Navn til far

I refleksjonen ”Det viktige navnet” fokuserer jeg på sammenhengen mellom navn og identitet. Akkurat det er viktig når jeg i dag skal se på første ledd i oppsummeringsbønnen etter undervisningen i det tre første kapitlene av Efeserbrevet.

Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Ef 3:14-15

På hvilken måte har Gud gitt navn til alt som kalles far?

Jeg tror svaret er enkelt: Ved å fylle farsnavnet med identitet. Paulus ble kjent med Gud som Far gjennom sitt møte med Jesus. De som har problemer med å tenke på Gud som far, tar gjerne med seg erfaringen av en dårlig far inn i Gudsrelasjonen. Egentlig skulle det vært motsatt. Det er Guds identitet og karakter som definerer hvem som kan bære det navnet i himmel og på jord. Jeg tolker ikke det slik at menn må være guddommelige for å kunne kalles fedre, men de må identifisere seg med og etterstrebe de verdiene Gud står for: Omsorg, kjærlighet, tydelighet, rettferdighet – til og med det å kunne angre en avgjørelse og innrømme det.

Dagens ’manna’:

Fordi Gud er den Far han er har han gitt navn til alt som kalles far.

___________________________________

Refleksjoner knyttet til NAVN

Den nest vakreste?

Det kan være farlig å lage ”topp ti” liste av bønner, og jeg skal avstå fra det. Men dersom ”Herrens bønn” er den vakreste, er kanskje bønnen som avslutter kapittel 3 i Efeserbrevet den nest vakreste?

Det er i hvert fall en flott og innholdsrik bønn. Jeg bruker den ofte – f. eks. på husbesøk. I dag gjengir jeg bønnen i sin helhet, men vil de neste dagene ta for meg de enkelte ledd. I dag ber jeg den for meg selv og for deg som leser bloggen min:

Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter!
Ef 3:14-21

Og illustrasjonsbildet er av ei lita jenta som helhjertet ber i korpset i Bucharest.

Dagens 'manna':

Dersom jeg ber "Ham være ære!" er jeg da villig til å ære ham slik han æret meg ? (se gårsdagens refleksjon)

Kontakt søkes

Rett før helga skulle jeg male en utvendig vegg hvor det gikk en gammel telefonledning opp til 2. etasje. Siden den ikke var til pryd for veggen fjernet jeg den. I ettertid kan jeg se at det var en forhastet slutning, for det viste seg at jeg fortsatt benytter den linja til husets bredbåndforbindelse. Lørdag var det ikke aktuelt å få ordnet forbindelsen, så dermed ble ingen refleksjon lastet opp søndag morgen. Kontakten var brutt.

Egentlig tok jeg det ganske rolig. Men det var litt morsomt at Paulus begynner dagens vers med ”Mist ikke motet!”.
Nå er det mer alvorlige ting enn en brutt internettforbindelse som ligger til grunn for oppfordringen:

Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Ef 3:13

Igjen kobler Paulus sin lidelse, sannsynligvis fengslingen, til det faktum at hans misjon var å forene både jøder og hedninger i Kristus. Hans argument ”Det er jo en ære for dere!” er interessant. Jeg har alltid sagt at å vise Gud ære gjøres best ved å vise mennesker ære. Ved å lide for andre vises det ære. Jesus gikk så langt som til å si: ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine”. (Joh 15:13)

Nådens mysterium er at Gud viser menneskene ære ved å lide for dem!

Dagens ’manna’:

Han som viste oss ære ved sin lidelse søker alltid kontakt, selv når mennesker kutter forbindelsen!

Troens nøkkelknippe

Jeg har berørt temaet mange ganger, men det er utrolig viktig å minne meg selv om hvor frimodigheten er. Rutine kan fort bli en erstatning, og da blir det farlig.

I går siterte Clive Adams Matt 6:1 fra Bibelparafrasen ”The Message” som kan oversettes slik:  

”Vær spesielt varsom når du forsøker å være god slik at det ikke blir en forestilling. Det blir kanskje godt teater, men Gud deltar ikke i applausen.”*

Gud applauderer når jeg velger hans framgangsmåte:

I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
Ef 3:12

Det er det som er ”Frimodighetens nøkkel” og har vært Guds forsett i all evighet.

Dagens ’manna’:

Frimodighetens nøkkel er på plass på troens knippe!

___________________________________________________-
* Be especially careful when you are trying to be good so that you don't make a performance out of it. It might be good theater, but the God who made you won't be applauding. Matt 6:1

Plan eller forsett?

Er det en forskjell på å ha en plan og å ha et forsett?

Jeg mener det. En plan kan formuleres og vurderes som grunnlag for en handling, men jeg kan også bestemme meg for å skrinlegge den. Et forsett er når jeg har satt meg fore å gjennomføre noe. Det er kanskje derfor bedrifter snakker om handlingsplaner?

Innenfor jussen skilles det mellom forsett og overlegg. Når noe skjer med forsett, er det som skjer handlingsmannens intensjon. Når det skjer med overlegg, er det i tillegg planlagt på forhånd (engelsk: Premeditated).

Når Bibelen bruker ”evig forsett”, er det ikke tvil om at det både er premeditert og at gjennomføres med overlegg:

Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.
Ef 3:10-11

Paulus understreker minst to av Guds evige forsett i disse to versene:

1) Frelsesplanen som gjelder alle folk, er fullført i Kristus
Dette er noe de troende stort sett husker og godtar som en sannhet. Den neste får ofte mindre oppmerksomhet, men det er Guds evige forsett at:

2) Visdommen (mysteriet) i frelsesplanen kunngjøres gjennom kirken* for åndskreftene i himmelrommet.

Det er interessant at Paulus fokuserer på kirken. Han kunne ha valgt ”de hellige”, ”Guds familie”, ”de utvalgte”, ”det hellige templet”, ”Kristi kropp” eller et av de andre begrepene han bruker på de troende, men han velger altså den institusjonelle betegnelsen på menigheten. Jeg tror det er for å slå fast at åndskamp ikke er noe man skal stå i alene. Menigheten er viktig! I et samfunn der åndskreftene blir stadig mer synlige er menigheten – og menighetens oppgave på dette området – viktigere enn noen gang. Trist med alle ”kristensolistene” (de menighetsløse troende) som er blitt altfor vanlig i dag.

Dagens ’manna’:
Menigheten har oppgaver som ikke kan erstattes av noen eller noe annet.

___________________________
* Gresk - ekklesia

Selvbilde

Noen tror at negative sider må fornektes dersom man skal opprettholde et positivt selvbilde. Jeg tror det er motsatt. Paulus hadde ikke et negativt selvbilde – men det var realistisk og sant. Dagens vers begynner slik:

Jeg som er den minste av de hellige….
Ef 3:8-9

Hvilke ”hellige” han tenker på her kommer ikke til uttrykk. Det kan være de hellige generelt. Paulus ville ikke ha problemer med å plassere seg selv nederst der også – et annet sted skriver han at han er den største av alle syndere (1 Tim 1:15), men det er mer sannsynlig at han sikter til at han er den minste av apostlene denne gang (1 Kor 15:9). Det er bevisstheten om fortida som gjør at han plasserer seg som han gjør.

Men det er bare en liten del av det store ”selv”bildet. For Paulus har opplevd frelsen, og kall til oppdrag, og det begeistrer ham at han som er den minste av de hellige…
… har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. Tenk hva den vissheten gjør med ”selvbildet”!

Dagens ’manna’:

Når de negative sannhetene i og om livet mitt dukker opp, kan jeg tenke på hva Gud har kalt meg til.

___________________________________
Se også "Minstemann"

Nådegave

Begrepet kan få temperaturen til å stige når troende samtaler om dette. Den enkle grunn er at nådegave rommer mer enn én ”gave”. For noen er nådegaver begrenset til Åndens gaver, men selv om jeg gjør en slik begrensning, hvor mange gaver er det da snakk om? Og - skal det lages et skille mellom nådegaver og tjenestegaver?

I tillegg brukes begrepet i norske oversettelser i en videre betydning, og jeg tror dagens vers hører med til denne kategorien:

Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.
Ef 3:7

Bibelselskapets drøye 80 år gamle oversettelse er kanskje vanskeligere å forstå, men viser tydeligere hvordan begrepet i denne sammenheng er brukt på grunnspråket. Paulus skriver at han er evangeliets tjener som: ”jeg er blitt efter den Guds nådes gave som er mig gitt ved virksomheten av hans makt.”

Jeg tror ikke Paulus her sikter til en spesiell ”karismata” (nådegave) gitt ved Ånden, men at det er "Guds nådes gave" som gjør at han er evangeliets tjener. 

Er det da snakk om en tjenestegave? Neppe – alle tjenestegavene vil falle inn under det å være evangeliets tjener. Jeg tror Paulus ganske enkelt sikter til at det er nåden som gaven. Det vil være 100% i tråd med et tidligere utsagn i brevet: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Ef 2:8

Er det i det hele tatt viktig å rydde opp i begrepene?

Nei – fordi en troende som er ydmyk overfor det faktum at vi ser stykkevis, vil stille seg til Åndens disposisjon med alle de gaver han selv har, og være åpen for hva Ånden vil formidle av sine gaver gjennom ham. Når det skjer spiller det ingen rolle om det er orden i begrepene

Ja – fordi ryddighet i begreper vil holde meg bevisst om at jeg har behov for å trenge stadig dypere inn i Guds mysterium.

Dagens ’manna’ bekrefter at nåden i seg selv er en ufattelig gave – det er den som får Paulus til å utbryte:

Gud være takk for sin usigelige gave!
2 Kor 9:15

Når ble det ”annonsert”?

Paulus kommer med en ganske sterkt utsagn i forbindelse med det mysterium han har fått åpenbart:

”Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter”
Ef 3:5

Det er påstanden ”Det var ikke gjort kjent …tidligere” som jeg mener er sterk. Innebærer det at en sannhet (et mysterium) ikke er gjort kjent dersom ingen har fått den åpenbart?

Sannsynligvis ikke!

At Gud ikke bare er Israels Gud er en sannhet som gikk gradvis opp for det jødiske folk. Gjennom Amos talte Gud slik: ”For meg, israelitter, er dere som kusjittene, sier Herren. Jeg førte Israel opp fra Egypt, men også filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir” (Amos 9:7). Det som sannsynligvis ingen så før Paulus og hans samtidige, var at hedninger og jøder skulle bli ”ett folk” i Kristus. At alle er like for Gud kan være utfordrende i seg selv, men at vi er ”ett” og hva det innebærer sprenger grensene for menneskelig fatteevne.

Men at noe ikke kan gripes med menneskenes sviktende dømmekraft er ikke ensbetydende med at det ikke er ”annonsert”.

Når Den hellige ånd åpenbarer en sannhet er det som om jeg aldri har ”hørt” det før – og på en måte er det også sant: Troens øre hadde aldri hørt det før.

Dagens 'manna':

Jeg må vite hvilket øre jeg lytter med

Jeg har ikke badet i år

…men jeg har blitt våt mange ganger. Den opplevelsen deler jeg vel med de fleste som har oppholdt seg i Skandinavia. Selv om jeg ikke har badet, kjenner jeg meg trygg på at jeg fortsatt kan svømme. Pappa var veldig opptatt av at jeg og mine søsken måtte lære å svømme, men det tok mange timer med både tørr og våt trening før jeg knakk koden. Jeg forstår fortsatt ikke hva som er koden og hvorfor jeg nå svømmer på vannet i stedet for under. Men jeg har en innsikt i noe som for stadig flere i den oppvoksende slekt dessverre fortoner seg som et mysterium. 

Da jeg oppdaget at jeg kunne svømme, var det som en åpenbaring. Ordet ”åpenbaring” kan skape distanse dersom det gis inntrykk at at det er noe ”spesielt religiøse” mennesker får, men dersom du f. eks. kan svømme, gå, lese, sykle osv har du fått innsikt i et ”mysterium”. Du kan ikke nødvendigvis forklare hva det er som gjør at du kan disse tingene. Likevel vet du at du kan. Slik blir det også med de åpenbaringene som hører med til det åndelige livet:

I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg.
Ef 3:3

Det er Paulus som uttrykker seg på denne måten. ”Mysteriet” som han refererer til her, kommer jeg tilbake til i morgen, men det er noe som de fleste i dag vil framholde som en grunnleggende sannhet. Selv om også den sannheten er under stadige angrep.

Det utfordrende med åpenbaring av mysterier er at jo mer jeg opplever å få innsikt i, dess mer innser jeg hvor lite jeg faktisk har ”badet”.

Dagens ’manna’:

Jeg lengter etter å ”bade” mer.

'On bended knees'

With the exception of one week without internet access in August 2010, I have blogged daily reflections in my mother tongue since 1st of April 2009. Due to feedback received, I know that some without any knowledge of Norwegian occasionally use google-translator and get a glimpse of what I try to communicate - but even "google" has its limitations :-)

It was therefore a great and pleasant surprise this morning to discover that Sven Ljungholm (Swedish is fairly close to Norwegian) had translated yesterday’s entry, and posted it on THE COMMISSION

You can read “On bended knees” there!

Greetings from Norway on a day with mixed feelings:
It is Remembrance-day after last year’s terror-attack and in a few hours time we will welcome close to 200 joyful youngsters for a five days children-festival here at Jeløy. It is all about life!

Bevisst sin oppgave

- Er det klart hva som er dine oppgaver?
- Ser du din rolle i organisasjonen / virksomheten?

Spørsmålene er hentet fra ”Sjekkliste for medarbeidersamtalen” som vi bruker i Frelsesarmeen. De er to blant mange. Og – det er ikke bare i arbeidslivet at spørsmålene er viktige.

Noe av det som fascinerer med å lese Paulus, er hans bevissthet om kall, oppgave og rolle. Mye av det han beskriver som ”hans”, er noe som er generelt for alle mennesker, men det blir ikke ”mitt” før jeg har mottatt det som mitt og våger å kalle det for ”mitt” eller ”min”.

I dag skriver han:

Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.
Ef 3:2

Forvalteroppgaven er noe Gud har gitt til alle mennesker. Vi skal forvalte natur, vårt fellesskap, vår fysiske, mentale og åndelige helse. Da jeg ble Guds barn, ble jeg også forvalter av den åndelige innsikt dette ga meg. Det er dette siste Paulus refererer til i denne sammenheng. Han har sett noe. Gud har åpenbart et mysterium for ham, og han tar forvalterskapet alvorlig*. Brevet er et resultat av at han er bevisst sin oppgave. Han har allerede delt noe – kanskje det også er inkludert i ”derfor bøyer jeg mine knær”(?) og han har mer på hjertet. Jeg gleder meg til å følge ham enda noen uker på reisen gjennom Efeserbrevet.

Dagens ’manna’:

Hvordan forvalter jeg alt Gud har gitt meg?

__________________________________
* Se hva han skriver om ”Krav til forvalterskap”

På bøyde knær

For oss som er knyttet til Frelsesarmeen, vil overskriften umiddelbart gi assosiasjon til territoriets visjon om en ”levende armé”. Visjonen har fem elementer, og et av dem er at en levende armé, er en armé på bøyde knær.

Det var vanlig for de første kristne å knele (jfr Apg 21:5) og for Paulus hang det å bøye knær sammen med en anerkjennelse av Jesus som Herre (Fil 2:10-11). Og i Efeserbrevet nevner han det som en naturlig del av sitt eget bønneliv:

Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.
Ef 3:1

Igjen bruker han ”derfor”. Det er sannsynlig at ”derfor” her peker tilbake til hans undervisning om at hedningene i Kristus er kommet nær og at de sammen med jødene har fått del i løftene. Fortsettelsen av verset er en form for bekreftelse på det. Saulus hadde forspilt mye av sitt liv i motstand mot Kristus. Den frelste, nye skapningen Paulus, var opptatt av at ingenting som skjedde i og gjennom hans liv nå måtte være forgjeves. Selv om han sang lovsanger, kan det nok ha vært tunge stunder da han satt fengslet. 

Det er sannsynlig at ”Jesu Kristi fange” henviser til bokstavelig fengsling, og det var faktisk ”hedningenes skyld” at han, jøden Paulus, satt fengslet. Men kanskje det var det som satte alt i perspektiv? Kanskje det var akkurat dette vanskelige som gjorde at han hadde fått en innsikt i et mysterium? Derfor bøyde han sine knær i ydmykhet og takknemlighet uavhengig av omstendighetene.
 

Dagens ’manna’

Når jeg ikke vet ’hvorfor’, kan det å bøye mine knær i ydmykhet, gi meg et ’derfor’.

Bygningen

Dette er et nesten fem år gammelt bilde. Det er fra et av de siste arrangementene vi var med om i Moldova før vi dro hjem til Norge høsten 2007. Ca 20 måneder tidligere hadde vi kjøpt en eiendom i Cahul. Det var et beboelseshus med garasje. Soldatene gjorde raskt garasjen om til et rom for prosjekter og møter. Men behovet for mer plass til virksomheten var stort, og nå skulle drømmen bli virkelighet. Bildet er tatt under bønnen etter grunnsteinsnedleggelsen. 

”Grunnsteinen” er den lille firkanta, brune ”eska” som vises på bildet. Den inneholdt et Nytestamente, FAs trosartikler, et lite FA-flagg, et lite moldovsk flagg og et norsk ”kransekake-flagg” på en lapp med navnet til sponsoren. Jeg snakket litt om innholdet og hvorfor vi hadde valgt dette innholdet.

 

Også ved denne anledningen – som gjennom hele den forutgående prosessen, fokusert jeg på hva som er det egentlige ”Gudshuset”:

Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Ef 2:21-22

Dagens ’manna’:

Akkurat der hvor jeg og du blir ”vi” i Kristus er det virkelige Guds tempel.

Byggesteinene

Jeg er endelig kommet skikkelig i gang med oversettelsen av den nye håndboka i troslære. Den skal være ferdig til jubileumskongressen neste år. Den første artikkelen tar for seg Bibelen som den primære åpenbaringskilde for tro og liv. Det som er interessant med den nye utgaven, er at den også tar med grundig drøfting sekundære åpenbaringskilder og autoriteter. Det er ikke så ulikt dagens vers:

Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
Ef 2:20

Paulus ønsker ikke at det skal være tvil om hva som er viktigst i grunnvollen. Det er hjørnesteinen - den primære åpenbaringskilde og autoritet, men det eliminerer ikke den funksjon som de sekundære kildene innehar eller har hatt. Apostler og profeter hadde og har fortsatt en viktig rolle i Guds rike. Resten av byggverket, det som Peter kaller de levende steinene (1 Pet 2:5), er jeg en del av. Jeg hviler på grunnvollen og støttes av ”steinene” som står nær meg i byggverket.

Dagens ’manna’:

Hjørnesteinen er viktigst, men hver eneste stein er viktig for byggverket.

______________________
Se også:
Sinnasnekker’n

”Guds stat”

Det er mulig at det var Augustin som først brukte begrepet for 1600 år siden da han skrev boka ”Om Guds stat”. Den har gitt grobunn for mange tanker og forordninger ned gjennom tidene, bl.a. statskirkeordningen. Men det er sannsynligvis Calvins organisering av Genève som gudsstat i 1541 som er det tydeligste eksemplet på hvilke politiske konsekvenser som kan komme fra en slik tanke.

Når jeg trekker inn begrepet i dagens refleksjon, er det uten tanke på politikk, men fordi det i Guds rike ikke bare handler om barnekår = familierelasjon, men også borgerrett:

Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.
Ef 2:19

Paulus var romersk borger og vi vet at han brukte de rettighetene det innebar flere ganger i løpet av sitt liv (se f. eks. Apg 16:37). Fra dagens pluralistiske samfunn er vi kjent med at familiebånd ikke automatisk gir borgerrettigheter. Kanskje det var for å få med borgerrettighetsaspektet at Paulus brukte begge begrepene for å beskrive min stilling i Guds ”stat”? Da er det viktig å huske at hans stat/rike ikke er av denne verden (Joh 18:36). 
Og kanskje den viktigste ”rettigheten” å tenke på i dag også finnes i dette verset, nemlig påminnelsen om at jeg er ”de helliges medborger”.

Dagens ’manna’:

Hellighet er en borgerrettighet gitt av nåde og mottatt ved nåde!

___________________________________________
Relaterte refleksjoner:

Oppholdstillatelse og statsborgerskap

Guds UDI

Der vi er vi

"I det daglege gjev språk makt ved at nokon definerer situasjonar, markerer tilknyting eller avstand, gruppefellesskap eller sosialt overtak. Dette kan gjerast ut frå ein målretta og medviten strategi, eller utan at den som utøver makta, tenkjer over kva som skjer". 

Sitatet er hentet fra stortingsmelding 35 (2007-08): Mål og meining - Ein heilskapleg i norsk språkpolitikk, og det er en god formulering.
 

Det kan virke underlig å ta med et slikt sitat i en refleksjon knyttet til et bibelvers, men det berører definitivt tematikken i siste del av kapittel 2 i Efeserbrevet. Å bruke ”vi og dere” er et typisk eksempel på makt fordi det markerer gruppefellesskap. Derfor er det godt at det slås fast:

Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd
Ef 2:18

Jeg kan ikke gjøre noe med min etniske bakgrunn, men jeg kan gjøre noe med mine holdninger. Når Guds mål er å sammenfatte alt i Kristus, tror jeg ikke han vil mangfoldet til livs. Snarere tvert imot. Fordi han kom med fred, rev ned muren og tilintetgjorde fiendskapet, gir det rom for å være den jeg er jeg. Jeg er unik og har min personlige egenart som aldri kan bli din, på samme måte som din unike egenart ikke kan bli min. Likevel er det et under at jeg og du, vi og dere, gjennom ham har adgang til Far i én og samme Ånd. Det er der ”vi” blir det grenseløse, inkluderende ”vi”.

Dagens ’manna’:

I Kristus er det et mangfoldig ”vi”

Distanse og nærhet

… kan handle om mange ting. Det kan dreie seg om fysiske avstander (geografi), kultur, sosiale/etniske relasjoner, emosjonelle eller religiøse forhold. Jeg tror det er viktig å ha dette i tankene når jeg leser:

Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.
Ef 2:17

Det har vært spekulert i ”hvor” Jesus var fra han ble voksen til han begynte sin gjerning som 30-åring. Det finnes en rekke konspirasjonsteorier blant annet om reiser i Asia. Jeg ble for øvrig litt overrasket da jeg kjent med Dan Browns ”Da Vinci-koden”. Det var ingen teorier som ikke liknet på det jeg hadde hørt/lest før.

Men når Paulus skriver at Jesus ”forkynte for dere som var langt borte”, var det mulig innenfor en relativt begrenset geografisk radius. Jesus ble født i ”tidens fylde” (Gal 4:4). Judea var en romersk provins og Jerusalem var en religiøs hovedstad og et valfartssted for alle jødene som fremdeles levde i diasporaen. Det betyr at de romerske garnisonene hadde soldater fra mange forskjellige land, og det er heller ikke usannsynlig at diasporajødene hadde med seg tjenestefolk fra sine respektive hjemsteder. Beretningen fra den første pinsedagen gir et tydelig vitnesbyrd om sammensetningen av folkemassen ved den begivenheten*.

Utfordringen er ikke hvor bokstavelig jeg skal tolke distanse/nærhet, men at jeg gjør som Jesus, og forkynner både for dem som er nær og langt borte der hvor jeg befinner meg.

Dagens ’manna’:

Jeg vil forkynne det gode budskapet om fred!

_______________________________________
* Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere
Apg 2: 9-11

Kroppen

Sommeren er kroppens årstid. Påminnelsene kommer rett etter jul: ”Gjør deg klar for badesesongen!” med tydelig henvisning til hva som er idealet. 

Kroppsfikseringen er sterk, og selv om mange av oss er vokst opp med Ivar Medaas som minnet om at det er viktig å ”Vær glad i den nasen du har!”, er det fort å bli revet med av hysteriet.

Men kroppsfikseringen er ikke mindre i Efeserbrevet. For Paulus er dette det mest sentrale bildet på menigheten:

I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.
Ef 2:16

Her siktes det sannsynligvis til Jesu fysiske kropp*. Det var på korset fiendskapet ble utryddet og forsoningen skjedde. Det er likevel spennende å legge merke til preposisjonsbruken. Det er ”i” og ikke ”med” kroppen at dette skjer. Derfor peker det også fram på at det er ”i” denne kroppen at mennesker blir forsont med hverandre.

I boka ”Bevare meg vel!” brukte jeg bildet med den uheldige snekkeren som treffer tommelen sin i stedet hodet på spikeren. Den foruretta tommelen forsøker ikke å hevne seg på hånda som slo. De tilhører én og samme kropp.

Dagens ’manna’:

Jesus har bare én kropp

Tar også med siste vers på en sang jeg skrev i 2007:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!

____________________________________________
* Grunnspråket bruker sarx (kjøtt/kropp) her, mens soma (kropp) er mest vanlig når det henvises ”de troendes kropp”.

”Muren”

Ordet vekker assosiasjoner til den kalde krigen. Illustrasjonen har en spennende tagging:
 
”Wir sind das Volk” er rettet til ”Wir sind ein Volk”. Det første ”Vi er folket” er ekskluderende, mens ”Vi er et folk” er inkluderende. 

Det som ekskluderer skaper fiendskap og ufred. Veien er kort til dagens vers:

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.
Ef 2:14-15

Loven var primært jødenes lov og var ekskluderende. De var ”folket”, Guds utvalgte, men i Kristus blir vi ett og ”et folk”, men forhåpentlig ikke ”folket”. Det er et tankekors at et relativt nytt parti kaller seg for ”Kristenfolket” – hva med alle dem som deler deres tro, men ikke deres politikk? Det viser litt om makt i språk. I Kristus ønsker Gud å inkludere alle. Kun det fører til virkelig fred.

Dagens ’manna’:
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Matt 5:9 *

________________________________________________
* Se: Logikk

Guds familie

Jeg har skrevet en del innlegg der ”slekt” har vært tema*. Familie og slekt er viktig – både fysisk og åndelig, og i dag er det forholdet mellom jøder og hedninger som er utgangspunktet.
Paulus minner meg på at jeg har vært ”utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden” – men så kommer det fantastiske:

Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
Ef 2:11-13

Bibelselskapet har satt følgende overskrift på avsnittet: ”Kristus forener hedninger og jøder”, og – jeg ser:

* at jeg i Kristus har fått del både i borgerretten, paktene, løftet, håpet og et personlig forhold til Gud.
* at det før Kristus var slik at disse løftene var knyttet spesielt til det jødiske folk.
* at fordi det dreier seg om en ny pakt er det Kristi blod som gjør dette mulig.
* at det er et spesielt slektskap mellom jøder og kristne.

Det som er vanskelig og som dette avsnittet ikke gir konkret svar på, er om jødene som ikke tar imot Jesus som Messias fremdeles er inkludert i ”borgerretten, paktene osv.”, eller om de gjennom å forkaste ham stenger seg selv ute fra det som engang var deres ”rett”. At jeg i Kristus er forent med messianske jøder, er en selvfølge på samme måte som jeg i ham er forent med hinduer, buddhister og muslimer som har akseptert Jesus som Frelser og Herre.

Ved lesning av de andre paulinske brevene (og særlig Rom 9 – 11) er den mest sannsynlige konklusjon at Paulus også mente at hans folk ikke kom utenom Kristus, men at de samtidig har en helt spesiell plass i Guds hjerte og plan: På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. (Rom 11:28).

Derfor har jeg altså et spesielt forhold også til de jødene som ikke har tatt imot Yeshua som Messias. De utgjør en viktig del av frelseshistorien som utgjør mitt åndelige slektstre.

Dagens ’manna’:

Jeg er stolt av familien min!

_________________________________________________
* Se f. eks.:
Slekt
Fra slekt til slekt
Det er fler’ der ’o kommer fra

”Gudfeldighet”

Det er mange år siden jeg hørte ordet første gang. Jeg har også mange ganger hørt spørsmålet: Er det Gud eller er det en tilfeldighet? 

Der hvor et mennesket i Kristus ser Gud, ser det naturlige mennesket en tilfeldighet. 

Tenk om det er min holdning som avgjør om det er Gud som tar kontroll over tilfeldighetene som kommer i min veg?

Jeg har allerede oppholdt meg i Ef 2:10 et par dager. Det er tettpakket av åndelige sannheter. Derfor blir det også dagens vers:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10 

Noen stresser med å finne de ferdiglagte gjerningene – Guds vilje for dagen i dag. Jeg vet at det er slik fordi jeg har gjort det selv, men det er den gamle skapningen som vandrer med skuldrene hevet og leter fordi han bare er i stand til å se tilfeldige trivialiteter. Dersom jeg er en ny skapning i Kristus, blir gjerningene jeg vandrer i til Guds ferdiglagte gjerninger. Dagens møte med et menneske, planlagt eller tilsynelatende tilfeldig, kan bli en ”Gudfeldighet”. Det er fordi Gud er evig. Det betyr at han både er bak meg og foran meg på min vandring. Han ser min innstilling og lar dagens gjerninger bli hans ferdiglagte. Jeg tror det er så enkelt at det derfor blir nesten umulig å gripe med tanken. Men for troen er alt mulig!

Kanskje det var det den kjente islandske prest og skald Hallgrímur Pétursson* hadde fanget da han skrev den morgenbønnen som alle islendinger kan og som var den første bønnen jeg lærte da jeg kom dit for 30 år siden:
Dagens ’manna’:

Nú er ég klæddur og kominn á ról,
Kristur Jesús veri mitt skjól,
í guðsóttanum gef þú mér
að ganga í dag svo líki þér.

Og i min, litt frie, oversettelse:

Nå er jeg kledd til en dag på nytt.
Jesus Kristus, mitt liv beskytt!
I Gudsfrykt hjelp du meg til
Å vandre i dag slik som du vil!

_______________________________________
* Hallgrímur Pétursson (1614-1674) er sannsynligvis mest kjent for sine 50 pasjonssalmer, en for hver dag i fastetiden og inn i påsken. Den enkelte salme er en perle og til sammen utgjør syklusen en av litteraturhistoriens skatter – men den er også full av evangelisk sannhet og innsikt – skapt av en mann som selv kjempet med lidelse ettersom han var blitt rammet av spedalskhet da han skrev verket. Her kan du prøve deg på islandsk: Passíusálmar

Eksamensspørsmålet

Et av spørsmålene kadettene fikk til vårens Bibeleksamen var en referanse til Jakobs: ”Troen er død uten gjerninger” (Jak 2:17) og hvordan dette kan kombineres med det paulinske fundament: ”Rettferdiggjort ved tro alene” (Rom 1:17). Kadettene kom seg ”helskinnet” gjennom det spørsmålet og konkluderte med at gjerningene kommer som en konsekvens av troen og frelsen – og ikke motsatt. 

Så vidt jeg husker i farten, var det ingen som siterte dagens paulinske vers, men de ble ikke ”trukket” av den grunn, men verset understreker konklusjonen:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10

Hensikten med gjenskapelsen er gjenopprettelse av tilstanden i Paradis. Guds godhet formidles gjennom hans barn. Godhet skaper håp, bringer himmelen nær og ”driver til omvendelse”*. Slik føres Guds frelsesplan nærmere sitt endelige mål. 

Jeg glemmer aldri en morgensamling med presten Bjørn Siem på Jeløy for drøye 20 år siden. Han snakket om å være gode med hverandre og avsluttet med det som jeg gjør til:

Dagens 'manna':

Gud, dersom du fortsatt gjør under, gjør oss snille!

_______________________________________
* Rom 2:4 Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Rekreasjon

Sommeren er rekreasjonstid. Jeg tipper at ordet ”rekreasjon” hos de aller fleste vil havne i kategorien for gode, varme og positive ord. Havner det der hvis jeg også skriver det på ”norsk”? Gjenskapelse?

Tro om ikke det kan virke truende? Veien er ikke lang til gjenfødelse, og der har jeg møtt motstand til og med hos bekjennende kristne.

Gjenskapelse innebærer at det skjer noe nytt med en som er skapt fra før. Det er neppe den biologiske skapelse Paulus sikter til når han skriver:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10

Den skapning jeg er ”i” Kristus, er Guds verk. Da jeg skaptes gjennom forplantning og ni måneders svangerskap, var det også Guds verk. Men det var en skapelse i bildet til den falne Adam*. I Kristus skjer underet at jeg gjenskapes i Guds eget bilde. Selv om det fysisk skjer forandringer gjennom hele livet med celler som dør og nye celler som skapes, har jeg ikke hørt at noen trakk i tvil at jeg var et fullverdig menneske da jeg kom til verden. På samme måte skjer det en pågående forvandling også av mennesket i Kristus. Gudsbildet er fra det øyeblikk jeg tok imot hans verk fullkomment gjenskapt i Gudsrelasjonen – og for hver gammel celle som dør og erstattes av hans nye, må det føre til konsekvenser også for menneskerelasjonen. Mer følger!

Dagens ’manna’:
Sommeren gir tid for rekreasjon – for gjenskapelse!

__________________________________________________
* 1 Mos 5:3 Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde

Selvgjort er velgjort?

Jeg har stykket opp sommerferien min. Har tatt ut ei uke, men de to andre jeg tar i sommer, spres med et par fridager per uke. Og da er jeg hjemme. For meg er det Brødsjø. Riktignok har jeg tjenestebolig, men Frelsesarmeen har aldri gitt meg anledning til å ”gro fast”. Til høsten flytter vi igjen – kanskje rekker vi å bo ett år på Jeløya?

Men tilbake til Brødsjø. For meg er det total avkobling å snekre. Det er så deilig å skape noe, og det mangler aldri på prosjekter på den gamle skolen. At selvgjort er velgjort er ikke alltid tilfelle, men når det er selvgjort blir det i hvert fall slik jeg vil ha det. I fjor satt jeg opp ei utetrapp på et større prosjekt, og i år skulle jeg sette opp en tilsvarende på motsatt side. Jeg kjøpte ferdige trappevanger på Bauhaus slik jeg gjorde i fjor, og alt forarbeidet hadde tatt utgangspunkt i varene fra i fjor. Trinnhøyden på vangene i fjor var 16,5 cm, og jeg hadde lagt til rette for 114,5 cm til de syv trinnene. Litt ergerlig å oppdage at vangene som selges i år har en trinnhøyde på 17 cm – og jeg som kjøpte ferdige vanger for å spare litt tid….

Når det gjelder frelsen, er det Gud som vet best hvordan han vil ha det. Da forkludrer jeg det hele dersom jeg bidrar med mine produkter og mål. Trappa når faktisk ikke opp! Da er det godt å vite at

Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.
Ef 2:9

Gavepakke

Jeg har vært på en del møter opp gjennom årene hvor det har blitt oppfordret til å komme med et favorittvers fra Bibelen. Noen vers går igjen, og dagens vers er et av dem:

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Ef 2:8

Det som dette verset har til felles med de andre mest siterte versene, er at det på en enkel måte beskriver en åndelig sannhet som mange umiddelbart kan identifisere seg med. 

Når jeg velger å kalle det for en gavepakke, er det fordi både nåden, frelsen og troen er en del av pakken. For noen kan det være litt av et verk å akseptere en slik gave. Får man derimot smaken på Guds raushet, vekkes nysgjerrigheten på om det er enda mer å få. Litt leit hvis Gud når kvelden kommer sier: ”Jostein, fikk du ikke pakken jeg sendte deg i dag?”

Dagens ’manna’:

Gud er giveren, jeg er mottakeren.

Fugleperspektiv

Det skilles normalt mellom fugleperspektiv, froskeperspektiv og normalperspektiv. Det er relativt selvforklarende hva det enkelte perspektivet betyr. For et halvt år siden kalte jeg det å se noe ovenfra for engleperspektiv, og i dag handler det også om å klare å se ”det normale” ovenfra. 
Johannes-evangeliet er et eksempel på et slikt perspektiv, og det er derfor ørnen er blitt det evangeliets symbol*. Jeg tror at fugleperspektivet er en forutsetning for å se det samme som Paulus ser:

Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus
Ef 2:7

I 2 Kor 11:16-33 har Paulus ei lang liste over lidelser han har måttet gjennomgå som kristen. Likevel ser han hvor overstrømmende god og rik på nåde Gud er. Det er bare mulig fordi han vet hvor han ”sitter”. Derfra ser han alt i fugleperspektiv – eller kanskje det er Gudsperspektiv i disse Gudspartikkeltider?

Dagens ’manna’

Jeg ønsker å se livet fra min åndelige sitteplass.

___________________________________
* Evangelist-symbolene er ikke tatt helt utav løse lufta. De er hentet fra Åp 4:7 som igjen har paralleller i Esek 1.

Jeg har vært der

Under andre verdenskrig tegnet allierte soldater graffitien ”Kilroy was here” overalt hvor de kom. Ikke rart at nordiske studenter valgte dette navnet da de i 1946 etablerte sitt eget reisebyrå.

Min farmor (bildet) var bare 50 da Herren hentet henne hjem et par år før jeg ble født. Det fortelles at da det gikk mot slutten, var hun stø i sin tro på Gud og himmelen, for, som hun bekjente: ”Jeg har vært der før!”. Bekjennelsen refererte til en opplevelse hun hadde på et møte noen år tidligere. Under et vitnemøte reiste hun seg og opplevde å se like inn i himmelen. De tilstedeværende så at det skjedde noe med henne, og begynte å rope navnet hennes, og Beathe ble ”kalt tilbake” til denne verden i enda noen år.

Jeg har også vært der, eller rettere sagt: Jeg er der allerede, fordi Jesus er der:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6

Dette hører til den sentrale nervetråden i Efeserbrevet: ”Gjort er gjort”. Wathman Nee skriver at det er så viktig at vi lærer å sitte før vi kan lære å gå og stå. Jeg har alltid vært enig med ham også, men ser det nok som enda mer viktig i dag, enn da jeg leste boka hans for 40 år siden.

Nå jobber jeg også i et reisebyrå. Jeg vil gjerne at mennesker skal besøke de viktige stedene på sin åndelige reise og at de skal føle seg hjemme der hvor Jesus er. Det inkluderer himmelen allerede nå!

Dagens ’manna’

Jeg vet hvor jeg sitter!

Hva kom først?

Kjærligheten eller barmhjertigheten?

Det er sannsynligvis ikke viktig, men det er interessant at enkelte oversettelser velger en annen setningsoppbygning av Ef 2:4-5 enn den vi har på norsk. 

Gårsdagens setning ”Men Gud er rik på barmhjertighet” er en konklusjon som avsluttes med punktum. Fortsettelsen er like tydelig:

Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.
Ef 2:5

Den engelske oversettelsen jeg har brukt mest de siste ti årene (NIV) sier det slik:

Men på grunn av sin store kjærlighet til oss, gjorde Gud, som er rik på barmhjertighet, oss levende med Kristus da vi var døde i våre overtredelser – det er av nåde dere har blitt frelst.*

Disse oversetterne har valgt å la kjærligheten komme først. I Guds perspektiv er det uvesentlig fordi Han er evig. I min oppfatning betyr "evig" at ”Gud er” som igjen betyr at i Ham er det ikke noe som kommer først eller sist. Han er alfa og omega.

I et menneskelig perspektiv er det derimot av betydning. Så lenge vi lever i denne verden er vi bundet av tiden, og da vil ting skje langs en tidshorisont.

 Når Gud har kalt meg til å være med i Frelsesarmeens oppdrag, har barmhjertigheten et sterkt fokus. Men – og dette er et ’men’ med sterk kontrast, jeg er bekymret dersom barmhjertigheten kommer før kjærligheten. Da kan vi fort bli ”lydende malm og klingende bjeller” eller ”feiende hornmusikk og klingende tamburiner”.

Dagens ’manna’

Mine barmhjertighet må være drevet av en oppriktig kjærlighet til mennesker.

_______________________________________________
* But because of his great love for us, God, who is rich in mercy, made us alive with Christ even when we were dead in transgressions - it is by grace you have been saved.

Men…

Jeg begynte 2012 med overskriften "Men nå" og fokuserte på at de to små ordene former en kontrast til noe som har vært. I dag signaliserer ”men” også en kontrast. Denne gang til at vi lot oss påvirke og lede av de kreftene som jeg har skrevet om de siste dagene*:

Men Gud er rik på barmhjertighet.
Ef 2:4a

Barmhjertighet og nåde brukes ofte om hverandre. Det skjer ikke bare på norsk, men på flere av de språkene jeg kjenner. For moro skyld ba jeg google-translatøren å oversette det russiske ordet for nåde (blagadath) og barmhjertighet (milasth) – og som illustrasjonen viser ble det oversatt ”nåde nåde”. Men er det noen forskjell?

Jeg ser på den nådige Gud som juristen og den barmhjertige Gud som diakonen. For et menneske som har latt seg påvirke av de ødeleggende kreftene trenges både juristen og diakonen – og Gud favner dem begge.

Dagens ’manna’

Å ha Gud som jurist og diakon betyr nåde og barmhjertighet.

_____________________________________________
* Se bl.a.: Påvirkning og Egne ”krefter”

Egne "krefter"

Det er veldig viktig at det som påvirker meg ikke begrenses til eksterne krefter. Gud valgte å skape mennesket med en fri vilje. Han som kan få "steinene" til å rope, har ikke problemer med å få Jo"stein" til å rope også, men han overlater til meg å avgjøre om det er det jeg vil gjøre. 

Dersom jeg utelukkende var en brikke i et tilfeldig spill mellom onde og gode eksterne krefter, ville jeg gå fra å være menneske til marionett. Derfor er jeg glad for at Paulus minner meg om at det også finnes interne krefter som påvirker meg:

Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
Ef 2:3

Jeg påvirkes altså av

1 Fysiske lyster/behov
2 Egne tanker
3 Eget temperament

Jeg er ansvarlig for hva jeg gjør med de interne påvirkningsfaktorene. Det er mulig å legge til rette for gode vaner i forhold til mat, fysisk aktivitet og et sunt seksualliv.

Videre har jeg stor innflytelse på hva jeg velger å fore tankene med. Ved Guds hjelp kan jeg velge å "rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.... og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus" (2 Kor 10:4b-5).

Sist, men ikke minst, kan jeg legge til rette for at "sinnet fornyes" slik at jeg forvandles og  "kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne." (Rom 12:2)

Å se bort fra at jeg står i en åndskamp, er i best fall naivt. Å bruke åndskampen som unnskyldning for å ikke gjøre noe med det som er mitt ansvar, er å kjøre syndefallet i reprise.

Dagens 'manna':

Jeg vil ta det ansvaret som er mitt!