Jeg har ikke badet i år

…men jeg har blitt våt mange ganger. Den opplevelsen deler jeg vel med de fleste som har oppholdt seg i Skandinavia. Selv om jeg ikke har badet, kjenner jeg meg trygg på at jeg fortsatt kan svømme. Pappa var veldig opptatt av at jeg og mine søsken måtte lære å svømme, men det tok mange timer med både tørr og våt trening før jeg knakk koden. Jeg forstår fortsatt ikke hva som er koden og hvorfor jeg nå svømmer på vannet i stedet for under. Men jeg har en innsikt i noe som for stadig flere i den oppvoksende slekt dessverre fortoner seg som et mysterium. 

Da jeg oppdaget at jeg kunne svømme, var det som en åpenbaring. Ordet ”åpenbaring” kan skape distanse dersom det gis inntrykk at at det er noe ”spesielt religiøse” mennesker får, men dersom du f. eks. kan svømme, gå, lese, sykle osv har du fått innsikt i et ”mysterium”. Du kan ikke nødvendigvis forklare hva det er som gjør at du kan disse tingene. Likevel vet du at du kan. Slik blir det også med de åpenbaringene som hører med til det åndelige livet:

I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg.
Ef 3:3

Det er Paulus som uttrykker seg på denne måten. ”Mysteriet” som han refererer til her, kommer jeg tilbake til i morgen, men det er noe som de fleste i dag vil framholde som en grunnleggende sannhet. Selv om også den sannheten er under stadige angrep.

Det utfordrende med åpenbaring av mysterier er at jo mer jeg opplever å få innsikt i, dess mer innser jeg hvor lite jeg faktisk har ”badet”.

Dagens ’manna’:

Jeg lengter etter å ”bade” mer.