Den nest vakreste?

Det kan være farlig å lage ”topp ti” liste av bønner, og jeg skal avstå fra det. Men dersom ”Herrens bønn” er den vakreste, er kanskje bønnen som avslutter kapittel 3 i Efeserbrevet den nest vakreste?

Det er i hvert fall en flott og innholdsrik bønn. Jeg bruker den ofte – f. eks. på husbesøk. I dag gjengir jeg bønnen i sin helhet, men vil de neste dagene ta for meg de enkelte ledd. I dag ber jeg den for meg selv og for deg som leser bloggen min:

Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter!
Ef 3:14-21

Og illustrasjonsbildet er av ei lita jenta som helhjertet ber i korpset i Bucharest.

Dagens 'manna':

Dersom jeg ber "Ham være ære!" er jeg da villig til å ære ham slik han æret meg ? (se gårsdagens refleksjon)