I refleksjonen ”Det viktige navnet” fokuserer jeg på sammenhengen mellom navn og identitet. Akkurat det er viktig når jeg i dag skal se på første ledd i oppsummeringsbønnen etter undervisningen i det tre første kapitlene av Efeserbrevet.
Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Ef 3:14-15
På hvilken måte har Gud gitt navn til alt som kalles far?
Jeg tror svaret er enkelt: Ved å fylle farsnavnet med identitet. Paulus ble kjent med Gud som Far gjennom sitt møte med Jesus. De som har problemer med å tenke på Gud som far, tar gjerne med seg erfaringen av en dårlig far inn i Gudsrelasjonen. Egentlig skulle det vært motsatt. Det er Guds identitet og karakter som definerer hvem som kan bære det navnet i himmel og på jord. Jeg tolker ikke det slik at menn må være guddommelige for å kunne kalles fedre, men de må identifisere seg med og etterstrebe de verdiene Gud står for: Omsorg, kjærlighet, tydelighet, rettferdighet – til og med det å kunne angre en avgjørelse og innrømme det.
Dagens ’manna’:
Jeg tror svaret er enkelt: Ved å fylle farsnavnet med identitet. Paulus ble kjent med Gud som Far gjennom sitt møte med Jesus. De som har problemer med å tenke på Gud som far, tar gjerne med seg erfaringen av en dårlig far inn i Gudsrelasjonen. Egentlig skulle det vært motsatt. Det er Guds identitet og karakter som definerer hvem som kan bære det navnet i himmel og på jord. Jeg tolker ikke det slik at menn må være guddommelige for å kunne kalles fedre, men de må identifisere seg med og etterstrebe de verdiene Gud står for: Omsorg, kjærlighet, tydelighet, rettferdighet – til og med det å kunne angre en avgjørelse og innrømme det.
Dagens ’manna’:
Fordi Gud er den Far han er har han gitt navn til alt som kalles far.
___________________________________
Refleksjoner knyttet til NAVN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar