Logikk

Aristoteles regnes som logikkens far. Han hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon. Dette kalles for syllogisme. Jeg har lyst til å bruke denne metoden på en av saligprisningene fra Bergprekenen:

Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Matt 5:1–12

1. Premiss: De som skaper fred skal kalles Guds barn
2. Premiss: Jostein kalles Guds barn
Konklusjon: Jostein skaper fred.

Herlig – sånn burde det være! Men la oss ta en annen variant:

1. Premiss: De som skaper fred skal kalles Guds barn
2. Premiss: Jostein skaper ikke fred.
Konklusjon: Jostein kan ikke kalles Guds barn.

Jeg er født på ny ved å tro på det Jesus gjorde for meg på korset, og ved Guds nåde våger jeg å kalle meg et Guds barn. Men, og det er et STORT men - det er et paradoks at det kan oppstå ufred blant dem som kaller seg Guds barn. Aristoteles ville sagt at det er helt ulogisk. Heldigvis er nåden ulogisk, men likevel er det en liten vekker.