Styrke gjennom fristelser - et steg på veien

I dag er det Jesu fristelse som er evangelieteksten - den prøvelsen skjedde mens Jesus fastet og ba 40 dager i ødemarken. Jesus brukte Guds ord som respons på Satans fristelser, og jeg er overbevist om at det sanne mennesket Jesus gikk styrket ut av den opplevelsen.

En av lesetekstene er hentet fra Jakobs brev:

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: 

«Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»
Jakob 1:12-13

Jeg er takknemlig for at vi har dyktige bibel-tolkere som kontinuerlig arbeider med oversettelse.
Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det 'verdig og rett' at 

Herrens bønn har fått denne tolkningen:

«la oss ikke komme i fristelse.»

Matteus 6:13

Når vi opplever fristelser, har Rick Warren gitt oss disse fire rådene:

• Flytt oppmerksomheten til noe annet
• Snakk med en Gudfryktig venn eller en støttegruppe
• Stå djevelen imot!
• Innse din sårbarhet (1)

Dagens manna:

Herre - frels oss fra det onde!

________________________________

 (1) Her finner du mer om disse punktene

Dette er innlegg #5 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

Det handler om vanskeligheter og motgang

Da Magna i forrige uke delte tanker om sine forbilder under hellighetsseminaret vi ledet i Ukraina, var det interessant å merke at en fellesfaktor var hvordan de lever sine liv i vanskeligheter og motgang. Det er gjerne i slike tider at frukten blir mest synlig.

Verset jeg siterte i går handlet om å være plantet på riktig sted for å bære frukt i «rett tid». Jeremia tar opp tråden, og han skriver også om tidene når det er ekstra tøft:

Velsignet er den mann
som stoler på Herren
og setter sin lit til ham.
Han er lik et tre
som er plantet ved vann
og strekker røttene mot bekken.
Det frykter ikke når heten kommer,
løvet er grønt.
Det engster seg ikke i tørketider
og slutter ikke å bære frukt.
Jer 17:7-8

Når jeg vet hvor jeg har røttene mine behøver jeg ikke bekymre meg for de tøffe tidene.

«Den kjente forkynneren D.L.Moody ble en gang stilt følgende spørsmål: 
- Moddy, tror du at du har kraft og frimodighet nok til å gå i døden for Jesu navns skyld?
D.L.Moody, som ledet så mange mennesker til tro på Jesus, svarte praktisk og jordnært, slik han ofte gjorde det: 
- Nei, jeg har ikke den kraften i dag. For i dag har jeg ikke bruk for den. Men skulle den dagen komme at jeg blir kalt til å gå i døden for min Frelser, da vet jeg at han også da vil gi meg den kraften jeg trenger. 
Og så siterte han det bibelordet (1): ‘- Som dine dager er, skal din styrke være’.» (2)

Dagens ‘manna’:

Det handler om at frukten kommer når jeg trenger den.

-------------------------------------
(1) 5 Mos 33:25
(2) Jfr. Johnn R Hardang: «Som din dag er…»

Det handler om frukt som gir styrke

Det er snart 40 år siden jeg første gang tok avskjed med Frelsestemplet i Bergen. I nesten ett år hadde jeg vært assistent der, og det var min første ordre etter at jeg ble utnevnt til offiser.

En av de godt voksne soldatene, Bjarne Kongevoll, kom bort til meg etter farvelmøtet og sa: 
«Du er sterk du, Jostein!». 
Jeg stusset litt, og spurte: «Hvorfor sier du det?»
«Fordi du er glad!» svarte Bjarne, 
«I Bibelen står det at ‘gleden i Herren er deres styrke’ (1) – la ingenting ta fra deg gleden i Herren!»

Jeg ser ikke bort fra at Bjarne hadde gjort en korrekt observasjon, og at gleden var den egenskapen ved Åndens frukt som preget meg mest da jeg var ung. Jeg kan i hvertfall bekrefte at det var andre egenskaper som var mer eller mindre fraværende. Men Bjarne hadde en gave når det gjaldt å oppmuntre. Jeg visste at han levde nær Herren, og jeg kjente gleden i Herren. 
 
