Det handler om mindfulness

Det kan sikkert virke rart at jeg bruker ordet ‘mindfulness’ i overskriften på et av mine innlegg. Noen vil kanskje forbinde det med nyreligiøs tankegods med røtter i yoga, og det kan godt være at trenden og kursene også henter stoff derfra. Det vet jeg faktisk lite om. 

Jeg vet at hovedideen er å tenke positivt, og lenge før den nyreligiøse bevegelsen ble en realitet, skrev den kristne psykiateren Norman Vincent Peale boken «Tenk positivt – lev lykkelig». Den kom ut på originalspråket med tittelen ‘The Power of Positive Thinking’ i 1952. Boka ga meg mye inspirasjon da jeg leste den som tenåring.

I 1992 tolket jeg Bramwell Tillsley. Han ga meg en bok han selv har skrevet: ‘This mind in you’ som er et studium av Filipperbrevet, og tittelen refererer til verset:

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Fil 2:5

Verset følges av et avsnitt som gjerne kalles «Kristushymnen». Det er en vakker beskrivelse av Jesu sinnelag, av ham som viser en fullkommen ydmykhet. Han ga avkall på seg selv. Han «tømte» seg for alle sine rettigheter. Han var konge og Gud, men tok på seg en tjenerskikkelse, og fornedret seg til den mest skamfulle død.

Så kan det spørres: Hva har dette å gjøre med positiv tenkning?

Mitt svar er enkelt: «Alt»

Denne sanne glede og frihet er å gjøre hans vilje som har skapt oss. Da kommer vi også inn i hans sinnelag. Problemet er at vi har en tendens til å tenke «negative» konsekvenser før vi våger den fullstendige overgivelsen. Nøkkelen er å begynne å gå sammen med ham. Sammen med ham, kan til og med en stabeis som jeg, lære ydmykhet (1).

Dagens ‘manna’:

Hellighet er et sinn som er fullt av hans.

---------------------------------------------------
(1) Åndens frukt er … ydmykhet - Gal 5:23

Hellighet og "Hjernevask"

Tidlig i serien om hellighet nevnte jeg at jeg ville komme tilbake til ”temperament”. Dette er et av områdene hvor vi mennesker framstår som veldig forskjellige.

”Er vi født sånn eller blitt sånn - hvorfor oppfører vi oss slik vi gjør?” var undertittelen på Harald Eias omdiskuterte program ”Hjernevask” som gikk på NrK for fem år siden. Han fikk satt i gang mange nyttige diskusjoner både på arbeidsplasser, i familier og vennekretser.

Jeg har hørt kristne bruke argumenter som f. eks.:”Jamen, jeg er bare sånn!” – eller ”Slik er kulturen hos oss!” og lignende. Dersom en handling har en slik begrunnelse er det noen som mener at det kan legitimere atferden. Men er dette Guds eller verdens måte å tenke på?
Dersom det er verdens tankegang, innretter jeg meg ikke da etter denne verden dersom jeg tillater slike tanker å slå rot?

Det er (og skal være) en forskjell mellom Guds rike og denne verden. I det godes hensikt er det noen som forsøker å eliminere forskjellen for å gjøre evangeliet mer ”spiselig”. Fokuset på ”hellighet” tydeliggjør forskjellen, og derfor kan hellighet oppleves både skremmende og tiltalende samtidig.

Paulus tydeliggjør forskjellen:

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Rom 12:1-2 

Kan hellighetsprosessen forklares bedre: 

En stadig forvandling ved at sinnet fornyes?

I et fornyet sinn vil temperamentet jeg er utstyrt med bli brukt i samsvar med Den hellig ånds ledelse, men da må jeg innrette meg slik at fornyelse kan finne sted.

Dagens 'manna':

Å la meg forandre ved at sinnet fornyes er en viljesak.

------------------------------------