På bøyde knær

For oss som er knyttet til Frelsesarmeen, vil overskriften umiddelbart gi assosiasjon til territoriets visjon om en ”levende armé”. Visjonen har fem elementer, og et av dem er at en levende armé, er en armé på bøyde knær.

Det var vanlig for de første kristne å knele (jfr Apg 21:5) og for Paulus hang det å bøye knær sammen med en anerkjennelse av Jesus som Herre (Fil 2:10-11). Og i Efeserbrevet nevner han det som en naturlig del av sitt eget bønneliv:

Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.
Ef 3:1

Igjen bruker han ”derfor”. Det er sannsynlig at ”derfor” her peker tilbake til hans undervisning om at hedningene i Kristus er kommet nær og at de sammen med jødene har fått del i løftene. Fortsettelsen av verset er en form for bekreftelse på det. Saulus hadde forspilt mye av sitt liv i motstand mot Kristus. Den frelste, nye skapningen Paulus, var opptatt av at ingenting som skjedde i og gjennom hans liv nå måtte være forgjeves. Selv om han sang lovsanger, kan det nok ha vært tunge stunder da han satt fengslet. 

Det er sannsynlig at ”Jesu Kristi fange” henviser til bokstavelig fengsling, og det var faktisk ”hedningenes skyld” at han, jøden Paulus, satt fengslet. Men kanskje det var det som satte alt i perspektiv? Kanskje det var akkurat dette vanskelige som gjorde at han hadde fått en innsikt i et mysterium? Derfor bøyde han sine knær i ydmykhet og takknemlighet uavhengig av omstendighetene.
 

Dagens ’manna’

Når jeg ikke vet ’hvorfor’, kan det å bøye mine knær i ydmykhet, gi meg et ’derfor’.