Den pragmatiske Paulus . . .

Da jeg postet min kommentar og begeistring for presentasjonen av forskningsrapporten: «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» på Facebook, hvor jeg også delte at jeg mener det fortsatt er en del som gjenstår før vi i Frelsesarmeen får full likestilling - også for gifte kvinner, fikk jeg dette spørsmålet i kommentar-feltet: 

Hei Jostein, hvordan får du dette til å stemme med Ef 5:22 & 24, og 1Tim 2:12?

I referansene leser vi: 

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus, 

kvinnene under sine ektemenn som under Herren selv.  

Efeserbrevet 5:21-22 (v 21 er tatt med for å få en fullstendig setning) 

Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. 

Efeserbrevet 5:24

Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.

1. Timoteusbrev 2:12

Spørsmålet er legitimt og mitt svar ble som følger: 

Jeg tror disse versene primært handler om sensitivitet i forhold til hva som passet seg i de eksisterende rammer for det som var akseptert i samfunnet generelt. Paulus var en pragmatiker. Her er noen eksempler:  

Paulus var imot at kristne som ikke var jøder skulle omskjæres, likevel lot han Timoteus omskjære for å unngå konflikt med jødene i Lystra (Apostlenes gjerninger 16:3 - heretter Acta). 

I Korint ble Paulus kjent med jødene Akvilas og Priskilla som var diaspora jøder på Claudius' befaling. (Acta 18:1f) Det som er interessant med dem, at det var de som underviste Apollos (Apg. 18:26) og det er Priskilla som nevnes først (egentlig motstridende til tradisjonen) Priskilla er av flere Bibel-forskere presentert som den mulige forfatteren av Hebreerbrevet - nettopp for å presentere evangeliet for jødene basert på GTs profetier. 

Det er også veldig interessant at Paulus i Romerbrevet 16:1-3 kommer med denne hilsenen: 

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon* fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 

Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus". 

Her er Priska nevnt først igjen som en medarbeider av Paulus. Jeg avslutter med denne oppfordringen til Kolosser-menigheten: 

"Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus."

Kolosserbrevet 4:15

- kvinner er skapt i det samme Gudsbilde som menn - så her er ikke mann og kvinne, vi er alle ett.

(Selvfølgelig er det mulig å gå mye dypere inn i dette spørsmålet - men eksemplene jeg har tatt med viser den pragmatiske Paulus som glemmer alt som ligger bak og stormer mot målet (Filipperbrevet 3:12-16)

___________________________________________

* det var ikke uvanlig at diakonene etablerte menigheter. Jfr. Filip som var en av de syv diakonene som ble utvalgt i Acta 6:5. Han dro til Samaria og det ble en stor vekkelse der (Acta 8). 

Se også innlegget: Kvinnesyn eller samfunns-syn?

Hva sanne tjenere gjør *

- Selv om jeg har valgt å publisere refleksjonene i fastetiden fram mot påsken, er det et vers som forteller mer om hva som skjedde da Jesus kom til jorden som får fokuset i dag:

«Han var i Guds skikkelse … men ga avkall på sitt eget, 

tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»

Filipperne 2:6-7

En tjener er til stede for andre mennesker. Det er motsatsen til verdens måte å tenke på:

«Først meg selv og så meg selv, og så den jeg elsker mest: Meg selv. Men så min neste, om det er til mitt eget beste».

Paulus minner oss også om at:

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener»
Kolosserne 3:23

Det er altså Herren jeg tjener ved å tjene mennesker.

«Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn», 

sa Jesus.
Matteus 10:42

Dagens ’manna’

Jesus ga oss et forbilde da han vasket disiplenes føtter.
___________________________________________
* Dette er en bearbeidet utgave av "Som hånd i hanske" publisert 24. des. 2012

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 33 av 40

Publisert på FACEBOOK 6. april 2025 

 

Ordenes makt

Med takknemlighet til Herren deler jeg General Lyndon Buckinghams profetiske budskap for vår tid:

De siste ukenes hendelser har enda en gang fått meg til å reflektere over ordenes makt. Det er farlig å undervurdere ordenes makt, både til å rive ned og bygge opp.

I sitt brev minner Jakob oss om at tungen er et mektig redskap og beskriver den som «en ild – en verden av ondskap» (Jak. 3:6). Han beskriver den videre som «skiftende og ond, full av dødbringende gift» vers 8

I brevet til kolosserne skrev Paulus: «La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol. 4:6).

Vi kan be: «Herre, hjelp oss til å være mer oppmerksomme på ordene vi sier!» I denne tiden med sosiale media, kan vi legge til: «Herre, hjelp meg til å være varsom med hensyn til hva jeg legger ut!»

Ordene vi bruker kan inspirere, lege, forene og fremme fred. De kan også ha motsatt effekt.

Jeg ber om at alle som er betrodd et ansvar og privilegium som ledere, uansett hvor de befinner seg, vil være motivert av at drivende ønske om det som er til felles beste for hele menneskeheten.

Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd» (Lukas 6:45a).

Som mennesker som tilhører Gud og Frelsesarmeen, la oss undersøke hva som driver våre egne hjerter og forsikre oss om at ordene vi bruker inspirerer til håp, helbredelse, fred og en åpenbaring av Guds kjærlighet. I disse dager fungerer våre samtaler, tale og oppførsel som et sterkt vitnesbyrd. La oss sørge for at vårt vitnesbyrd er rent i tanke, ord og handling.

Gud velsigne deg.

____________________________

Postet på FACEBOOK

Ordene fra hjertet . . .

Pub-booming kalte de det da jeg gikk på offisersskolen. Ordet booming kan i en slik setting best oversettes med å gå ‘kraftig inn’ – en person med en kraftig stemme har en ‘booming voice’.¨

Det var nifst den første gangen jeg gikk på en Pub med Krigsropet, men jeg ble fort varm i trøya.

Ikke sjelden ville de også synge før vi gikk videre til neste Pub, og det er ikke få pub-pianoer jeg har spilt på – som oftest ville de synge ‘The old rugged cross’ – «Det gamle ærverdige kors».

I noen av pubene var det kvinner som bar preg av et liv på skyggesiden, og som kunne komme med morsomme kommentarer til en ung nordmann som så enda yngre ut enn det passet fortalte: «Har du rømt fra mamma, gutten min?» kunne jeg høre.

 
Det var helt greit, men det hente både på puber og andre steder at jeg kom i situasjoner der jeg skulle ønske at jeg hadde funnet bedre ord enn dem brukte - ord som kom fra hjertet og nådde fram til hjertet.

 
Paulus ga gode råd:

 

Gå fram med visdom blant dem som står utenfor,

og bruk den dyrebare tiden godt.

La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft,

så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.

Kolosserbrevet 4:5-6

Gowans har vært på pub-booming han også, og noen minner fester seg – kanskje det til og med skjedde da han var kadett?

Det er utrolig hva vi husker når vi eldes – både av gode og såre minner.

____________________________________

LINK til en side med den engelske teksten

Postet på FACEBOOK

Å gjøre Gud kjent

Klikk på bildet 

I serien av helgebetraktninger på Facebook, stanser jeg i dagens video for disse versene:

«Jeg kjente ham ikke» sa Johannes døperen, «Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Johannes 1:33-34

«Han er den usynlige Guds bilde» skrev Paulus
Kolosserne 1:15

Og da Johannes skrev om at Gud åpenbarte sin kjærlighet ved han sendte sin sønn til verden for at vi skulle leve ved ham – kom han med denne utfordringen:

For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
1 Johannesbrev 4:17

Trykk på William Booth sitatet "Jeg ER et Guds trekk" for å lese mer om hva det kan bety.

Kilden til det nye livet

Jeg tror ikke Jesu ‘jeg er-utsagn’ slik de er gjengitt i Johannesevangeliet kommer i tilfeldig rekkefølge. Det syvende og siste utsagnet er:

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.»
Johannes 15:1

Jeg er verken vinbonde eller gartner, men jeg vet at en plante trenger å være i live for å bære frukt. Magna (kona mi) er den som tar seg av hagen vår. Imidlertid tar jeg meg av det meste av ‘tømmerhogsten’. Jeg vet at røttene er viktige for et tre. Jeg vet også hva som skjer med et tre, og frukten, når det blir avskåret fra røttene.

Ideen om å være ‘rotfestet’ hos Jesus er en sentral del av den kristne tro:

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!»
Kolosserne 2:6-7

Roten er avgjørende for treets vekst og styrke, og på lengre sikt for frukten det skal produsere. Da Jesus underviste om den sanne vintreet, fokuserte han selvfølgelig på viktigheten av å bære frukt. Samtidig viste han til at forutsetningen for frukt-produksjonen er at vi «blir i ham og hans ord blir i oss» (1). Denne tanken finnes også i Det gamle testamentet der en person som gleder seg over Guds ord, blir presentert med dette bildet:

Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
Salme 1:3

Derfor, når jeg møter utfordringer i livet mitt, går jeg tilbake til røttene. Når jeg stiller spørsmål ved min tjeneste i Frelsesarmeen, går jeg tilbake til røttene. Jeg opplever at alt peker tilbake til selve ‘Roten’ = «kilden til det nye livet», som er at Ordet blir menneske.

Denne ‘Roten’ inviterte også alle som er tørste til å komme og drikke, slik at det kunne «renne elver av levende vann» fra dem (2). Disse elvene som strømmer fra mennesker fylt med Den Hellige Ånd, vil også hjelpe andre til å bære frukt. Formålet med frukt er å generere mer frukt - og det hele kommer fra kilden til det nye livet, fra Roten, Jesus.

‘Manna’ for i dag:

Jeg vil være lik et tre plantet ved rennende vann.

--------------------------------------
(1) Johannes 15:7
(2) Johannes 7:38b

Tror du dette?

Dette er et veldig enkelt spørsmål som krever et like enkelt svar: ‘Ja’ eller ‘nei’. Konteksten er Jesu samtale med den sørgende Marta. Sammen med søsteren Maria, hadde Martha nettopp begravd broren Lasarus. Jesus sier til henne:

«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Johannes 11:25-26

Historien om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, er velkjent for dem som leser bibelen, og jeg tror Johannes valgte å inkludere dette underet fordi det bekrefter at:

1. Gud er i stand til å vekke mennesker fra død til liv.
2. Gud gjorde dette gjennom Jesus da Lasarus sto opp fra de døde.
3. Gud gjorde dette som en profetisk handling som pekte fram mot Jesu oppstandelse.
4. Videre peker Jesu oppstandelse fram mot oppstandelsen av alle troende i ham.
5. Oppstandelsen i ham finner sted allerede i dette livet, og når vi passerer dødens terskel.

Når dette gjelder alle gjenfødte troende, betyr det at jeg er oppstått til liv i (1) og med (2) ham allerede i dette livet. Når en av egenskapene ved 'Jeg er' er oppstandelsen og livet, vil denne egenskapen også kjennetegne tilhengerne hans. Vi er i denne verden som oppstandne mennesker. Oppstandne mennesker representerer liv, fremtid og håp og vil dele dette livet med alle som vil høre; og med takknemlighet og lovprisning kan vi synge: “You raise me up to more than I can be!”

Dagens ‘manna’:

Fordi han har stått opp, er jeg oppstått!

------------------------------------------------
* Bramante Studio
(1) Efeserbrevet 1:13-2:10
(2) Kolosserbrevet 3:1-4

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.

Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.

Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:

 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37

 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»

Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»

Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].

Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?

---

[1] Dommerne 4:4

[2] Dommerne 5:1-31

[3] Dommerne 5:31b

[4] Romerne 16:1

[5] Apostelgjerningene 18:18

[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992

[7] Dommerne 4:14b

[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001

[9] 1 Krønikerbok 12:32

[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser

[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.

