Utsending for Kristus . . .

Dagens sitat er hentet fra et foredrag som Egil Svartdahl har holdt ved flere anledninger – og jeg tror han brukte det første gang på et sommerstevne i Sarons dal. Det morsomme er at jeg har mottatt bilder fra flere steder hvor noen som kjenner meg har tatt bilde og delt med meg på Messenger.

Sitatet stammer fra en kort prat Egil og jeg hadde i februar 2014 og jeg fortalte litt oppgitt at vi hadde fått ny ordre og skulle flytte enda en gang. Akkurat den forflytningen tror jeg ikke var Guds vilje og jeg delte det med Egil, som spurte hvor mange ganger jeg hadde flyttet i livet mitt.

«Det blir 36 gangen» sa jeg, og tilføyde det som jeg selv trøstet meg med: «men Frelsesarmeen har aldri klart å flytte meg til et sted hvor Gud ikke kan bruke meg!»  

I utgangspunktet tror jeg alle troende er «sendt». Paulus bekrefter det på sin måte:

«Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. 

Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!»  

2 Korinterbrev 5:20

Uansett hvor jeg befinner meg, er jeg den jeg er i Kristus. Det gjelder alle disipler, og der hans disipler er, er Guds rike kommet nær – ingenting mindre, ingenting større.

Postet på FACEBOOK

Var det kjærlighet som tvang meg?

Jeg har «jubileum» i dag. Den 9. oktober 1974 dro jeg til Frelsesarmeens Internasjonale Offiserskole i London. Jeg var 18 år og yngst av 104 som begynte i sesjonen Overcomers (Overvinnerne).

Paulus vitner om hva som var drivkraften i hans tjeneste:

For Kristi kjærlighet tvinger oss.

2 Korinterbrev 5:14

Var det den samme kjærligheten som 'tvang' meg?
Det er i hvert fall den som holder meg i gang – også som pensjonist.

Da jeg ble bedt om å skrive en liten revy til Frelsesarmeens 100 års jubileum ville jeg ha med en sang om Hanna Ouchterlony som åpnet arbeidet på Grønland torg i 1888. I sangen ”Vil du med?”  inkluderte jeg tanken om at ‘de måtte komme med evangeliet’ og at Hanna talte ‘tvunget av Guds kjærlighet’ – jeg vet ikke om Hanna selv opplevde det på den måten, men jeg liker å tro at det var akkurat slik.
Det er mulig å sette spørsmålstegn ved 'tvang' koblet til 'kjærlighet', men når kjærligheten er drivkraften er det den som får oss til å gjøre noe vi gjør fordi vi er elsket!

Postet på FACEBOOK

Krukkens skrøpelighet fordrer ydmykhet

Salomo ble kjent for sin visdom, og ordspråkene hans er en god kilde å øse fra:

«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» (15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.

Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).

For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:

«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»

Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:

«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»
2 Korinterbrev 4:7

__________________________

Publisert på FACEBOOK

Her finner du diktet på engelsk

Jesu skjønnhet i oss . . .

Med blandede følelser er jeg i Krigsropet igjen denne uka. Jeg har en stor Frelser som også virker i og gjennom mennesker i vår tid. Da liker jeg ikke å se et stort bilde av meg selv. Ja, jeg opplever at Jesus leder meg inn i gjerninger som han har lagt ferdige for at jeg skal vandre i dem - slik han gjør for alle som tror.

Jeg liker å høre om andres vandring med Jesus i hverdagen – og jeg deler mine historier som vitnesbyrd om at han kan virke gjennom skrøpelige kar også i 2024.

Verden har forandret seg. Det har ikke han!

Albert Orsborn har gitt oss mange vakre sanger. En av dem har et refreng vi fremdeles bruker:

La din skjønnhet, å, Jesus, bli sett i meg,

all den renhet og godhet som er i deg.

Kom, å, Hellige Ånd, bryt hvert hindrende bånd,

så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg.

(# 4 i FAs sangbok)

Gowans var også veldig opptatt av å bli lik Jesus – i den engelske originalen av koret som brukes over hele verden sier han at han er «besatt» av håpet om å bli lik Jesus.

Det håpet kommer også fram i denne ukas vers. Dette verset er en av de virkelige «nøttene» å formidle i norsk språkdrakt. Selv om jeg har tatt det fram med jevne mellomrom, er jeg fortsatt ikke helt fornøyd.

Likevel legger jeg det ut i dag, fordi jeg trenger å minne meg selv og alle andre om at det kun er Guds nåde som gjør at han kan bruke oss som sine representanter i en verden hvor der skjer mye ondt. Om vi noen gang trenger nåden selv, er det i møte med mennesker som gjør onde gjerninger, og det ser vi mye av i dag. Vi kan fordømme gjerningene, men ikke menneskene. Der er det en hårfin balanse.

------------------------

* Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, 

vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, 

og dette skjer ved Herrens Ånd.

2 Korinterbrev 3:18

men han svarte:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak,

blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst.

For når jeg er svak, da er jeg sterk.

2 Korinterbrev 12:9-10

---------------------------

Gowans' verse in ENGLISH 

Postet på FACEBOOK 

Kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt

Paulus skriver at 

«Kristi kjærlighet tvinger oss» 2 Kor. 5:14a

– Det er ingen ‘tvang’ i den fullkomne kjærligheten, men når jeg elsker, fordi han elsket meg først, lever jeg med et intenst ønske om å elske slik han elsker meg og alle mennesker.

 
Denne uka har jeg vært ekstern sensor for kadettenes eksamen i troslære. Oppgaven var om hellighet. En av kandidatene skrev dette i sin besvarelse:

«Når vi taler om Gud i dag så holder vi ofte fokus på kjærligheten. Vi klarer ikke å vise på en god måte at denne kjærligheten hører sammen med helligheten.»

Jeg blir glad når jeg ser at unge mennesker gjør slike oppdagelser. Å formidle at Guds kjærlighet hører sammen med hellighet, er viktigere enn noen gang i verden der den blir redusert til "bruk og kast".

Jeg tror Gowans også ville vært enig, for kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt.

Satt på vent

Fasten er en tid i spenningsfeltet mellom lidelse og håp. De er en form for ytterpunkter. For oss som tror, er troen, håpet og kjærligheten noe som aldri dør – de er guddommelige egenskaper som er en del av det bildet vi er skapt i. Gud tror på oss, gir oss håp og viser oss sin kjærlighet gjennom Jesus.

Likevel gjør smerten og lidelsen vondt.

«Nå gir jeg min klage fritt løp, vil tale med bittert sinn.»
- Det var den hardt prøvede og lidende Job som sa dette (Job 10:1b)

Mange andre, både i Det gamle og Det nye testamentet, var vel kjent med lidelse. De visste at Gud både kunne frelse og lege, og de så også fysiske undre skje. Paulus var et redskap som både opplevde å bli brukt til frigjøring og legedom, men som slet både med fysisk sykdom, tunge tanker og forfølgelse. Tre ganger ba han om å bli spart for det, men fant trøst i beskjeden:

«Min nåde er nok for deg, 

for kraften fullendes i svakhet.»
2 Korinterbrev 12:9

I går postet jeg et Gowans-vers der han sto overfor meningsløs lidelse, og i dag kommer han til Gud med sine spørsmål. Noen svar settes «på vent».

• Here you will find the ENGLISH VERSION
• Postet på FACEBOOK

Gud være takk for sin usigelige gave!

Overskriften finner du i 2 Korinterbrev 9:15. For et par uker siden hadde vi besøk av Jon Arild Ruud* som presenterte "Den store gaven" - som var en gjennomgang av juleevangeliet i tekster og toner han selv hadde skrevet. Det var en flott kveld!

Det har vært mange fine samtaler og giverglede ved julegrytene i år - også i løpet av de fire timene ved gryta i dag . Da passer det godt å dele dette Gowans-verset. Det er fra hans andre bok med vers "Å Herre - ikke flere vers!" (1999). 

Der er det et kapittel hvor han reflekterer over julens mysterium. Alle hans vers er så 'mettet' av symbolikk og bilder at det er en spennende utfordring å gjendikte - og juleversene er absolutt "julenøtter". 

En gjendiktning når sjelden originalens kvalitet, men kan i beste fall gi en ide av hva opphavspersonen vil formidle. 

Velsignet adventshelg!

* Plakaten for arrangementet:

Akkurat «NÅ» er vi alle like!

English version
Av og til sier vi at livet blir satt på vent. Selv om jeg må innrømme at jeg to ganger tidligere i livet har hatt opplevelser som fikk meg til å tenke at ‘livet ble satt på vent’, så stemmer det ikke at livet ble satt på vent - jeg levde, og jeg levde intenst. Begge gangene ble ‘det vanlige livet’ satt på vent i ca tre måneder. Første gang var etter en bilulykke i 1978 andre gang etter møtet med en selvmordsbomber i 2016.

De to gangene livet mitt ble ‘satt på vent’ var det primært min egen og familiens situasjon som ble berørt, selv om hendelsen i 2016 fikk hele verdens oppmerksomhet i noen korte minutter.

Når jeg nå opplever unntakstilstanden som hele verden befinner seg i – ligner den veldig på de to erfaringene jeg har fra før. Det er faktisk ganske mange gode sider ved en slik situasjon:

Hele livet har jeg følt at det mest dyrebare for meg er tiden min. Jeg er veldig klar over at den eneste tiden jeg virkelig rår over er øyeblikket. Uansett den private situasjonen eller verdenssituasjonen er det eneste sikre punktet «NÅ». Det er det veldig viktig å bli minnet på både for meg og resten av verden.

For mitt vedkommende er alt det som var planlagt de tre neste månedene enten allerede avlyst eller satt på ‘vent’. Da ligger det en enorm ressurs i alle de «NÅ» som kanskje kommer, men som ikke lenger styres av avtaler eller reiser. Fra tidligere erfaring vet jeg at de kan benyttes til å bygge relasjoner med mennesker som jeg kommer i kontakt med nettopp på grunn av situasjonen. En kjemperessurs av ledige øyeblikk står til min disposisjon, og jeg ønsker å leve dem i Ham som er «Den evige 'Jeg er'» - «Den evige NÅ» i møte med mennesker – sannsynligvis via sosiale media eller telefon ettersom de fysiske møtene for en periode bør begrenses i størst mulig grad. 

Men i går fikk jeg en anledning til en god åndelig prat med en av renholderne våre på kontoret. Jeg begynte med spørsmålet: 
- «Hvordan har DU det i denne situasjonen?» 

- «Nå er vi alle like!» svarte hun, 

«Et virus eller en atombombe gjør ikke forskjell på en president eller en hjemløs!» 

- det ble en veldig god samtale. Akkurat «NÅ» er vi alle like. Slik er vi også innfor Gud - NÅ og alltid.

Dersom du følger Bibelselskapets leseplan har du kanskje lest dette verset allerede i dag:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2. Korinterbrev 6:2

Det er ikke unntak fra dette i en unntakstilstand. Derfor lever jeg intenst! 

Det blir alltid frukt av liv

I forrige ukes refleksjon: «Kilden til det nye livet», fokuserte jeg på hvor viktig det er å være rotfestet i Kristus, som også er Ordet. Han er roten som vil leve for alltid. I det siste kapittelet i Bibelen deler Johannes åpenbaringen han har av Livets tre, og Jesus som stadfester at han er roten (1).

Vi vet at grener kan brytes av et tre, og noen ganger kan det til og med virke som om hele treet faller. Når vi tenker på bildet av for eksempel vintreet, er det viktig å huske at livets rot aldri kommer til å dø. Etter at Jesaja hadde sitt dramatiske møte med Herren i templet, og svarte på kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» (2), sendte Gud ham med en ganske nedslående beskjed til et forherdet folk. Det handlet om at de nesten ville bli utryddet. Men et bilde fra naturen ga dem nytt mot: Når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen, så skytes det nye skudd. Trøsten er at:

Stubben skal være en hellig sæd.
Jesaja 6:13b

Den hellige sæden, er menneskene (ætten) som fortsatt er i kontakt med livets rot.

Da er det naturlig å vende tilbake til min begrensede erfaring som ‘tømmerhugger’ som jeg skrev om i forrige uke. Jeg vet at det ikke bare er på terebinter og eiketrær at det vil vokse nye trær fra stubbene. Flere av treslagene vi har rundt huset vårt på Brødsjø vil skyte nye spirer fra stubben med mindre jeg ødelegger roten. Siden jeg ‘høster’ trærne som ved, lar jeg vanligvis roten få leve, fordi jeg vet at det som lever gir frukt. Det er ikke for ingenting at området hvor huset ligger bærer navnet ‘Rønninggrenda’. Rønning er bokstavelig talt prosessen der nye trær vokser fra stubber som fortsatt får liv fra rota (3).

Jeg er kommet så langt i livet at jeg vet at de fysiske begrensningene ikke blir mindre ettersom årene går. Alderen krever sitt og noen fysiske ‘kvister’ vil bli svake eller brekke av, men jeg sier som Paulus:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Korinterbrev 4:16

Han som bor i meg, er livets rot, og fra Ham henter jeg næring som fornyer mitt indre menneske dag for dag. Derfor forventer jeg at det vil være frukt i og av livet mitt til den dagen jeg møter Frelseren ansikt til ansikt! Dette er utelukkende Hans verk, og ikke min prestasjon. Det betyr at hvis frukten fortjener ære, så tilhører den Ham alene!

Dagens ‘manna’:

Frukten av livet er Hans verk!

---------------------------------
(1) «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»
Åpenbaringen 22:16
(2) Jesaja 6

(3) Åndelig sett, ber jeg om å få bo i Rønninggrenda hele tiden! 

Livets egenskaper

Hvis oppdraget mitt er å formidle Jesu liv til mennesker, er det viktig at jeg kjenner egenskapene i det livet han levde. Hvis jeg vet hva disse kjennetegnene er, bør dette også være egenskaper i livet mitt. Ganske enkelt fordi: Som han er, er vi i denne verden (1).

Forrige uke fokuserte jeg på noen av disse egenskapene i et av Jesu syv ‘Jeg er’-utsagn i Johannesevangeliet, og jeg inkluderte ‘Jeg er’ som en av egenskapene. Å ‘være’ er en viktig del av vår identitet som et menneskelig ‘vesen’ eller en menneskelig ‘væren’ om du foretrekker det ordet. 

Å ‘være’ er like viktig når jeg snakker om identiteten min i Jesus Kristus. Utgangspunktet er at ‘jeg er’ i ham. Det skal ikke starte andre steder. Utfordringen er å huske på dette hele tiden. 

Før Jesus sendte ut de tolv disiplene, leser vi at:

Han kalte til seg de tolv disiplene sine
Matteus 10:1a

Det gir et tydelig signal om at vårt kall først og fremst er ‘til ham’. Svært ofte blir ‘utsendelsen’ sett på som selve kallet. Utsendelsen er imidlertid en konsekvens av kallet ‘til ham’, og det faktum at vi ved å svare på dette kallet har blitt kroppen hans. Det kommer som en respons på den kjærligheten vi opplever i Kristus, den nærmest ‘tvinger oss’ til å videreformidle det vi selv har opplevd (2).

Kjernen i kallet er alltid ‘til’ Kristus og å bli funnet ‘i’ ham. Hvis vi glemmer dette, vil mange av oss likevel fortsette å gå ut og tjene andre­­­­. Konsekvensen av dette kan føre til en forvirring av identiteten vår, og da begynner vi å søke bekreftelse i resultatene i stedet for å slappe av i sannheten om at vi er i verden som han er i verden. Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og begynner å stille spørsmål ved min egen identitet i Kristus, hvordan kan jeg da lede mennesker til den store ‘jeg er’?

Her er resepten for motvirker en slik utvikling:
Hver dag tar jeg imot invitasjonen fordi han alltid kaller meg til seg selv. Da blir det der “jeg lever, beveger meg og er til!” (3).

Dagens ‘manna’:

Jeg er kalt til ham

--------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) 2 Korinterbrev 5,14
(3) Apostelgjerningene 17:28
Lånt fra: https://www.unsealed.org/2018/06/the-called-out-ones.html

Etterfølgelsens drivkraft

Jeg har tatt sommerferie fra den ukentlige

bloggingen på seks språk (1). I går delte jeg Magnus Malms ett-minutts 'tale' på youtube om det å følge Jesus, og at vi gjør det fordi vi elsker ham.
Min kommentar var ganske enkel:

Ja, det er faktisk det det handler om, og bare det!

At det 'bare' er det det handler om, er en sterk påstand, men uttalelse min var ikke impulsiv. Den bygger på erfaring og er kjernen i livet sammen med Jesus. Uten kjærligheten som drivkraft, blir etterfølgelsen ikke liv i frihet, men religion - den blir kristenDOM. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Kjærlighet uten etterfølgelse blir svermeri uten forpliktelse - som et speil på 'bruk og kast' holdningen som kjennetegner den såkalte kjærligheten som markedsføres i samfunnet generelt. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Men når kjærligheten og etterfølgelsen kommer sammen, blir jeg 'fri til å tjene' som er tittelen på Malms siste bok, som jeg gleder meg til å lese. For et par uker siden feiret vi uavhengighetsdagen i Georgia, og jeg talte om "Frihet i avhengighet" - som er tilnærmet identisk med etterfølgelse på grunn av kjærlighet. Paulus sa det på sin måte: "Kristi kjærlighet tvinger oss" (2) - og jo bedre jeg blir kjent med Paulus, dess mer forstår jeg at den kjærligheten er gjensidig.

Nyt friheten, kjærligheten og etterfølgelsen i sommer 

- det ligger masse hvile der. 

---------------------------------------

(1) Foruten norsk: Engelsk - Russisk - Rumensk - Georgisk og Ukrainsk 

(2) 2 Korinterbrev 5:14a 

(3) Frie, avhengige etterfølgere i bønn for Georgia på uavhengighetsdagen!

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:

«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren».
Lukas 4:18-19

Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 

Paulus hadde oppdaget dette og skrev:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b

Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!

--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Hvem sin gave er det?

ENGLISH
Når jeg underviser om nådegavene, har jeg ved noen få anledninger brukt spørreskjemaer som er laget for å hjelpe folk til å finne sin gave. Grunnen til at jeg ikke har brukt dem ofte, er at jeg tror at de har en begrenset nytteverdi.

Spørreskjemaene er gode fordi de avmystifiserer emnet; og de er gode fordi de bidrar til å holde fokus på en viktig ressurs som er tilgjengelig for alle kristne.

Men jeg er redd for at de kan begrense Åndens arbeid både i oss og gjennom oss ved å fokusere på "Hva er din nådegave?" For er det riktig å si at en ‘nådegave’ er min gave?

Jeg vet at Peter sa til den lamme mannen:

«Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»
Apg 3:6

Selv om Peter sa ‘det jeg har’ er jeg overbevist om at han ikke mente at det var hans gave. Peter var 100% avhengig av Den hellige ånd.

Når folk spør meg om jeg har en nådegave, foretrekker jeg å svare ‘Nei’. Selv om folk har blitt helbredet som følge av bønn, har det ingenting med meg å gjøre. Hadde det stått opp til meg, ville det ha skjedd hver gang jeg ba om helbredelse. Nådegavene er Åndens gaver.

Paulus så flere mennesker helbredet da han ba for dem, men jeg er overbevist om at til og med Paulus mange ganger ikke så de resultatene han ønsket. Paulus betraktet Timoteus som en ekte sønn i troen og det ville vært rart om han ikke hadde bedt for mageproblemene hans, men han måtte ty til andre råd (1). Paulus hadde også helseproblemer selv (2) - og selv om jeg mener at ‘tornen i kjødet’ som han skriver om refererer til forfølgelse, ble hans bønner besvart med: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» (3)

Paulus profeterte, men likevel var han klar over begrensningene:

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
1 Kor 13:9-10

Det fullkomne er enda kommet, men det stoppet ikke Paulus, og det skulle heller ikke stoppe oss å søke etter gaver, fordi:

'Manna' for i dag:

Ånden er fullkommen og det er i ham beveger vi oss.

---------------------------------------
(1) 1 Timoteus 5:23
(2) Galaterne 4:13-15
(3) 2 Kor 12:9

Nye dimensjoner i min identitet

For en uke siden skrev jeg at disiplene fikk en ny identitet. Jeg går ikke bort fra denne uttalelsen, men mer nøyaktig tror jeg at de ble gjenopprettet i det Gudsbildet mennesker opprinnelig ble skapt i, altså slik Gud skapte Adam og Eva. Da de fikk sin førstefødte, ble han født «i Adams bilde» slik det var etter syndefallet (1).

I historien om hva som skjedde i den tredje bevegelsen, leser jeg at det kom en lyd fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt:

«Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem»
Apostlenes gjerninger 2:3

Det er veldig lett å fokusere på ilden i denne historien, og jeg tror at ilden er viktig. Men i et identitetsperspektiv tror jeg at  tungen, som et språk, er like viktig. På gresk, som i veldig mange språk, betyr ‘tunge’ både den fysiske tungen, formen av en tunge og ganske enkelt språk. Jeg tenker ikke da på den aktive, hørbare handlingen å ‘tale i tunger’ (2), men på det unike språket av kjærlighet som binder troende sammen på tvers av språk-barrierer og geografiske grenser.

Når identiteten i Kristus inneholder dette språket, vil momentum drive oss framover, fordi det er kjærligheten som beveger meg. Denne ‘framdriften’ er ikke en plikt, men et svar. Jeg elsker fordi jeg er elsket av en enda større kjærlighet - Gud selv (3). 
Paulus uttrykker det slik:

For Kristi kjærlighet tvinger oss.
2 Kor 5:14

'Manna' for i dag:

Når kjærligheten er sterk, beveger jeg meg med den!

------------------------------------------
(1) Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde, og han kalte ham Set. 1 Mos 5:3
(2) Å tale i tunger, som i å snakke et ukjent eksisterende språk eller et ‘engelspråk’, kan komme som en konsekvens av Den hellige ånds nærvær; Det er imidlertid ikke et mål i seg selv. Personlig taler jeg ofte i tunger når jeg ber. Det er min ånd som snakker med Guds Ånd i kjærlighet.
(3) Gud er kjærlighet. 1 Joh 4:8b

Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

ENGLISH
Da jeg åpnet www.biblegateway.com i morges, inneholdt dagens vers de ordene jeg har valgt som overskrift. Det fins mange vers i Bibelen som passer for Nyttårsdag, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har brukt dette verset i begynnelsen av et nytt år.

I løpet av morgenen lyttet jeg også til en radio-reporter som spurte folk på gata om de hadde noen nyttårsforsett. En mann sa noe i denne retning: "Jeg vil la ham som vi akkurat har feiret fødselen til ta mer kontroll over mine ødeleggende tanker og ord - jeg er frelst forstår du!" 

- Jeg tror at han som ‘vitnet’ hadde opplevd det dagens vers beskriver:

«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
2 Kor 5:17

Det handler om å leve det nye livet i Kristus. Å leve er å være i bevegelse, og det er denne bevegelsen, denne framdriften eller momentumet om du vil, jeg vil beholde i oppdraget vårt når vi går inn i hver ny dag, hver ny uke, hvert nytt år – for det er det som det nye livet handler om!

Dagens ‘manna’:

Det nye livet i Kristus er allerede her, la oss leve det!

------------------------------
I 2018 er det min hensikt og mitt ønske å blogge ukentlig på flere språk. Disse blogg-innleggene vil bli publisert på lørdager, og det første kommer 6. januar. «La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!» Fil 3:16 

Det er hardt å si farvel

ENGLISH

For et par dager siden sa vi adjø til Rodney og Wendy (Walters) som vi har jobbet tett sammen med de siste 30 månedene. Det er den samme kjærlighet som førte oss sammen, som nå gjør at vi tar farvel. Det fikk meg til å tenke på farvel-møtet Paulus hadde med den lokale ledelsen i menigheten i Efesos. Rapporten fra samlingen er i seg selv en rørende historie, og tidspunktet da de skilles, beskrives slik:

«Da vi hadde revet oss løs fra dem…»
Apg 21:1

Dette setningsleddet har vært viktig for meg i mange år. Det beskriver minst to viktige sider av det å være Jesu etterfølgere:

1. Kjærligheten som binder oss
2. Kjærligheten som må spres

Jeg har spurt meg selv om det ligger en selvmotsigelse i utsagnet:

Kristi kjærlighet tvinger oss
2 Kor 5:14

Å leve i denne kjærligheten gjør at jeg kan si at det er sant for meg også. Derfor blir det å bryte opp og si farvel for å spre kjærlighet er ikke et ‘må’ som er en pålagt byrde fra en overordnet makt utenfra. Det er en ‘tvang’ som kommer fra livets kilde som er like naturlig som at jeg er nødt til å trekke pusten for å overleve. Denne gangen blir Magna og jeg værende, mens Rodney og Wendy drar videre. Vi vet at de vil spre kjærligheten der de kommer, og vi vet at den vil bli tatt imot i åpne hjerter.

I ettermiddag blir vi med om farvel-møte for Leanne og Drew (Ruthven) som vi også har blitt kjent med de siste par årene og som har beriket livet vårt. Vi gleder oss ikke over å ta farvel, men vi er takknemlige for at det alltid vil være mennesker som er styrt av kjærligheten som kommer fra livgiveren, og som sprer den der de ferdes. Det er det som gjør at momentum i oppdraget vårt ivaretas, og at bevegelsen ikke stopper opp.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er en forutsetting for momentum

----------------------------------------

Den beste kledningen – en tid for alt *

ENGLISH
I dag tar jeg en liten avstikker fra Jesu undervisning i den intensive repetisjonstiden mellom påske og pinse. Paulus var også opptatt av at de som omvendte seg og ble frelst skulle oppleve å bli ikledd kraften fra det høye – dåpen i Den hellige ånd (1). 

I Romerbrevet beskrev han Ånden som «den første frukt av høsten som kommer» (2). Da må det bety at høsten som kommer også handler om å bli ikledd:

Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
2 Kor 5:2-5

Paulus brukte det samme ordet som Lukas brukte da han siterte Jesu løfte om å bli ikledd kraft fra det høye. Paulus suplerte med en preposisjon som kan bety på- eller overkledd. Han så altså det å bli ikledd Ånden som en forsmak på overkledningen og livet i den himmelske boligen. Det er ikke dumt å ha pant på den!

Dagens ‘manna’:

Kraft-kledningen er en pant på den himmelske kledningen.

-----------------------------------------------
(1) Apg 19:1-6
(2) Rom 8:23
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Jeg er frelst tre ganger

ENGLISH
I det aller siste kapittelet i brevene til Timoteus er det tydelig at Paulus forbereder seg til en ny rettsak, og at han regner med at denne gang er det slutt. Likevel virker det som om han levde et relativt normalt liv i denne fasen, og at han også må ha tenkt at det kunne trekke ut i tid. Han så heller ikke det å bli reddet her i tiden (1) som den egentlige frelsen. Det uttrykte han på denne måten:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike.
2 Tim 4:18

Som de fleste «teologer» så Paulus frelsen i tre stadier.

1. Jesu offer var en «rettferdige gjerning» som førte til «frifinnelse og liv for alle» (2). Ergo jeg ble frelst på Golgata sammen med alle mennesker. 
2. Dette er evangeliet. Men på grunn av den frie viljen må frelsen gjøres gyldig for hvert menneske ved at de i tro regner dette som sant for sitt eget liv (3). Ergo jeg er frelst i dag.
3. Det siste stadiet er «å bryte opp og være sammen med Kristus» (4) - og det er det Paulus sikter til i dagens hilsen til Timoteus. Ergo jeg blir frelst når jeg en dag ‘bryter opp’ for å være sammen med Kristus i evigheten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at jeg ble, er og blir frelst.

--------------------------------------
(1) Som i den forrige rettssaken da han ble «reddet ut av løvens gap» v 17b – en beskrivelse som sannsynligvis var bokstavelig ettersom mange kristne ble til mat for løvene i sirkus.
(2) Rom 5:18
(3) Rom 1:16-17
(4) Fil 1:21-23