Hva kom først?

Kjærligheten eller barmhjertigheten?

Det er sannsynligvis ikke viktig, men det er interessant at enkelte oversettelser velger en annen setningsoppbygning av Ef 2:4-5 enn den vi har på norsk. 

Gårsdagens setning ”Men Gud er rik på barmhjertighet” er en konklusjon som avsluttes med punktum. Fortsettelsen er like tydelig:

Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.
Ef 2:5

Den engelske oversettelsen jeg har brukt mest de siste ti årene (NIV) sier det slik:

Men på grunn av sin store kjærlighet til oss, gjorde Gud, som er rik på barmhjertighet, oss levende med Kristus da vi var døde i våre overtredelser – det er av nåde dere har blitt frelst.*

Disse oversetterne har valgt å la kjærligheten komme først. I Guds perspektiv er det uvesentlig fordi Han er evig. I min oppfatning betyr "evig" at ”Gud er” som igjen betyr at i Ham er det ikke noe som kommer først eller sist. Han er alfa og omega.

I et menneskelig perspektiv er det derimot av betydning. Så lenge vi lever i denne verden er vi bundet av tiden, og da vil ting skje langs en tidshorisont.

 Når Gud har kalt meg til å være med i Frelsesarmeens oppdrag, har barmhjertigheten et sterkt fokus. Men – og dette er et ’men’ med sterk kontrast, jeg er bekymret dersom barmhjertigheten kommer før kjærligheten. Da kan vi fort bli ”lydende malm og klingende bjeller” eller ”feiende hornmusikk og klingende tamburiner”.

Dagens ’manna’

Mine barmhjertighet må være drevet av en oppriktig kjærlighet til mennesker.

_______________________________________________
* But because of his great love for us, God, who is rich in mercy, made us alive with Christ even when we were dead in transgressions - it is by grace you have been saved.