Der vi er vi

"I det daglege gjev språk makt ved at nokon definerer situasjonar, markerer tilknyting eller avstand, gruppefellesskap eller sosialt overtak. Dette kan gjerast ut frå ein målretta og medviten strategi, eller utan at den som utøver makta, tenkjer over kva som skjer". 

Sitatet er hentet fra stortingsmelding 35 (2007-08): Mål og meining - Ein heilskapleg i norsk språkpolitikk, og det er en god formulering.
 

Det kan virke underlig å ta med et slikt sitat i en refleksjon knyttet til et bibelvers, men det berører definitivt tematikken i siste del av kapittel 2 i Efeserbrevet. Å bruke ”vi og dere” er et typisk eksempel på makt fordi det markerer gruppefellesskap. Derfor er det godt at det slås fast:

Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd
Ef 2:18

Jeg kan ikke gjøre noe med min etniske bakgrunn, men jeg kan gjøre noe med mine holdninger. Når Guds mål er å sammenfatte alt i Kristus, tror jeg ikke han vil mangfoldet til livs. Snarere tvert imot. Fordi han kom med fred, rev ned muren og tilintetgjorde fiendskapet, gir det rom for å være den jeg er jeg. Jeg er unik og har min personlige egenart som aldri kan bli din, på samme måte som din unike egenart ikke kan bli min. Likevel er det et under at jeg og du, vi og dere, gjennom ham har adgang til Far i én og samme Ånd. Det er der ”vi” blir det grenseløse, inkluderende ”vi”.

Dagens ’manna’:

I Kristus er det et mangfoldig ”vi”