Å stå for presten

En kvinne (”Anne”) fortalte meg denne historien ca et år etter at det skjedde: Jeg hadde talt på en møteserie på hjemstedet hennes. I det siste møtet kom det et budskap i tunger, og jeg tydet budskapet. Detaljene i budskapet husker jeg ikke, men det dreide seg bl.a. om ryggproblemer. Umiddelbart var det en kvinne som meldte seg og fikk forbønn. ”Anne” tenkte: ”Det budskapet var egenlig til meg, men jeg får stå her i forsamlingen og be for henne som gikk fram”.

Da ”Anne” kom ut merket hun til sin store undring at ryggsmertene som hadde gjort henne ufør ikke var der lenger, men hun våget ikke tro at noe hadde skjedd.
To uker senere falt hun stygt på isen. Det eneste som ikke gjorde vondt i kroppen var ryggen. Da skjønte hun at noe hadde skjedd. Hun oppsøkte legen sin og fortalte sin historie. Legen var en troende og bekreftet at han hadde hørt om helbredelser der mennesker ikke hadde fått direkte forbønn, men ”kun” hadde vært til stede der Den hellige ånd også hadde vært. ”Men”, sa han, ”nå skal jeg sende deg til røntgen og få bekreftet det som har skjedd”. ”Så du sender meg til prestene?” repliserte ”Anne” – ”Ja, det er vel det det heter på bibelens språk” var legens respons.

En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten,» sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
Luk 5:12-16

Jeg trenger kanskje ikke å skrive at ”Annes” røntgen viste at hun var blitt helt frisk!