[12] Se for eksempel Lukas 10:1

[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40

[14] Apostelgjerningene 8

[15] Dommerne 4:11

Er ‘over’ er et viktig ord? – en tid for alt *

ENGLISH
I går nevnte jeg at Paulus lengtet etter å bli ‘overkledd’ – altså helt dekket av det himmelske. Da jeg var ung og hadde mange spørsmål om Den hellige ånd, oppdaget jeg at det var flere som snakket og skrev om at det var viktig at Ånden kom over oss. Det er bibelsk belegg for slike tanker, og vi finner det i et vers jeg allerede har sitert et par ganger i denne refleksjonsserien:

Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet.
Luk 24:49a

Da jeg overga meg til Jesus og inviterte ham inn i livet mitt, flyttet Den hellige ånd inn i min ånd. Jeg tror alle som har tatt imot Jesus også har tatt imot Den hellige ånd. Med Ånden i oss er vi nye skapninger som gjør at vi kan kjenne igjen Den hellige ånd når han kommer over oss.

Jeg har definitivt hatt mange opplevelser av at Den hellige ånd har kommet ‘over’ meg både alene og sammen med mange andre. Det kan være veldig forskjellig i utslag og intensitet, men selv når utslagene er ukjente, kan Den hellige ånd gjenkjennes på frukten. Dersom det som Far har lovet kommer fra det høye, er det kanskje ikke så rart at det kommer ‘over’ oss. Paulus oppfordret til å søke etter det:

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe»
Kol 3:1a

Disiplene måtte også søke etter det som var lovt og vente på det. For Paulus er det å være oppreist med Kristus ensbetydende med å være en ny skapning. Det viser at det å søke etter at det skal komme over meg, er en oppfordring som fortsatt er gyldig selv om jeg har en god relasjon med Vårherre.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at Den hellige ånd skal komme over meg!

------------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Vinter og vår – idag er alt jeg har

ENGLISH
Det hender at jeg av og til lengter til Brødsjø. Det gjorde jeg ikke i går. Under frokosten lyttet jeg som vanlig på NRK Telemark. Da de leste morgentemperaturene var det -18 grader i Kroken som vanligvis vil bety at det var under –20 på Brødsjø. 

Samtidig hadde vi våknet til en vakker og varm vårdag her i Chisinau hvor maksimums temperaturen nådde +17 grader i løpet av dagen. Det er forskjell på vinter og vår, og det er lett å forstå oppfordringen fra Paulus til Timoteus:

Skynd deg å komme før vinteren!
2 Tim 4:21a

Selv om det er fristende å legge flere tolkninger av “vinter” inn i denne oppfordringen, tror jeg Paulus utelukkende tenkte rent praktisk. Hadde det derimot vært Johannes som hadde skrevet dette, ville jeg med en gang stilt spørsmålet «Hvor mye kan det ligge i et slikt utsagn?» 

Poenget for Paulus var å få Timoteus på besøk så fort som mulig. Paulus hadde selv dårlig erfaring med å reise på vinteren. Han hadde advart mot seile etter 1. oktober (2), men da det ikke ble lyttet til denne advarselen, endte det opp med havari. Det er lettere å reise om sommeren, så enkelt er det.

Det jeg tar med meg fra dette verset er hvor viktig det er å bruke de gode dagene på en god måte, og da kommer jeg tilbake til en annen av Paulus’ oppfordringer som er veldig viktig uansett vinkling:

...bruk den dyrebare tiden godt.
Kol 4:5b

Dagens ‘manna’:

I dag er alt jeg har!

---------------------------------------
(1) Termometeret på Brødsjø med -18 i romjula 2009. -35 er det kaldeste vi har målt. Da tror jeg at jeg hadde droppet å besøke Paulus.
(2) Jfr Apg 27:9-12

Å ville det hærføreren vil

ENGLISH

Paulus tar «soldat-allegorien» et skritt videre:

Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil.
2 Tim 2:4

Gjennom hele livet mitt som soldat, har jeg levd i spenningen mellom ‘dagliglivets gjøremål’ og bevisstheten om at hærførerens vilje kan drukne i alt som ‘må’ gjøres. Den spenningen har økt proporsjonalt med økt ansvar. I mange av brevene Paulus skrev, kom han inn på hvor viktig det var å forstå Herrens vilje (1). Da han holdt sin avskjedstale til de lokale lederne fra menigheten i Efesos, sa han:

jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.
Apg 20:27

Hvordan en disippel får denne innsikten i hva «hærførererens vilje» er, beskrev Paulus slik:

Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Fil 2:12-13

Dersom jeg lar Den hellige ånd få virke i meg, skjer underet at jeg faktisk vil gjøre det som som er Guds gode vilje. Det blir en kjærlighetsrespons og ikke et krav (2). Det er frigjørende og ikke slaveri under loven.

