![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQOB-ocP5znd95XUUcAF0M7Vp2QFIgTcl9NEegB-nU6xWAgoz6bc0rbrbgB5GndF3eNei-7WSECtAeILhPwT8IEV7K-9q2SDA7olsNJCRe9L45awf2IKXXMdvvYw164PUgblI1HeUgMG0/s200/100317.jpg)
”For mye og for lite skjemmer alt!” – det kan uttrykkes på mange måter. På mange av livets områder kan det være en utfordring å finne den rette balanse. Jeremia var soleklar over dette da han ba:
Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i vrede, så du utsletter meg.
Jer 10:23–24
Fullstendig klar over at jeg også trenger korreks kan jeg identifisere meg med Jeremia. Likevel – Jeremia kjente Gud gjennom loven, den loven som Paulus kaller tuktemesteren (jfr
Gal 3:24 – overs. 1930). Jeg kjenner Gud som far gjennom Jesus, og jeg vet at han tukter i kjærlighet. Da er det ikke jeg som utslettes, men de kreftene som bryter ned og ødelegger meg.
Tuktens* mål i den nye pakt er å gi
”tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den” (
Hebr. 12:11). I det lys får jeg nesten lyst til å si:
"Fritt fram, Herre!"*
2005 oversettelsen bruker irettesettelse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar