Det er lov å bruke hodet

"De hårløse" på EETs samling for offiserer april 2018

… også når «tro» er tema. I dagens bibeltekst* er det en skriftlærd som hadde lyttet til hvordan Jesus håndterte problemstillinger presentert av fariseerne.

 
Han skjønte at Jesus svarte godt, og ble nysgjerrig. Ned gjennom historien har mange av verdens beste tenkere, vært troende mennesker. I dag er det fortsatt mange med høy utdanning som er troende – og det kan komme noe godt ut av det også.

 
Det skjedde med den skriftlærde Jesus snakket med. Han spurte om hvilket bud som var det største, og Jesus svarte med å gi ham to bud – det doble kjærlighetsbudet. Den skriftlærde ga ham rett og summerte det slik:

«Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»

 

Mennesker som bruker hodet (også når det mangler hår)** og forstår at det å elske sin neste som seg selv er viktigere enn alle former for religion, er ikke langt borte fra Guds rike.

 
De har forstått hva Guds rike egentlig handler om.

Velsignet helg!

______________

Andre refleksjoner med samme tema:

• Hodet holder, men bare nesten
• Kan jeg få mer forstand?

______________
* Markus 12:28-34

** Da dette ble postet på Facebook, var det en som delte dette bildet: 

Gud er god,

det er han som rår!

Til noen ga han hjerne

til andre hår!

Det handler om posisjonering og plassering

Innenfor markedsføring brukes begrepet posisjonering på det å tydeliggjøre hva man ønsker å bli oppfattet som for å sikre at man blir valgt av målgruppene. Dersom jeg ikke selv tror på varen, blir det minimalt med frimodighet i det markedet jeg skal operere i, og da blir resultatet magert.

Kan slike tanker overføres til Guds rike?
Ja, jeg tror det, men som med alle bilder, må det brukes med varsomhet:

Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud.
1 Joh 3:21

Jeg har ingen rett til å posisjonere meg overfor Gud annet enn den rett Gud gir meg. Men når jeg kjenner den retten han har gitt meg (1), er det ulydighet å la være å innta den posisjonen. Da jeg tok imot Jesus, posisjonerte Gud meg i Kristus – altså i seg selv. Han er større enn den selvbebreidelse og fordømmelse som jeg måtte ha i mitt hjerte (2). 

Derfor er det viktig at jeg i hjerte og hjerne posisjonerer meg der Gud vil ha meg. Veldig ofte begynner jeg bønnen min på følgende måte: «Far, jeg kommer til deg i Jesus Kristus…». 
Det er fordi frimodigheten min er knyttet til Jesus og alt det han har gjort for meg. Da kan jeg også være frimodig for Gud i verden: Jeg er hans produkt!

Dagens ‘manna’:

Produktplassering!

---------------------------------------
(1) Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12
(2) Jfr gårsdagens refleksjon: «Det største av alt»

«OK da – så tar jeg med en til!»

Han kan ha tenkt slik, Johannes, etter at han egentlig har avsluttet fortellingen sin. 

I så fall er han ikke så ulik mange forkynnere. Jeg har selv gått i den fella mer enn en gang. Gjennom bønn og forberedelse hadde jeg bestemt meg for hva som var målet med talen, og jeg visste hvor jeg ville ende. Mens den framføres og jeg nærmer meg slutten, kommer jeg på en opplevelse som illustrerer poenget så utrolig godt, og så tar jeg den med. 

Noen ganger var det riktig, mens andre ganger burde jeg ha stoppet slik jeg hadde tenkt. Johannes kommer plutselig på et tegn som han burde tatt med likevel. Eller, som flere teologer foreslår, det var noen av disiplene til Johannes som føyde til en av beretningene de hadde hørt ham fortelle. Uansett om det er Johannes eller andre som skriver:

Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen.
Joh 21:1

…er jeg uendelig glad for at dette «tilleggskapittelet» er med i det flotte evangeliet. Det er mange som regner denne fortellingen som et favoritt-kapittel i Bibelen, og som takker Gud for at det kom med. Dersom du blir med meg videre i dypdykket i det 21. kapittelet, vil du oppdage at det er veldig mye som er «typisk» for Johannes. Men som vanlig kommer jeg til å ta det bit for bit. Det blir lettere å fordøye på den måten.

I dag gleder jeg meg over at det må ha vært hjertet overstyrte hjernen hos Johannes. I Guds rike er det god plass for begge deler. Det skulle bare mangle – Gud er en raus Gud som har skapt begge deler.

Dagens ‘manna’:

I Gud rike er det plass for både hjerte og hjerne (1)

----------------------------------
(1) Tanken er egentlig ganske typisk for Johannes.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og "Hjernevask"

Tidlig i serien om hellighet nevnte jeg at jeg ville komme tilbake til ”temperament”. Dette er et av områdene hvor vi mennesker framstår som veldig forskjellige.

”Er vi født sånn eller blitt sånn - hvorfor oppfører vi oss slik vi gjør?” var undertittelen på Harald Eias omdiskuterte program ”Hjernevask” som gikk på NrK for fem år siden. Han fikk satt i gang mange nyttige diskusjoner både på arbeidsplasser, i familier og vennekretser.

Jeg har hørt kristne bruke argumenter som f. eks.:”Jamen, jeg er bare sånn!” – eller ”Slik er kulturen hos oss!” og lignende. Dersom en handling har en slik begrunnelse er det noen som mener at det kan legitimere atferden. Men er dette Guds eller verdens måte å tenke på?
Dersom det er verdens tankegang, innretter jeg meg ikke da etter denne verden dersom jeg tillater slike tanker å slå rot?

Det er (og skal være) en forskjell mellom Guds rike og denne verden. I det godes hensikt er det noen som forsøker å eliminere forskjellen for å gjøre evangeliet mer ”spiselig”. Fokuset på ”hellighet” tydeliggjør forskjellen, og derfor kan hellighet oppleves både skremmende og tiltalende samtidig.

Paulus tydeliggjør forskjellen:

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Rom 12:1-2 

Kan hellighetsprosessen forklares bedre: 

En stadig forvandling ved at sinnet fornyes?

I et fornyet sinn vil temperamentet jeg er utstyrt med bli brukt i samsvar med Den hellig ånds ledelse, men da må jeg innrette meg slik at fornyelse kan finne sted.

Dagens 'manna':

Å la meg forandre ved at sinnet fornyes er en viljesak.

------------------------------------

Hodet holder, men bare nesten!

Som forkynner med både åndelige og akademiske interesser er det ikke til å unngå at jeg stadig kommer tilbake til forholdet mellom hjerte og hjerne, tro og fornuft. Fordi at vi som mennesker kan komme et godt stykke på vei med logikk har jeg brukt en del tid på apologetikk*.

Men - jeg beklager Jens Brun-Pedersen, Jon Michelet eller hvem det måtte være, forutsatt at dere ønsket det ville jeg likevel aldri kunne overbevise dere helt i ”mål” selv om jeg ønsket det av hele mitt hjerte og prøvde alt jeg kunne. Det er heller ikke noe annet menneske som kan klare det.

Det siste stykke vei er Den hellige ånds verk. Det er det stykket som bygger på ”åpenbaring” – den indre overbevisning – som bare bekreftes ved at det regnes som sant. Mange er veldig nær – nettopp fordi så mye av troen faktisk er logisk:

Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde:
«Du er ikke langt borte fra Guds rike.»
Mark 12:28–34

Jeg håper at han fant veien det siste stykket, og det håper jeg du også gjør om du ikke har funnet det allerede. For deg og for meg selv ber jeg at: Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4:7)

* Apologetikk = trosforsvar. Jeg har skrevet mer om emnet: HER