Kjærligheten er en veldig sterk kraft, men den bærer på en måte hele styrke-registeret i seg. Jeg kan for eksempel ikke elske uten også å bli sårbar. Guds egen kjærlighet er et bevis på det. 

Gleden, som er den andre i rekken av egenskaper ved Åndens frukt (2), er tydelig en styrkende egenskap. De første kristne opplevde at gleden styrket dem i motgang og forfølgelse:

De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
Apg 5:41

Jeg tror også at Paulus opplevde styrken i gleden. Selv opplevde han stadig forfølgelse, fengsling og pisking før det jordiske punktum ble satt med martyrdøden, men han velger å gjenta gledesoppfordringen for å understreke hvor viktig den er:

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Fil 4:4

Jeg kjenner meg ikke igjen i det karikerte triste bildet som ofte tegnes av kristne. Min erfaring fra oppveksten og som troende voksen er tvert imot at gleden et sterkt tilstede.  Samtidig har jeg besøkt fellesskap av troende, hvor det har vært lite rom for glede og gledesuttrykk. Da må jeg kjenne etter om det er det er religion eller liv jeg er vitne til. Gleden hører utvilsomt med til livet i Kristus, livet i vintreet. Så da er vel konklusjonen at fravær av glede, er fravær av Jesus.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om styrken i gleden i Herren.

---------------------------------------
* En ung glad mann  - intervjuet i Vårt Land 10. mai 1976
(1) Neh 8:10
(2) Åndens frukt er … glede – Gal 5:22

Det ingen kan ta fra meg!

Vi har opplevd å ha uvedkommende på besøk som har tatt ting i fra oss. Jeg har vært utsatt for lommetyver og blitt frastjålet penger. Noen har også kopiert bankkortet mitt og brukt alt innholdet på kontoen i et handlesenter i USA mens jeg og bankkortet befant oss i Norge. Noen har forsøkt å ta fra meg troverdigheten, og i barndommen var det noen på skolen som forsøkte å ta fra meg det jeg hadde av selvtillit og Gudstro. Man kan bli engstelig av sånt, og da er det godt å bli minnet om at det er noe som ingen kan ta fra meg:

Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Joh 16:22

De virkelige verdiene er det ingen som kan ta fra meg, og det er de som gjør meg sterk. Gleden over ha en oppstanden og levende Frelser hører definitivt med til de virkelige verdiene. Ting, penger og kapital på konto kan være nyttig å ha, men de gjør meg ikke sterk. En finanskrise kan snu opp ned på det i løpet av noen timer. I Moldova på nittitallet skjedde det en så dramatisk devaluering av valutaen at de som hadde penger til å kjøpe en leilighet den ene dagen, opplevde at de nå hadde fått en verdi som tilsvarte prisen på en ekse konfekt.

Men den ekte gleden kan ikke devalueres. Nehemja visste det og at det var det folket trengte i utfordrende tider. Derfor minnet han dem om at «gleden i Herren er deres styrke» (Neh 8:10).

For seks år siden skrev jeg en refleksjon over dette verset og hva det var som kunne ta gleden bort og hvilke konsekvenser det får. Det er riktig at det ikke er «noen» som kan ta gleden fra meg, men det er «noe» (se: Jeg er så glad!)

Dagens ‘manna’:

Jeg er så glad!

-------------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Styrkemedisin

Da jeg var yngre hørte jeg ofte begrepet styrkemedisin. Det var gjerne en eller annen mikstur som skulle virke forsterkende på kroppen. Jeg regner med at etter hvert som doping-midler ble et problem, ble man mer forsiktig med bruken av begrep som kunne assosiere med kunstig tilførte krefter eller overskudd.

Jeg bruker overskriften i dag fordi jeg finner det som passende på innholdet i dagens vers:

«Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»
Joh 11:42

I sin bønn sier Jesus klart og tydelig at han allerede har bedt og at det å be høyt har en klar funksjon: Å styrke troen. Jeg tror at dette er sant så lenge vi lever her på jorden. Når jeg hører andre mennesker be, styrkes min tro. Når jeg ber høyt, er det en form for trosbekjennelse, og trosbekjennelser styrker troen.

Jesu bønn er også en undervisning om enheten mellom Far og Sønn. Han gjorde ingenting uten Far. Det var Gud som gjorde underet. Når jeg ber høyt, er det et vitnesbyrd om at jeg ikke opererer på egen hånd, men at jeg er 100% avhengig av Gud. Det gir styrke og frimodighet

Dagens ‘manna’:

Bønn er styrkemedisin for troen

…………………………………

Det sterkeste av alt?

At gjerninger taler sterkere enn ord, er en allmenn akseptert sannhet. Og, som med veldig mange ”sannheter”, kan også denne ha sin rot i Bibelen:

Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
Joh 5:36

Det er et paradoks at Jesus faktisk er havnet i dette ordskiftet nettopp på grunn av en god gjerning. En gjerning som er et sterkt vitnesbyrd om at han må stå i forbindelse med Gud. ”Ingen kan gjøre de gjerninger som du gjør hvis ikke Gud er med ham” konstaterte Nikodemus. Nikodemus visste sikkert mye om Døperens virksomhet og hans vitnesbyrd, men ga tydelig til kjenne at det var gjerningene som ble avgjørende for hans egen interesse for Jesus.

At gjerninger taler sterkere enn ord, er en sannhet som også kan misbrukes. Dersom Jesus ikke hadde forkynt, ville alt han gjorde sannsynligvis bare blitt en parentes i historien. Kombinasjonen av gjerninger og vitnesbyrd som peker på hvem, hva og hvorfor, er viktig. Det er kombinasjonen av ordenes og gjerningenes vitnesbyrd som skaper synergien – og som blir det sterkeste av alt!

Dagens ’manna’:

Give me the strongest you have!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En resept for vekst og styrke

Jeg tror at alle disipler som tar Jesu misjonsbefaling på alvor, har et desperat ønske om å se vekst og mer av Den hellige ånds kraft i virksomhet. En av hensiktene med å lese Apostelgjerningene med ”pneumatologiske briller”* er nettopp å identifisere signalene om hva som er viktig for at det skal bli en virkelighet. Tro om det ikke ligger en viktig informasjon i dagens vers:

Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.
Apg 9:31

Det er ikke sikkert at begrepet ”ærefrykt for Herren” er hele ”resepten”, men det er definitivt en viktig ingrediens. Er ærefrykt for Herren til stede, viser jeg respekt for det som hører Herren til – det gjelder alt liv, men særlig ”dem som er vår familie i troen” (Gal 6:10). Når det er ”fred i kirken” gir det budskapet troverdighet.

Magna og jeg er allerede langt inne i vårt 39. år som ektefolk. Vi inngikk en pakt om å elske og ære hverandre. Jeg tror mange ekteskap rives ned fordi det er så lett å glemme siste del av løftet – å ære. Det vi ærer behandler vi med ærefrykt. Når det skjer i ekteskapet, styrkes ekteskapet og kjærligheten vokser. 

Når Gud blir æret i kirken, vokser den og styrkes av Den hellige ånd. Tenk om det faktisk er så enkelt at ærefrykt er hele resepten? Det er i hvert fall verd et forsøk.

Dagens ’manna’:

Ærefrykt har stor virkning!

------------------------------
* Se ”Prolog” for forklaring

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Min svakhet

Det krever mot å innrømme at jeg er svak, men det kan synes som et paradoks at det er de svake Gud elsker å bruke. Jeg har fulgt juletradisjonen og lyttet til Claes Gills opplesning av ”De små armane”.* 
Konklusjonen er at det er de sterke det går i ”totlevase” for, mens de med små, svake armer får styrke ved å gå til Betlehem.

Enkel teologi, men sant likevel.

Dersom Gud bare kunne bruke fullkomne mennesker, ville ingenting bli gjort. Paulus roste seg av sin svakhet, og kanskje det nettopp var gjennom hans svakhet at hans tjeneste fikk så stor innflytelse. Det er fra din dypeste smerte at din mest effektive tjeneste vil komme, skriver Warren.

Når Gud ber meg om noe, er svakheten min det dårligste argumentet jeg kan komme med. For ikke lenge siden ba jeg for en person som jeg ikke kjente. Under bønnen opplevde jeg at Gud sa: ”Jeg har gjort deg sterk der hvor du var svak. Nå opplever du at du er blitt svak der du alltid var sterk. Dette har skjedd for at du også skal være avhengig av meg også der du før stolte på deg selv!”.
Tiltalen traff spikeren på hodet. Det som var en frustrasjon, kunne bli en velsignelse: Total avhenighet!

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
2 Kor 12:9a

Dagens ‘manna’:

I min svakhet er jeg avhengig av å dra "like til Betlehem".

-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 35 av 40 (5 dager igjen av 2012)
* Sally Nilssons tolkning på FAs jule-CD er bra den også - men mammas er best!

Hvorfor ’til slutt’?

Da jeg stod midt oppi det, var det ubehagelig, men i ettertid er det morsomt å tenke på det som skjedde da jeg hadde lest igjennom hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det som jeg hadde sagt jeg ville finne svar på.

Oppgaven var god den, men konklusjonen jeg hadde kommet fram til måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder:

”Får jeg lov til å endre problemstillingen?”
 
– etter en kort forklaring, var han helt enig. Det ble et greit resultat.
 
Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Når jeg nå nærmer meg slutten av Efeserbrevet, undres jeg om Paulus har hatt en liknende erfaring:

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!  Ef 6:10

Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus var veldig tydelig på at kraft er viktig:

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
1 Kor 2:4-5

Men han var også klar over at dersom ikke de troende var klar over at det var ”i Herren” at denne kraften både finnes og skal styres fra, vil det bli kaos. Derfor måtte han først undervise om den kristnes stilling ”i Kristus” og hvilke konsekvenser en slik stilling får for mitt liv når jeg er hans kropp – d.v.s. at han lever i meg, før han kunne oppfordre til det som er målet. Kanskje han begynte med slutten han også, men så måtte han skrive hva som er forutsetningen for å komme dit? For vi står i en kamp!
 
Dagens ’manna’:

Jeg vil bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!

Det indre menneske

Verdens fokus er på det ytre menneske, mens Guds fokus er på det indre. Samuel måtte lære det da han fikk i oppdrag å salve en ny konge etter Saul. Han falt for Eliabs utseende og høye vekst, men fikk beskjed om at Gud ser til hjertet (1 Sam 16:7).

At Paulus hadde forstått hva som er viktig viser den første av de fire bønnene:

Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Ef 3:16

Jeg har møtt mennesker som fysisk sett har vært ”skrøpelige kar”, men de har vært bærere av en indre styrke som vil få en veltrent atlet til å framstå som en pingle. Paulus hadde selv opplevd at ”kraften fullendes i svakhet” (2 Kor 12:9). Derfor er hans første bønn for sine lesere en bønn om Åndens kraft og styrke for det indre menneske.

Dagens ’manna’:

Gud vet hva jeg trenger mest av alt.

Hvem er ”minst”?

’Minst’ kan brukes både positivt og negativt. Det er mye ”lillebror” kan som bare han kan. Paulus kaller seg den ”minste”, og den minste i menneskers øyne kan være den største i Guds rike. Når vi leser Jesu liknelse om de ’minste’, danner det seg fort et bilde av en utsatt gruppe. Det er de sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og fengslede som blir karakterisert som hans ’minste’.

‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
Matt 25:31-46

Sosiologen ville sannsynligvis kalt dem de ’marginaliserte’. I den teoretiske verden er dette betegnelsen på minoritetsgrupper eller personer som ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning»*.

Samtidig er det klart at alle mennesker i løpet av livet kan komme inn i situasjoner der de i en periode vil oppleve at de er i behov av særlig støtte og omsorg. For en del år siden kom Jens-Petter Jørgensen boka: ”Sterk nok til å være svak” med undertittelen ”Hva som kan skje når en våger å snakke sant om livet...”.
Det kreves mot å skulle ta imot omsorg. Jeg tror de aller fleste er mest komfortable med å gi. Men for at det skal være fri omsorgsflyt kreves det både givere og mottakere. Gud hjelp meg til å være begge deler!

* Kilde: Wikipedia

Støtte og omsorg

I den siste tida har det vært ekstremt mye å gjøre. Men midt oppi det hele har jeg opplevd masse støtte og omsorg fra familie, venner og kolleger. Selv om jeg alltid har slitt med å ta imot oppmerksomhet av en slik type, gleder jeg meg over at jeg faktisk har vært i stand til å sette pris på det, være takknemlig for det og takke Gud for det. Det har vært et nederlag for ”stoltheten” og en seier for "ydmykheten".

Uten sammenlikning for øvrig, opplevde Paulus liknende omsorg fra menigheten i Filippi. Han ”gleder seg stort i Herren” over deres omsorg, og i dagens tekst beskriver han hvordan denne omsorgen ble gjennomført i praksis. Til og med logistikken var på plass. De ”førte regnskap over gitt og mottatt” - ikke for å holde kontroll med hva Paulus brukte, men for å holde kontroll med at de selv ga ham det han trengte.

Det er ikke bare det å motta støtte og omsorg som har vært vanskelig for meg, men også ”kontrollaspektet” som ligger innbakt i organisering av menigheter og organisasjoners hjelpearbeid. Tenkt om kontrollaspektet ikke er et uttrykk for mistanke, men omsorg! Det er en god tanke som jeg tar med meg fra dagens bibellesning*.

* Fil 4:10-20

Styrke og svakhet

I den senere tid har vi sett mennesker bære fram budskap med styrke. Helle Gannestad fra Møre og Romsdal AUF er opphavet til uttalelsen:

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen".

Det er flott at vi kan oppleve å få styrke gjennom tro, håp og kjærlighet – også når det er tøft. Men det hender at de som regnes blant de aller sterkeste også kan bli svake:

I mine øyne er Elia et av de sterkeste menneskene jeg har lest om. Likevel opplevde han å bli svak da han ble truet:

Jesabel sendte en mann til Elia med dette bud: «Måtte gudene la meg bøte både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid lar det gå deg som det gikk med profetene.» Da ble Elia redd …
1 Kong 19:1-9

Reaksjonen gjør ham på mange måter enda mer troverdig. Ingen av oss er ”supermennesker”. Noen føler til og med at de er ”lite troende” når de opplever å bli redde. Få ble vist større tillit fra Vårherre enn akkurat Elia, og Gud tok seg av ham også i hans redsel. At de første kristne heller ikke var fremmede for redsel fikk Paulus til å skrive at heller ikke angst kan skille oss fra Kristi kjærlighet*.

Jo – det er styrke i kjærligheten når jeg er svak, og jeg kjenner kjærlighetens kilde.

* Rom 8:35

Arbeidsnarkomani

I forrige uke var jeg sammen med en som kalte seg ”recovering workoholic” – en ”snart frisk arbeidsnarkoman”. Oppdragsfokuset som vi har i Guds rike – og som er et riktig fokus! – appellerer til de arbeidsomme. Med et oppdrag som aldri blir fullført kan det fort ende i at jeg jobber uten å stoppe og tenke på hva som gir resultater. Det er ikke et oppdrag som Gud har overlatt til oss for så å trekke seg ut. Det er hans oppdrag og i sin raushet har han inkludert meg og alle som responderer på kallet. Da blir det feil dersom jeg skal gjøre jobben for Gud og ikke sammen med ham.

«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
da skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
Jes 30:15–18

Tilliten har jeg, men å holde seg i ro som et tegn på at jeg har den, er mange ganger vanskelig.


Source: Geek & Poke