”Guds stat”

Det er mulig at det var Augustin som først brukte begrepet for 1600 år siden da han skrev boka ”Om Guds stat”. Den har gitt grobunn for mange tanker og forordninger ned gjennom tidene, bl.a. statskirkeordningen. Men det er sannsynligvis Calvins organisering av Genève som gudsstat i 1541 som er det tydeligste eksemplet på hvilke politiske konsekvenser som kan komme fra en slik tanke.

Når jeg trekker inn begrepet i dagens refleksjon, er det uten tanke på politikk, men fordi det i Guds rike ikke bare handler om barnekår = familierelasjon, men også borgerrett:

Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.
Ef 2:19

Paulus var romersk borger og vi vet at han brukte de rettighetene det innebar flere ganger i løpet av sitt liv (se f. eks. Apg 16:37). Fra dagens pluralistiske samfunn er vi kjent med at familiebånd ikke automatisk gir borgerrettigheter. Kanskje det var for å få med borgerrettighetsaspektet at Paulus brukte begge begrepene for å beskrive min stilling i Guds ”stat”? Da er det viktig å huske at hans stat/rike ikke er av denne verden (Joh 18:36). 
Og kanskje den viktigste ”rettigheten” å tenke på i dag også finnes i dette verset, nemlig påminnelsen om at jeg er ”de helliges medborger”.

Dagens ’manna’:

Hellighet er en borgerrettighet gitt av nåde og mottatt ved nåde!

___________________________________________
Relaterte refleksjoner:

Oppholdstillatelse og statsborgerskap

Guds UDI