Som nevnt tidligere i bloggen, overlater jeg det meste av gartnerarbeidet til Magna (kona mi). Slik har det alltid vært. Da vi flyttet til Jørpeland fikk vi en hage med to epletrær. Vi hadde ikke vært der mange dagene før Magna fant en stige og klatret opp i treet med ei håndsag og beskar trærne. Da kvelden kom ringte det på døra. Utenfor sto fem voksne karer – de nye naboene våre.
”Me he sett at kånå di klatre i trenå med sag” var det første som ble sagt. Jeg ble veldig engstelig og svarte et litt nølende ”ja?”
– det ble en pause som for meg føltes fryktelig lang – så kom det:
"Nei, me lurte berre på kos i all verden du har klart å få ’na te å gjør sånn?”
Det var et frivillig valg. Magna elsker det. Guds rike sammenliknes med en vingård. Og vingårdsmannen ønsker gartnere som frivillig arbeider der og elsker det.
- Syng om den herlige vingård!
Det er jeg, Herren, som vokter den
og stadig vanner den.
Jeg vokter den både dag og natt
for at ikke noen skal skade den.
Jes 27:2–5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar