var Timoteus allerede en disippel, og Paulus ønsket å ha ham med på reisen. At han av henyn til jødene valgte å omskjære Timoteus fordi faren hans var greker, støtter tesen om at de to var kjente fra før, og at Timoteus hadde dyp respekt for de beslutninger Paulus fattet (1). Det rare med omskjærelsen av Timoteus er at en av oppgavene som Timoteus skulle gjøre, var å formidle «vedtektene» som hadde blitt fattet under kirkemøtet i Jerusalem. Disse vedtektene kunngjorde at det ikke var nødvendig for ‘hedninger’ å omskjæres. Det viser hvordan Paulus satte oppdraget først og brukte pragmatisme som strategi (2).

Selv om Paulus kaller Timoteus for sitt ektefødte barn i troen, behøver ikke det å bety at det var han som ledet Timoteus til troen på Jesus. Det kan være at Paulus i sin rolle som mentor for Timoteus, så det som en viktig oppgave å bekrefte ham i troen – som en far bekrefter en sønn. Det var tydelig at relasjonen mellom dem var av en slik karakter:

Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.
Fil 2:22
Brevene Paulus skrev til Timoteus er fulle av bekreftelse, men også av formaninger og påminnelser om de gode vanene. Det er derfor de danner et godt grunnlag for et studium av disippelskap som fornyelsesreise som varer livet ut. For at det skal være slik trenger vi hele tiden å ansvarliggjøres og bekreftes. Jeg ikke tenke meg noe bedre enn å bli bekretet som «et ektefødt barn i troen».
 
Dagens ‘manna’:

En mentor skal ansvarliggjøre gjennom bekreftelse
-----------------------------------------
(1) Apg 16:1-3
(2) Se: Fanatisme og pragmatisme

Ingen kommentarer: