Hva og hvor er frihet?

Jeg vet ikke om politimester Bastians lov:
”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil!” gir uttrykk for Thorbjørn Egners oppfatning av hva frihet er. I så fall må det være i Kardemommeby at man finner friheten.
17. mai 1940 skrev Nordahl Grieg diktet:
”I dag står flaggstangen naken” - Diktet uttrykker at det er fraværet av frihet som gjør at vi vet hva frihet er.
Kanskje begge berører sannheten?

Paulus har sin forklaring:

”…hvor Herrens Ånd er, der er frihet.”
2 Kor 3:12–18

En slik frihet er jeg glad for å ha fått en smak av!

Tante Hjørdis

Hun var ikke tanten min på ”ornt’lig”, men vi kalte henne ”tante” alle vi som gikk i småklassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 50-tallet. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde holdt på, men jeg tror det var mange. For meg var hun alltid gammel, men selv om jeg som fireåring flyttet fra byen, husket hun meg og snakket med meg hver gang jeg var på feriebesøk – og jeg var en av mange. Tante Hjørdis var glad i meg og tok imot meg. Jeg tror ikke hun visste at hun var en av de store i Guds rike, men det var hun:

«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
Luk 9:46–48

Kor e’ alle helter hen?” synger Jan Eggum og jeg føyer til: ”Kor e’ tante Hjørdisene hen?” Kom tilbake – Guds rike trenger dere!

You raise me up

Josh Grobans tolkning på ”you tube”
Den er full av bibelske bilder og metaforer, men kan brukes som en nøytral kjærlighetssang.
Hadde den stått i Salmenes bok hadde den glidd inn som en av mange salmer som vitner om Herrens hjelp og allmakt:

Herrens hånd reiser opp.
Herrens høyre hånd gjør storverk.
Salme 118:13-22

Brendan Grahams tekst sammen med Rolf Lølands vakre melodi treffer de fleste. Jeg håper at den også gjør noen interessert i boka som bildene er hentet fra. Da kan det å nynne med bli som et personlig vitnesbyrd!

"Lost in translation"

”The Wright brothers”, sa taleren. “De rette brødrene”, sa jeg, og skjønte at jeg hadde gått på en tabbe da han fortsatte å snakke om fly.
De som kjenner meg vet at jeg fra tid til annen er den norske stemmen til fremmedspråklige predikanter. Veldig ofte skjer dette uten at det har foregått samtale på forhånd eller at jeg har mottatt manus. Mange utsagn kan faktisk tolkes på mer enn en måte avhengig av hvilken retning predikanten har tenkt seg. Da er det frustrerende å velge den retningen han ikke går. Det hender en tolk prøver å unngå slike feil – også underveis i en tale: En kollega som skulle tolke til spansk fikk under en tale en illustrasjon om en offiser. Raskt henvendte han seg til taleren og hvisket ”mann eller kvinne?” (det er viktig for riktig valg av bøyning). Rasende hvisket taleren tilbake: ”det har du ingenting med!”

Det kan være tøft å være tolk – og vi er det alle sammen. Daglig befinner vi oss i situasjoner der vi må tolke budskap. I sitt evangelium benytter Johannes nesten uten unntak beretninger der menneskene misforstår Jesus. Nikodemus lurer på om han må inn igjen i mors liv for å bli født på ny. Den samaritanske kvinne vil ha det levende vann slik at hun slipper å gå til brønnen for å hente vann. Når Jesus sier at han har mat å spise som disiplene ikke vet om, tror de at andre har brakt ham mat. Dette er bare noen få eksempler. I beretningen om Lasarus sier Jesus til Marta: ”Din bror skal stå opp!” Hun tolker det umiddelbart og responderer: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag»(1). Det er riktig, men det var ikke det Jesus mente i dette tilfellet. Lasarus skulle stå opp igjen også her i tiden.

”Hva med et lite forskudd?” spurte gutten som hadde gjort en tjeneste og blitt avspist med ”Lønnen får du i himmelen!”. Det er ikke feil å tro at det blir bra etter ”den siste dag”, men tenk om jeg tolker feil slik at jeg går glipp av forskuddene. Det hadde vært dumt å miste slike poeng!
-------------------------------------
(1) Johannes 11:17-44
Publisert i "Krigsropet" nr. 40 2009

Det eneste gyldige svaret!

Jeg er veldig fascinert av det faktum at Gud stiller mennesker spørsmål – enten det er i Det gamle testamentet eller som mennesket Jesus. Da Esekiel befant seg i en dal med døde ben og fikk spørsmålet «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» gir han det eneste svaret som et menneske kan gi:

«Herre Gud, det vet bare du.»
Esek 37:1–6

Da Jesus spurte Peter om han elsket ham, skjønte Peter at han måtte ty til det samme svaret. Han hadde lært av tidligere feil. Når Gud likevel spør, er det for at vi skal bekjenne og bekrefte svaret. For Esekiel kom bekjennelsen ved at han var lydig og profeterte, og bekreftelsen kom som et resultat av hans ord. Det er håp til og med for døde ben, men da må vi bekrefte den muligheten når Gud ber oss om det.
The Delta Rhythm Boys synger
"Dry Bones"

Amazing!

Forunderlig! Jeg gleder meg over ting jeg mestrer og forstår – som f. eks. da jeg i Murmansk for få dager siden oppdaget at ikke all russisk-kunnskapen var forsvunnet. Men jeg gleder meg også stadig mer over mysteriene - det jeg ikke forstår. Jeg tror det er fordi evnen til å undres er med på å gjøre livet mitt rikere. Derfor er det godt at ny innsikt som regel alltid avdekker nye områder med undring. Dermed blir jakten på dypere innsikt også en jakt på mer undring.

For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere.
Joh 5:20

I samme avsnittet sier Jesus: «Min Far arbeider helt til nå...», og det tror jeg ikke han har sluttet med. Med andre ord gir Far meg stadig nye grunner til å undres. Den evnen ber jeg om å få beholde til jeg dør. Jeg undres på hvordan det da blir å møte Ham(?) – til og med den undringen gjør livet mitt rikere.

Å gjøre seg klar

I de siste seks ukene har jeg vært mye på reise. Halden, Halmstad, Kragerø, Århus, København, Tuusulua, Hadeland, Vadsø, Murmansk, Kirkenes osv. Jeg har vært hjemom vasket klær, pakket kofferten på nytt og forberedt forkynnelse og seminarer. Det mest slitsomme er faktisk ”å gjøre seg klar” – ikke å gjennomføre reise og program. Peter ble hentet til et ”håpløst oppdrag”. I nabobyen til Jaffa hvor han oppholdt seg var en viktig kvinne i menigheten, Tabita, nylig død. Kunne han komme? Da leser vi:

Peter gjorde seg klar og ble med dem.
Apg 9:36–42

Jeg skulle gjerne ”vært en flue på veggen” da han gjorde seg klar. Pakket han reiseveska? Ba han? Lyttet han til Herrens stemme? Leste han i Skriften? Det viktig er at han var klar da han kom fram: Tabita ble vekket til live og mennesker kom til tro. Når jeg gjør meg klar til reiser ønsker jeg å være klar for at mennesker skal vekkes til liv og komme til tro. Da er det mer enn reiseveska som må pakkes.

Samboeren

Vi har hatt mange gjester opp gjennom årene. Noen har bare stukket innom på en kort visitt. Andre har blitt noen dager, uker, måneder og opp til ett år. For tiden er vi så ofte på farten at vi sjelden er vertskap – men det er godt å ta imot en stadig voksende familie i ferietiden. Bibelen taler om å legge vinn på gjestfrihet fordi vi uten å vite det kan ha hatt engler på besøk (Hebr. 13:2). Og noen ganger har vi opplevd det som om vi hadde englebesøk. Jeg vet ikke om vi kan si det så sterkt som:

«Gud har gjestet sitt folk.»
Luk 7:11–17

Det var befolkningen i Nain som sa det på den måten etter at Jesus hadde vekket opp enkens sønn. Jesus er aldri gjest hos oss. Det er fordi at uansett hvor vi har bodd på kloden, så har vi invitert ham til å bo sammen med oss. Han er vår samboer.

Malstrøm

Bildet viser en båt som krysser Saltstraumen på det svakeste. Norges sterkeste malstrøm er ikke å spøke med på det sterkeste. Ikke så rart at en David i dødsfare beskriver angsten som "skremmende undergangsstrømmer":

Dødens lenker sluttet seg om meg,
undergangsstrømmene skremte meg.
Dødsrikets bånd snørte seg om meg,
dødens snarer lå i min vei.
Da kalte jeg på Herren i min nød
og ropte til min Gud.
Han hørte min røst fra sitt tempel,
til hans øre nådde mitt rop.
Salme 18:1-7

På dager når jeg merker ”malstrømmen” i mellomgulvet er det godt å rope til Gud. Han hørte ikke bare David. Han hører ropet mitt - og ditt også! Ha en velsignet og "strømfri" dag!

Kallenavn

Da jeg som ung bodde i England gikk det opp for meg at enkelte navn hadde et synonym som ”kallenavn”. F. eks. blir William til Bill, Andrew til Andy osv. – Det samme fenomenet fant jeg da jeg begynte å lære meg russisk: Alexander blir Sasha, Svetlana blir Sveta og noen ganger blir det så store endringer at det er vanskelig å gjette hvilke kombinasjoner som hører sammen. På Island kan et barn få navn etter hårfargen f. eks. Kolbrún.

Levitten Josef fra Kypros er bedre kjent under det kallenavnet som apostlene ga ham: ”Barnabas”.

Det betyr ”Trøstens sønn”. Det kjentes sikkert veldig godt å bli kalt med en slik karakteristikk. ”Josef kommer alltid med et trøstens ord – vi kaller ham Barnabas!”.

Dersom vi har behov for å gi noen et ”kallenavn” – tenk hvor flott det hadde vært om det alltid beskrev en positiv kvalitet! Hva vil du helst bli kalt?
Jfr.:
Apg 4:32–37

Kingdom

Sommeren er definitivt over, men jeg ser tilbake på en sommer med mange flotte møter. Denne helga er jeg i Vadsø på bibelhelg – jeg elsker når vi kan samles om Guds ord og i det åndelige fellesskapet. En av sommerens begivenheter var ”Bygget” i Halmstad. Der var temaet ”Kingdom”. Det er så viktig å ha fokus på Guds rike. I evangeliene står det om Guds rike 120 ganger. Jesus forkynte det. Disiplene forkynte det. Og vi blir oppfordret til å søke det:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Matt:6:24-34

I løpet av de siste par ukene har jeg ved flere anledninger hørt Keitha og Phil Needham undervise fra Reggie McNeals bok: ”Missional Renaissance”. McNeal ser et skifte av fokus på tre områder.
1) Fra internt til eksternt fokus
2) Fra programutvikling til menneskeutvikling
3) Fra menighetsbasert til Gudsrikebasert oppdrag
…det er ikke noe mindre enn Guds rike det handler om. Ikke så rart da at det er det som vi må søke først av alt.

Ble det et godt valg?

Jeg har aldri vært mer i tvil om hva jeg skulle stemme enn nå i høst. Derfor var det heller ikke så spennende hva som ble resultatet.
Gjennom hele livet har jeg gjort andre viktige valg, og vært sikker på hva jeg skulle velge. Da har det vært spennende å vente på resultatet:

Maria har valgt den gode del
Luk 10:38–42

Det er Jesus som sier dette. Maria hadde valgt å bruke tiden på å lytte til Jesus. Jeg kan skrive under på at det er et godt valg og at det får positive konsekvenser. Nå ber jeg om at resultatene av årets stortingsvalg også vil føre til positive konsekvenser for land og folk.

Søvnproblemer?

Det tradisjonelle rådet er å ”telle sauer”. Jeg har hørt et par alternative råd: ”Hvorfor telle sauer når det er mer effektivt å snakke med hyrden?”
Kanskje denne er enda bedre:
”Når jeg legger meg overlater jeg mine problemer til Vår Herre for han skal jo være våken likevel”:

Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Salme 121:1-8

Ha en velsignet dag – og ”sov godt” når natten kommer!

Arbeidsnarkomani

I forrige uke var jeg sammen med en som kalte seg ”recovering workoholic” – en ”snart frisk arbeidsnarkoman”. Oppdragsfokuset som vi har i Guds rike – og som er et riktig fokus! – appellerer til de arbeidsomme. Med et oppdrag som aldri blir fullført kan det fort ende i at jeg jobber uten å stoppe og tenke på hva som gir resultater. Det er ikke et oppdrag som Gud har overlatt til oss for så å trekke seg ut. Det er hans oppdrag og i sin raushet har han inkludert meg og alle som responderer på kallet. Da blir det feil dersom jeg skal gjøre jobben for Gud og ikke sammen med ham.

«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
da skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
Jes 30:15–18

Tilliten har jeg, men å holde seg i ro som et tegn på at jeg har den, er mange ganger vanskelig.


Source: Geek & Poke

Overvinner!

Da jeg første gang var på pastorgruppa i Oslo ba de andre pastorene for ”nykomlingen”. Ole Bjørn Urne kom med en profetisk hilsen som blant annet inneholdt: ”Du er en overvinner!”

Jeg begynte nesten å le for meg selv, og etterpå kunne jeg fortelle ham at hver sesjon kadetter i Frelsesarmeen har et navn. Navnet på ”min” sesjon (1974-76) var ”Overvinnerne”. Et navn er med på å gi identitet. Bildet viser datteren vår, Silje, og meg under Overvinnernes sesjonsflagg i London i 2002. Samme dag fikk ”hennes” sesjonsflagg også sin plass på ”veggen” i høgskolens "Assembly hall". Paulus er klar i sin oppfordring:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Rom 12:9-21

Det er også et vers som fungerer flott som ”Hustavle”!

Hustavle

...er benevnelsen på et dikt eller ordtak som var vanlig å finne som et broderi i de fleste hjem i ”gamle dager”. Mye tyder på at trenden er på vei tilbake, men tavlen kommer nå i mange forskjellige former som maleri, på tre eller porselen. Et glimrende eksempel på tekst er Arnulf Øverlands dikt som han kalte ”Hustavle”: «Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.»
Dersom jeg skulle velge en ”tavle” fra bibelen ville et utsnitt fra dagens tekst komme høyt på listen:

Fil 4:1-9

Hva stoler jeg egentlig på?

Spørsmålet mister aldri sin aktualitet. I tider med fred, stabilitet i økonomien og god helse er det lett å tenke at det er disse tingene som oppeholder min trygghet. Når så støttene vakler ligger angsten på lur. Som kristen vet jeg at grunnvollen ligger et helt annet sted, men det er fort å glemme.
Også de som forvalter de institusjonelle overbygningene i kristen virksomhet har en tendens til å glemme hva som virkelig bygger og hva vi egentlig stoler på. ”Bare vi får sikret økonomien” – ”Dersom vi bare hadde mer penger til misjon”. Da er det et paradoks at den virkelige veksten i Guds rike nesten uten unntak skjer der man ikke har gjort seg avhengig av økonomisk støtte utenfra. Det er viktig at vi støtter Guds rike økonomisk (tiendeprinsippet), men økonomien må aldri bli en del av grunnvollen for det rike som jeg er bygningsmann i:

Sett ikke lit til stormenn,
til mennesker, som ikke kan hjelpe.
… Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
og setter sitt håp til Herren sin Gud.
Sal 146:1–10

Det er fundamentet for alt i Guds rike.

Trinn for trinn

Som nygift bodde jeg et år på Nannestad – nærmere bestemt på Maura, og enda mer presist på ”Arken”. Det siste var navnet på Frelsesarmeens lokale i bygda. I andre etasje var leiligheten, og på loftet var kontoret. Vi gjorde en del forbedringer da vi bodde der. Bl.a. fikk vi lagt inn dusj, men det ble også malt litt. I trappen opp til kontoret skrev jeg inn følgende vers, trinn for trinn:

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
1 Tess 5:15-21

Ikke så rart at dette minnet dukker opp når jeg leser dagens episteltekst. Det var godt å bli minnet om det den gang, og det er ikke blitt mindre viktig med årene!

En spesiell tilbedelse

…du føler deg ikke ”høy i hatten” om du har gjort noe som fortjener beskrivelsen: ”Gått på trynet”. Sannsynligvis føler du deg ydmyket overfor dine omgivelser. Ydmykhet er nøkkelordet for følgende hendelse:

Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
Amen.
All lov og pris og visdom,
takk og ære, makt og velde
tilhører vår Gud i all evighet.
Amen.
Åp 7:9–12

Jeg har hatt noen slike møter med Den hellige. Jeg føler meg ikke ydmyket, men ydmyk og det å kaste seg ned med ansiktet mot jorden har vært det eneste ”naturlige” å gjøre. Da betyr omgivelsene ingenting. Gud er alt.

Å stå for presten

En kvinne (”Anne”) fortalte meg denne historien ca et år etter at det skjedde: Jeg hadde talt på en møteserie på hjemstedet hennes. I det siste møtet kom det et budskap i tunger, og jeg tydet budskapet. Detaljene i budskapet husker jeg ikke, men det dreide seg bl.a. om ryggproblemer. Umiddelbart var det en kvinne som meldte seg og fikk forbønn. ”Anne” tenkte: ”Det budskapet var egenlig til meg, men jeg får stå her i forsamlingen og be for henne som gikk fram”.

Da ”Anne” kom ut merket hun til sin store undring at ryggsmertene som hadde gjort henne ufør ikke var der lenger, men hun våget ikke tro at noe hadde skjedd.
To uker senere falt hun stygt på isen. Det eneste som ikke gjorde vondt i kroppen var ryggen. Da skjønte hun at noe hadde skjedd. Hun oppsøkte legen sin og fortalte sin historie. Legen var en troende og bekreftet at han hadde hørt om helbredelser der mennesker ikke hadde fått direkte forbønn, men ”kun” hadde vært til stede der Den hellige ånd også hadde vært. ”Men”, sa han, ”nå skal jeg sende deg til røntgen og få bekreftet det som har skjedd”. ”Så du sender meg til prestene?” repliserte ”Anne” – ”Ja, det er vel det det heter på bibelens språk” var legens respons.

En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten,» sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
Luk 5:12-16

Jeg trenger kanskje ikke å skrive at ”Annes” røntgen viste at hun var blitt helt frisk!

Gode minner

Da jeg bodde på Island besøkte jeg en dag Tryggvi Skolameistari på hans kontor. Hans første spørsmål var ”Hva slags ætt kommer du fra?” Det kom litt overraskende, men jeg burde vært forberedt for jeg hadde lest et intervju med ham i avisa ”Dagur”. Intervjuet hadde overskriften: ”Den som glemmer sin fortid, mister sin framtid!” Vi fikk en spennende prat som jeg husker mer enn 25 år senere. Tryggvi er en av mange mennesker jeg har møtt som har beriket livet mitt – selv om det bare var et flyktig møte.

Paulus hadde også mange minner, og han sier det på sin måte:

Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
Ef 1:15-23

Det er flott å kunne sende en takk og en bønn til Vår Herre når minner om mennesker dukker opp!
_____________________________________________
Illustrasjonsfoto: Pappa er gutten til høyre, sammen med sin tvillingssøster og foreldrene.

”Ørnekur”

Da jeg bodde i Øst-Europa var det mange som undret seg over min interesse for fugler. Når jeg sammenligner meg selv med de virkelige ornitologene, er både kunnskap og tiden jeg bruker på interessen veldig beskjeden. Men jeg fryder meg hver gang jeg ser en ny art. Med base i et annet land hendte det rett som det var at jeg så en ”ny” art med påfølgende opprømthet til lokalbefolkningens store munterhet. Jeg har kun få ganger fått betrakte ørn på nært hold, men det gjør alltid sterkt inntrykk. Ørnen utstråler kraft og eleganse og har sikkert vært gjenstand for beundring så lenge menneskene har vandret på jorden.
På folkemunne bruker vi begrepet ”hestekur” dersom noe eller noen trenger en kraftig behandling. I bibelsk terminologi tror jeg vi kan snakke om ”ørnekur”:

Han fyller ditt liv med det som godt er,
og gjør deg ung igjen som ørnen.
Salme 103:1-6

Et møte med Herrens godhet er en effektiv kur og kan få til og med en middelaldrende mann på 53 til å føle seg ”ung igjen som ørnen”. Kuren kan anbefales!

Godt å høre!

Jeg vet at Magna er glad i meg. Det har jeg visst i 32 år. Likevel er det godt å høre det igjen og igjen. Hun liker også å høre at jeg er glad i henne, og jeg sier det ofte. Det er mange paralleller mellom denne relasjonen og forholdet jeg har til Gud:

La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.
Hebr 13:15-16

Jeg har visst at han er glad i meg nesten hele livet. Likevel er det godt å høre det igjen. Jeg vet at han liker å høre at jeg er glad i ham også. Derfor sier jeg det ofte.

Forventninger

Innenfor grammatikken finnes det ordklasser. Dersom vi skulle lage klasser av ords følelsesinnhold på en stige fra følelsesnøytrale til følelsessterke ord ville forventninger komme høyt på stigen. Forventninger kan fungere positivt. Uten forventninger fra våre omgivelser og fra oss selv vil vi føle oss verdiløse. De kan også virke destruktive dersom vi føler at vi ikke lever opp til dem – enten forventningene kommer fra oss selv eller fra andre. Det som skremmer meg aller mest er når forventningene er uklare.
Mika gir en klar beskrivelse av Guds forventninger til sitt folk. Dette er det gamle testamente, men jeg opplever at det er klare og ”sunne forventninger”:

Menneske, Herren har jo sagt deg
hva godhet er, og hva han krever av deg:
* at du skal gjøre det som er rett,
* vise trofast kjærlighet
* og vandre ydmykt med din Gud.
Mika 6:6-8

Disse forventningene er klare og tydelige, og med nåden som bakteppe utgjør de fine prinsipper for et lykkelig liv.

Trygg investering

Jeg har alltid sagt at Gud aldri blir noen noe skyldig. Liknelsen om den barmhjertige samaritan sier det på sin måte:

Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Luk 10:25–37

Sommeren 2004 hadde vi planlagt å bygge garasje på Brødsjø. Pga at vi hadde sagt "ja" til å reise til Moldova med lokal lønn, valgte vi å legge det på "is" for å ha litt i reserve. Vi har nemlig fortsatt et lite lån på landstedet vårt, men vi hadde leietaker. Dersom vedkommende fortsatte leieforholdet, ville leien dekke de fleste utgiftene. Så jeg sa til Magna: Beholder vi leietakeren kan vi bygge garasje når vi har lang hjemlandsferie om tre år. I februar mistet vi leietaker, og jeg tenkte: Det var den garasjen, men OK, vi klarer oss lenge uten garasje, vi har jo ikke bil engang! En uke etterpå fikk jeg brev fra Telenor med følgende spørsmål: "Kan vi få bygge en garasje til deg på din eiendom? Vi trenger et lite hjørne til den sentralboksen som står på eiendommen!"
Ved neste Norgesbesøk stod garasjen der:

Eros og thanatos

Sigmund Freud kom flere ganger veldig nær bibelske sannheter i sine forsøk på å forklare mennesket og kreftene som styrer det. Hans beskrivelse av dødsinstinktet (thantatos) og livsinstinktet (eros) er ett eksempel. Spenningen beskrives også i bibelen, men med en liten variasjon: Livsinstinktet blir ikke som hos Freud representert med den erotiske kjærligheten, men med agape = nestekjærligheten. Erotikken har sin plass i livet og er en sterk kraft, men det finnes en kjærlighet som har en større dimensjon. Erotikkens funksjon er å videreføre jordelivet, men til denne dag har ingen erotisk kjærlighetshandling overvunnet thanatos. Det har agape. Agape er en smak av kjærligheten som allerede har overvunnet døden:

Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden.
1 Joh 3:11–17

Jeg takker Gud for erotikken, men den er ikke min religion. Det er derimot Agape slik den kommer til uttrykk hos Jesus. Freud var så nær så nær. Han skjønte at livet handlet om kjærlighet. Så trist at han i sine etterlatte skrifter stoppet med én av måtene å uttrykke den på og ikke kom til selve kjernen.

Livet med Larkins

eller ”The Darling Buds Of May” som den het på engelsk, hadde stor suksess 90-tallet. Pop Larkin hadde et favorittord: ”Pöfek” – han klarte alltid å se lyst på livet, og bare han fikk slippe til med sine løsninger i vanskelige situasjoner, var alt fullkomment. Nå vil de fleste si at det meste var langt fra perfekt, men Pop så det slik og jeg tror han opplevde det slik.
Jesus sier:

Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.
Matt 5:43–48

Det kan fortone seg som en umulighet om vi tar omstendighetene i betraktning, men om vi slipper vår fullkomne Pop til i våre liv, vil det faktum at vi slipper ham til gjøre at han også sier ”Pöfek”. Han gjør oss fullkomne på veien mot fullkommenheten.

Bakrommet

Drillos fokus på å skape rom og bruke bakrommet førte til resultater i ”gamle dager”. Det har også vist seg å gi noen seire i vår tid. Å gi rom for å nå mål er viktig uansett arena. Når jeg holder på med et prosjekt på landstedet vårt blir det fort rot i verkstedet. Skal det bli rom for nye prosjekt er det bare å brette opp armene å rydde.

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!
Kol 3:12–17

Paulus vet hva som skal til for at laget fra Colossae skal vinne seier. Jeg vet at det er viktig for at jeg også skal gå av med seier. Derfor sørger jeg for å rydde rom.

Den nødvendige ingrediensen!

Hva er det som virker? Hva er mest effektivt for å skape vekst i Guds rike? Hva er nøkkelen? Jeg har lest mange hyllemeter med litteratur om kirkevekst, evangelisering, gode program og metoder. Mye av det er veldig bra – men alt trenger den samme ingrediensen for å virke:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1 Kor 13:1-7

What time is it?

Vi ville oversatt det med ”Hva er klokka?” men det norske spørsmålet er litt underlig. Det korrekte svaret ville vært: ”Et instrument som viser tiden!” – Så det norske spørsmålet er litt upresist. Men det engelske ”Hvilken tid er det?” er også det. For selv om vi kan svare med et klokkeslett er spørsmålet veldig åpent. Du kunne svart gjerne ha svart: ”Høsttid”, ”Jakttid”, ”Skumringstid”, ”Bærtid”, ”Frafallstid”, ”Vekkelsestid” osv. Dagens bibelord sier:

Dere vet hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro
Rom 13:11

Det er en slik åpen tolkning Paulus legger opp til når han skriver dette. Han bruker det greske ordet ”kairos” som er et kvalitativt tidsbegrep i motsetning til ”kronos” som beskriver den kronologiske tid – med andre ord det vi vil vite når vi spør ”Hva er klokka?”.

Paulus taler om natten som snart er over og frelsen som kommer nærmere. Det er mye mulig at han tenker på Jesus gjenkomst. Men det har vært tider gjennom historien hvor Guds lys har fordrevet mørket. I Europa er vi inne i et mørke nå, men nå er det tid for å være våkne.