Å vite at det gjelder alle – målet er nådd

...og det blir det siste steg på veien i denne refleksjons-serien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser oppstandelses-budskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matteus 28:6-7

Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» 

Matteus 21:15-16

Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg er inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!

______________________________________________________________________

(1) Salme 8:3

.Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 47 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite at vi trenger de rike – et steg på veien

Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:

«Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.»

Matteus 27:57-58

Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:

«De gav ham en grav blant ugudelige,

hos en rik mann, da han var død»

Jesaja 53:9a

Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!

_______________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 46 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva salving betyr - et steg på veien

Da Jesus besøkte Simon den spedalske i Betania, leser vi at:

«Det kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.»
Matteus 26:7

Disiplene reagerte på sløsingen, men denne kvinnen forsto i hvert fall  hva som skulle skje i Jerusalem.  Disiplene skjønte det i hvert fall ikke, og Jesus sa:

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26:12-13

Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata. 

Dagens ‘manna’:

Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 42 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et steg på veien

Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). 

Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 

- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for Jesus så på dem og sa:

 

«For mennesker er dette umulig, 

men for Gud er alt mulig.»

Matteus 19:25-26 

Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min 'frelsesløsning', men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av at det er umulig for dem som vil frelse seg selv, kan hvem som helst bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt eneste bidrag til min egen frelse var å akseptere at det han gjorde, det gjorde han også for meg, og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort. 

Det er ingen hemmelighet, men et stort mysterium (2). 

Dagens ‘manna’: 

Det Jesus gjorde er nok!

____________________________

(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.

(2) Takk til Bibelselskapet for at de sluttet å oversette det greske mysterion med 'Hemmelighet' og tok i bruk 'Mysteriet' - det er et hav av forskjell i forståelse. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #39 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva 490 betyr – et steg på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: 

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? 

Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»

Matt 18:21-22

Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA. 

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil tilgi for å være fri.

___________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 38 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva enighet er – et steg på veien

Jeg har alltid hevdet at enighet ikke er en forutsetning for enhet. Bakgrunnen er at enhet tåler uenighet, fordi enhet handler om noe som er mer og større en det å være enige i en spesifikk sak. Jeg kjenner for eksempel mange kristne ledere som jeg også opplever en enhet med, selv om vi har forskjellige syn i enkelte trosspørsmål.

Likevel er det et område hvor det også er viktig ikke bare med enhet, men også enighet. Det kommer tydelig fram i dagens undervisning på reisen opp til Jerusalem:

«Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matteus 18:19-20

Som ung kristen hørte jeg ofte de voksne snakke om at det er viktig å ‘be igjennom’ konkrete saker. Etter hvert forsto jeg litt mer av hva dette betyr. Av og til kan bønnen min bli en kamp, og da er det godt å vite at det er noen som er enige med meg om at 'dette ber vi igjennom' til vi har et svar. Som så ofte før når jeg blogger, kjenner jeg behov og lyst til å skrive veldig mye mer, men dette er bare et lite skritt på reisen. Jeg tror stadig flere blir klar over og elsker enheten som vi kan ha på tross av uenighetene:

«Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, 

slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett.» 

Johannes 17:22-23a

En slik enhet vil forsterkes gjennom enighet i konkrete bønne-prosjekt. Det har jeg opplevd mange ganger og da er Jesus virkelig midt iblant oss.

Dagens ‘manna’:

Enighet i bønn gir resultater

______________________________________

 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 37 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva Jesu oppdrag var og er - et steg på veien

Da jeg for et par uker siden skrev: ‘Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett steg’,  var det et hint om at det kom flere innlegg om dette emnet. 

Dagens vers er definitivt et nytt skritt i forståelsen av oppdraget:

«Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne» 

Matteus 18:11

Å være Jesu disippel er en fullstendig indentifisering med hans oppdrag. For soldater i Frelsesarmeen burde det være noe som sitter i ryggmargen som en del av vårt DNA. Vi bærer to ‘F’er på uniformen for å minne oss selv om at vi er «Frelst for å frelse».

Det er ikke alltid like lett. I Øst-Europa opplevde vi rett som det var at mennesker forsøkte å gjøre livet vanskelig for oss. Ved en grensepassering mellom Transnistria og Ukraina i 2019 forlangte kontrollørene at jeg skulle gi fra meg bilen fordi reisedokumentet i bilen (som fylles ut av sekretæren hver måned) manglet en ‘u’en i Hyundai - registreringsnummeret og alt annet var korrekt. 

Jeg ble truet med det ene og det andre fordi jeg ikke ville gi fra meg bilen. I sånne situasjoner er det godt å kunne ta det med ro og be litt, og det ordnet seg til slutt.  (NB bildet er hentet fra en annen Transnistria-hendelse hvor vi ventet på en overordnet offiser - det gikk greit det også, og jeg fikk anledning til å vitne!)

For også blant dem som representerer regimer og systemer som kan oppleves som fiendtlige, fins det bortkomne som trenger å elskes inn i Guds rike. Jesus leter etter dem som en gjeter leter etter en bortkomment sau. Det var nettopp derfor vi var i Øst-Europa, og jeg trenger å bli minnet om det der hvor jeg til en hver tid befinner meg. 

Dagens ‘manna’:

Jeg deler Jesu oppdrag helt til han henter meg hjem!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 36 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

Å vite at Gudsriket er annerledes – et steg på veien

Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda. Personer med politisk makt, søker mer makt som fører til krig og ødeleggelser.  

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.

«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

«Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.»

Lukas 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkelige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for mer enn 50 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!

________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 35 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

Å vite at vi er sammen – et steg på veien

Jeg holder ord og er tilbake i den «søte fiske-historien». Det er fordi den har en del poeng som det kan være nyttig å tenke på hver for seg. Peter fikk tydelig beskjed om hva han skulle gjøre med sølvmynten han fant i munnen på fisken:

«Den skal du gi til dem for meg og deg.»

Matteus 17:27b

«For meg og deg» - ordene må ha vært som søt musikk i ørene til Peter. Det var ikke så lenge siden han hørte Jesus si: «Vik bak meg Satan» etter at Peter hadde sagt noe i aller beste mening. Nå skulle han gjøre noe for Jesus som angikk dem begge.

Det handler om et fortrolig forhold. Det som angår Jesus, angår meg, og det som angår meg, angår Jesus. Vi arbeider sammen, ikke hver for oss – det går en linje fra disse små hendelsene fram til misjonsbefalingen som avslutter Matteusevangeliet. Kanskje det til og med er forfatterens forståelse av hva hele evangeliet handler om?

«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matteus 28:20b

Dagens ‘manna’ har jeg brukt før, men jeg trenger å bli minnet om det igjen og igjen:

Du og jeg, Jesus, du og jeg - ditt folk!

____________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #34 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Å vite hva tro er - et steg på veien

I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?» Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»

Matteus 17:20

 

Tro er ikke en målbar prestasjon, det er en reaksjon på Guds fullkomne kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighets-respons på en lidelses-situasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet(1). Jesus sitatet jeg hadde med i går «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet».

 
Dagens ‘manna’:

«Uten kjærlighet kan vi ingen ting gjøre»

_____________________________________________ 

(1) 1 Korinterbrev 13 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #28 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite verdien av min sjel – et steg på veien

Dersom min sjel er mer verd enn hele verden, må det også gjelde for alle mennesker. Det betyr at den er uerstattelig, og Jesus setter det hele i perspektiv:

Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 

Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Matteus 16:26

Det er mange år siden Ole Paus sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har» som passer godt med dette verset, og jeg tror han hadde begynt på sin åndelige reise. Den endte med en trygg forankring i den kristne troen, og noen vakre sanger sanger som brukes flittig både i konsertsaler og menigheter. 

Jesus hadde selv motstått den fristelsen (1), og bevarte sin sjel gjennom å tilbe og tjene Herren Gud. Materialismen har en enorm innflytelse på oss mennesker, og dessverre er ikke en kristen bekjennelse ensbetydende med innstillingen «gudsfrykt med nøysomhet». Da Paulus skrev om dette emnet til Timoteus, advarte han til og med mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’(2).

Av hele mitt hjerte ønsker jeg å si:

Dagens ‘manna’:

Sjelen min er ikke til salgs!

___________________________________ 

(1) Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Matteus 4:8-9
(2) se refleksjonen: «...og så var det dette med pengene da»

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #23 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva det å miste sitt liv betyr – et steg på veien

På reisen opp til Jerusalem intensiverer Jesus undervisningen av de tolv disiplene. De får hele tiden glimt av noe de ikke klarer å forstå:

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det.
Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det»
Matteus 16:25

For meg er dette et av Bibelens nøkkel-vers for å finne hvile i det mysteriet som livet i Kristus er. 
Det greske ordet som oversettes med ‘liv’, er ordet ‘psyke’, som også kan oversettes med ‘sjel’ – og noen bibeloversettelser velger den varianten, slik også Bibelen 2011 gjør i neste vers (1). 

Jeg tror ikke Jesus primært tenkte på det ‘fysiske livet’. Derfor foretrekker jeg ‘sjel’, for sjelen er setet for min forstand, mine følelser og min personlighet – inkludert egenviljen. Jeg tror ikke jeg er så forskjellig fra folk flest. Jeg vil forstå, jeg vil føle, jeg vil ha kontrollen over den jeg er. Det er et grunnleggende behov å ville berge livet.

I følge Maslows behovspyramide (se illustrasjonen), er trygghet det jeg søker når mine fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste livet sitt, for så å finne det igjen som en ny skapning i Kristus. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå eller føle alt som skjer, og jeg overlater til ham og forme min personlighet og min vilje.

Det er ikke ‘ett’ skritt, men ‘et’. Fordi det er et skritt jeg må ta hver dag så lenge reisen varer.

Dagens ‘manna’:

Jeg er så glad fordi jeg mistet ‘livet’ og fant et nytt liv

 _______________________________________________

(1) Matteus 16:26 - Jeg vil bruke dette verset i refleksjonen i morgen

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #22 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva Guds vilje er – et steg på veien

Han trodde han forsto mer enn han forsto. Han ville bare det aller beste. Han var klar til å stille opp. Forsto ikke Mesteren det? Det er Peter jeg skriver om, og hendelsen er velkjent for dem som leser Bibelen.

Da Peter gjennom bekjennelsen hadde gitt uttrykk for at disiplene visste hvem Jesus var, begynte Jesus å undervise om at han måtte dra opp til Jerusalem for å lide og dø, for så å reises opp den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: 

«Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Matteus 16:22-23

Jeg synes disse versene er vanskelige, og jeg kan bare forestille med hvor vanskelig det må ha vært for Peter. Men kanskje han forsto at Jesus snakket til Satan og ikke til ham? 

Riktignok var det Peter som hadde målbåret Satans fristelse som alltid er å velge en annen vei. Det gjorde ikke Peter til Satan, men viste hvor typisk menneskelig han var.

For verdens synd er ikke alle konsekvensene av synd. De er bare symptomer. Synden er at menneskene velger sin vei framfor Guds. Det var det Peter hadde oppfordret Jesus til å gjøre. Derfor fikk Peter en leksjon i hvor viktig det er å søke Guds vilje før man kommer med en løsning basert utelukkende på menneskers sviktende dømmekraft.

Dagens ‘manna’:

Guds vilje er hans vilje også når den er vanskelig å forstå.

_________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #17 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

The same procedure as every year . . .

"Same procedure as every year, James!" 

De fleste i Norge forbinder nok sitatet med "Grevinnen og hovmesteren". 

Men jeg tenkte på en annen James da jeg stod på min første to-timers vakt ved gryta i dag, og det er "James" eller Jakob som vi sier på norsk som har en bok i Bibelen. 

Han skrev mye om tro og gjerninger - f. eks. 

"For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger." 

Jakob 2:26 

Det er ikke så langt unna det Jesus sa i Bergprekenen: 

"Slik skal deres lys skinne for menneskene, 

så de kan se de gode gjerningene dere gjør, 

og prise deres Far i himmelen!" 

Matteus 5:16 

- det er ikke Frelsesarmeen som skal prises, det er ikke julegrytevakten som skal prises, men Far i himmelen. 

Det er flott å få være ved julegryta, og jeg skal ut igjen til nye to timers økter i dagene fram mot jul. Det er plass til flere på vaktlistene! Meld deg på og la ditt lys skinne for menneskene til vår Fars pris! 

"Den samme prosedyre som hvert år, Jakob!"

Velsignet advent!

Postet på FACEBOOK

«SAMM’A DRAKTA»

Dere som følger helge-refleksjonene mine, har nok forstått at den røde tråden i en tid framover kommer til å være sitater. I dag bruker jeg et sitat av «Andy Capp» - han ble ‘født’ året etter meg, skapt av Reg Smythe i avisa Daily Mirror.

Selv om jeg følger litt med, er det sjelden jeg ser en fotballkamp, men jeg vet hvor viktig det er at de som er på lag spiller mot samme mål.

Alle som tror, er kledd i den «SAMM’A DRAKTA» - for 

«Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»
Galaterne 3:27-28

Joda – det hender at noen lager ‘selvmål’. Jeg har alltid vært opptatt av felleskristelig arbeid (økumenikk), og har talt på fellesmøter over hele landet. Jeg var en gang ved et korps på et sted hvor det ikke var ‘predikant-ring’ og jeg forsøkte å danne en – for vi ‘spiller’ alle i den samme drakta. 

En av pastorene sa: «Min eneste motforestilling er at jeg sliter med å få min egen menighet til å gå i den samme retningen!» 

Alle vet hva oppdraget er (misjonsbefalingen*) alle vet hvor målet er, og de fleste kjenner igjen ‘drakta’ på dem de spiller på lag med. 

Må Gud fylle oss med sin kjærlighet slik at vi kan spille sammen mot samme mål!

* «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matteus 28:18-20

Postet på FACEBOOK 

 

Tilgivelsens kraft

Denne uka har «tilgivelse» stått i fokus i de daglige bibellesningene.

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri.

Jeg har hatt samtaler med mennesker som har vært utsatt for så mye vondt og så mange overgrep, at et ‘krav’ om å tilgi kan bli et nytt ‘overgrep’.

Personlig har jeg opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten en sterk del av Guds DNA.

Morgendagens tekster handler alle om tilgivelse og ‘fortellerteksten’ er Peters spørsmål om vi skal tilgi så mange ganger som syv. Syv er fullkommenhetens tall og det mente Peter at måtte være nok. Jesus ganger det med 70. Han kunne like gjerne brukt symbolet ‘lemniskat’ – det liggende åtte-tallet som beskriver det som er uendelig, for hvem orker å føre regnskap til man kommer opp i 490?

(Matteus 18:21-35)

Gud viser sin raushet gjennom sin nåde.

Jesus sa: 

«Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, 

så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.» 

Markus 11:25

Det ligger en grenseløs frihet i tilgivelse – og den friheten vil jeg leve i - all evighet!

Den indre drivkraften

Det er tid for å dele noen tanker innfor helgen. Hele denne uka har dagens bibeltekster handlet om formaninger om å ikke dømme andre – og det når et klimaks i morgendagens evangelietekst som begynner med dette verset:

 «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.»

Lukas 6:36

Litt av en start – og litt lenger nede i teksten blir vi minnet om at «… i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» (v. 38b)

Det gjelder altså å være rause med barmhjertighet, for å kunne oppleve barmhjertighet, og jeg trenger både Guds og menneskers barmhjertighet.

På engelsk er det flere synonymer som kan brukes for barmhjertighet. Det vanligste er ‘mercy’, men ordet ‘compassion’ kan også brukes. Det oversettes gjerne med ‘medlidenhet’, slik det beskriver Jesu opplevelse da han så folkemengdene som søkte ham (Matteus 9:36) – i norsk bibel 1988 oversettes det med at Jesus fikk «inderlig medynk» med dem – altså føle med dem som har det vondt.

Albert Orsborn har skrevet veldig mange vakre sanger, og vi har flere av dem i Frelsesarmeens sangbok. De fleste har gode norske gjendiktninger. Det har også sangen «For himlen å redde en villfaren slekt, vår Frelser til jorden steg ned». 

Refrenget er en vakker bønn på norsk:

Å, rør med din ild ved mitt hjerte
og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til.
Min Frelser, å, gi den til meg.

Men det mangler den viktige forutsetningen som er i det engelske refrenget:

Except I am moved with compassion
How dwelleth Thy Spirit in me?

Altså en nærmest desperat nød for å nå mennesker med Guds kjærlighet.

Her er et forsøk på å få med dette aspektet:

Om ikke jeg drives av medynk 

Bor du med din Ånd da i meg?

I handling og ord 

La din kjærlighet stor

Brenne varmt når jeg vandrer med deg.

 ____________________________________

 Postet på FACEBOOK

. . . be derfor høstens Herre sende arbeidere ut . . .

Da Jesus så hvor forkomne og hjelpeløse folkemengdene i sin samtid var, sa han til disiplene sine:

«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» 

Matteus 9:37-38

Tilstanden for folkemengdene i verden i dag er den samme som for 2000 år siden.

Det satte i gang en tankeprosess om hvor jeg har min identitet: 

Den er utelukkende knyttet til hva jeg er i Jesus og at jeg er sendt ut av ham – og Frelsesarmeens oppdrag passer godt inn i dette.

Guds fred over deg og dagen!

Knyttet til refleksjonen: 

Er det synlig hva som er 'min' identitet?

Postet på Facebook

Er det synlig hva som er ‘min’ identitet?

«Ja!» ville muligens studentene i millenniumskullet fra Sagavoll folkehøgskole si. Det kullet var mitt siste som rektor før jeg tok fatt igjen som offiser i Frelsesarmeen sommeren 2000. Derfor stilte jeg lydig opp da studentene ville ha et uniformsbilde i årboka. Jeg måtte stå i samme positur som en flaske «absolut vodka» iført uniform – inkludert lue. De hadde nemlig bestemt bildeteksten før bildet ble tatt: 

Absolut Jostein!(1) 

Men er det å være soldat i Frelsesarmeen ‘min’ identitet?
 
‘Min’ tilhører ordklassen determinativ, men i dagligtale kaller  vi dem vanligvis for ‘bestemmeord’, for det er ord som bestemmer substantivet nærmere. Du vil finne mer om slike ord i innlegg merket troens grammatikk og determinativ (se under), men i dag handler det om identitet igjen, og ‘min’ identitet.

Jeg er glad i menneskene i Frelsesarmeen og jeg identifiserer meg med bevegelsens kall og misjon. Jeg vil også gjøre alt jeg kan for at den skal lykkes med oppdraget sitt som også er mitt oppdrag. Dersom jeg stiller spørsmålet: Kunne jeg levd godt uten Frelsesarmeen?, er svaret absolutt (og nå med to t’er) «Ja». Derfor tenker jeg at det er umulig at jeg har ‘min’ identitet i Frelsesarmeen. Derfor, sorry, millenniumskull, dere tok feil.

Jeg har tatt en bestemmelse, og bruker et bestemmeord for å beskrive det som er ‘min’ nye identitet i Kristus. Jeg begrunner det med verset som sannsynligvis er det oftest siterte verset her på bloggen:

«For det er i ham jeg lever, beveger meg og er til!»
Apg 17:28

Jeg håper at uniformen ikke signaliserer noe annet enn denne «Jesusidentiteten», eller skaper støy i identitetsbildet. Jeg velger å tro at den står for det samme. Samtidig vil verken en uniform, prestekjole eller et kors rundt halsen være noe annet enn symboler på kristen tro. Symboler kan vi kle på oss; identiteten og livet kommer innenfra.

Dagens ‘manna’:

Identiteten ‘min’ kommer fra hjertet ‘mitt’.

Om et par uker møter jeg noen av studentene fra dette kullet igjen - og "ja" - jeg tar med uniformen 😀. 

-------------------------------------------------
(1) Absolut ble bevisst skrevet meg én t for å assosiere med vodka. Det var kanskje et lite, men vennlig spark til mitt (og Frelsesarmeens) klare avholdsstandpunkt.  

Hva sanne tjenere gjør *

- Selv om jeg har valgt å publisere refleksjonene i fastetiden fram mot påsken, er det et vers som forteller mer om hva som skjedde da Jesus kom til jorden som får fokuset i dag:

«Han var i Guds skikkelse … men ga avkall på sitt eget, 

tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»

Filipperne 2:6-7

En tjener er til stede for andre mennesker. Det er motsatsen til verdens måte å tenke på:

«Først meg selv og så meg selv, og så den jeg elsker mest: Meg selv. Men så min neste, om det er til mitt eget beste».

Paulus minner oss også om at:

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener»
Kolosserne 3:23

Det er altså Herren jeg tjener ved å tjene mennesker.

«Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn», 

sa Jesus.
Matteus 10:42

Dagens ’manna’

Jesus ga oss et forbilde da han vasket disiplenes føtter.
___________________________________________
* Dette er en bearbeidet utgave av "Som hånd i hanske" publisert 24. des. 2012

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 33 av 40

Publisert på FACEBOOK 6. april 2025