Dagens ‘manna’:

Å gjøre hærførerens vilje er det jeg vil

-------------------------------------
(1) Se f. eks. Kol 1:9 og Fil 1:9-11
(2) Se Tomas Sjödins sitat i «På troens arena»

Det handler om den gode sirkelen

Som barn sang jeg av full hals «Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn» og at det skulle skje ved at jeg i alt skulle «ham være til behag». Det er en god sang å synge.

Samtidig er det ikke sikkert at kombinasjonen med for eksempel «Vær forsiktig lille øye hva du ser, for vår Fader over der, han ser ned på jorden her» nødvendigvis skapte et positivt Gudsbilde. 

Jeg betviler ikke forfatternes gode intensjoner, og de er absolutt på bibelsk grunn. Poenget er at det er viktig at  grunnlaget, det vil si opplevelsen og forståelsen av Gud som er grenseløs i sin kjærlighet og nåde, kommer først. Det er rekkefølgen som er viktig, noe også Paulus var opptatt av:

Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
Kol 1:9-10

Med alderen har jeg forståelsen av hvor høyt jeg er elsket vokst seg stadig større. Det er motivasjonen for lengselen etter å være til glede for Herren, ikke bare litt, men helt og fullt. Jeg tror det fører at jeg bærer mer frukt og kjenner ham stadig bedre. Det fører til mer glede både hos meg og oppdragsgiveren og jeg er kommet inn i «en god sirkel» - også kalt hellighetsprosessen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om den gode sirkelen

------------------------------------

Grip «NÅ»

Carpe diem er en av de latinske frasene som de senere årene har blitt «allemannseie»(1) - men noen ganger er det ikke nok å gripe dagen. Dagen består av timer, timene består av minutter som igjen består av «øyeblikk». 
Akkurat «NÅ» fins det noe som er verd å engasjere seg i, eller hvile i. «NÅ» er det eneste jeg har, og hele livet har jeg forsøkt å leve «NÅ» – noen ganger med godt resultat – andre ganger til karakteren stryk!

«Bruk den dyrebare tiden godt», skrev Paulus (2). En dansk oversettelse sier det slik: «Utnytt de kostbare øyeblikk!»(3).

Jeg tror at en av Den hellige ånds egenskaper er at han hjelper meg til å gripe øyeblikket.  
«Trust God and show up for work» var stikkordene jeg fikk av Jim Knaggs før jeg tolket hans tale på offisersmøtet under kongressen i Oslo i 2014. I utgangspunktet var ikke dette en tale som «krevde» mer arbeidsinnsats, men en oppfordring til å være lydhør overfor det Gud ber oss om gjøre «NÅ». Når han minner meg om å snakke med ham som sitter ved siden av meg på bussen, møter jeg da «på jobb»?

Gjenkjenner jeg Guds «NÅ»?

Oppfordringen gjelder alle disipler, ikke bare offiserer i Frelsesarmeen. En disippel kommer når Mesteren ber ham komme.

Da Maria fikk høre at Mesteren spurte etter henne, var reaksjonen spontan:

Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Joh 11:29 

Mannen som hadde vært lam siden fødselen, skapte veldig mye oppstyr. Hans smittende glede over å ha blitt hel førte til en sammenstimling i Salomos søylegang. Det var et kostbart øyeblikk:

Da Peter så det, begynte han å tale
Apg 3:12a

Det var sensasjon på gang. Menneskemengden var oppmerksom og Peter grep øyeblikket. 
Jeg siterer ofte William Booths utsagn: «Å skape sensasjon er min metode!» – jeg tror han hadde lært det av Den hellige ånd(4). Men målet er ikke sensasjon, men oppmerksomhet. Dersom Peter ikke hadde grepet øyeblikket ville en fantastisk mulighet gått tapt.

Dagens ’manna’:

Hva gjør jeg med Guds «NÅ»?

--------------------------------
(1) Uttrykket "Carpe diem" (Grip dagen) ble godt kjent gjennom filmen "Dagen er din" ('Dead Poets Society')
(2) Kol 4:5
(3) Anna Sophie Seidelins versjon av Det nye testamentet (1974 ).
(4)  Se "Sensasjon som metode" inkl. filmsnutt
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Åpen høring

I løpet av de siste 20 årene har det blitt vanlig med åpne høringer i Stortinget. Det er relativt mange informasjonshøringer, men det er gjerne kontrollhøringene vi legger merke til. Det er fordi disse gjerne stiller kritiske spørsmål ved for eksempel en ministers utøvelse av sin posisjon i en konkret sak. Det er noe liknende som fant sted etter at Jesus var tatt til fange:

Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. Joh 18:19

Øverstepresten var utvilsomt i sin fulle rett til å spørre Jesus ut om lære og «organisasjon». Som jeg tidligere har bemerket, er det derimot absolutt grunn til å betvile om Annas hadde den retten. Det er han som skjuler seg bak tittelen her, for Annas sender ham videre til øverstepresten Kaifas* etter at forhøret er ferdig.

Det er viktig at jeg ikke ser på åpne spørsmål om lære og organisasjon som en trussel i seg selv. Situasjonen Jesus befant seg var selvfølgelig truende rent menneskelig sett, og i en slik kontekst kan også et spørsmål være truende. Mange ganger i løpet av sine tre virke-år fikk Jesus spørsmål som på sett og vis var legitime, men som ble stilt for å sette ham fast. Hver gang snudde han spørrerunden til sin fordel fordi hans «time» enda ikke var kommet. Foran den «uoffisielle» øverstepresten er situasjonen en annen. Timen er kommet.

Jeg liker veldig godt å bli utfordret på min tro, for det gir meg en anledning til å vitne. Rådet fra Paulus er også klart: «Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kol 4:5-6)

Dagens ‘manna’:

Bruk den dyrebare tiden godt.

------------------------------------
* se Joh 18:24

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Christus Victor

Christus Vicktor høres nesten ut som et navn, og på sett og vis er det akkurat det. Innenfor den delen av teologien som kalles soteriologi (= læren om frelse) finnes det en rekke teorier eller bilder på forsoningen. En av disse teoriene kalles Christus Victor. 

Teologen Gustav Aulén mente at dette var det dominerende synet på forsoningen de første tusen årene. Den beskriver Jesu død og forsoningsverk som en seier over ondskapens åndehærs makt over menneskene. Det er flere vers i brevene som gir et slikt bilde, og Jesus har selv bidratt til en slik forståelse. Det ligger som en undertone gjennom Johannes-evangeliet og kommer helt klart til uttrykk i dagens vers:

«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:33b

Det er mye mulig at Aulén har rett i at dette var det dominerende synet de første tusen årene. Jeg kan i vært fall forstå at det må ha vært mye trøst å hente i en slik forståelse i tider med forfølgelse og martyrium. Paulus var blant dem som måtte lide mye for sin tro, og han skrev: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15)

Når vi i dag er vitne til regelrette henrettelser av kristne både i Kenya, Nigeria, Egypt og flere av de arabiske områdene som IS kontrollerer, kan det igjen være en trøst å bli minnet om at Jesus har seiret over verden. Det betyr at hans rike ikke kan rokkes. Og da passer det å sitere Hebreerforkynneren: «Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.» (Hebr 12:28). Hele tankegangen passer godt med Frelsesarmeens teologisk fundament og oppdrag.

Dagens ‘manna’:

Jesus har seiret, rop det kun ut!
Rettferd skal spire, mens ondskap skal ta slutt.*

-------------------------------
* Refrenget i Albert Orsborns sang:

Vi enn en gang ved Herrens nådeunder
Hans lov og pris med styrke stemmer i.
Seierens lys fra Jesu kors og vunder
Lyser for oss på jordens mørke sti.
(FASB 575) 

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det virket!

For øyeblikket jobber vi mye med strategier på Frelsesarmeens hovedkvarter. Strategier er ikke et mål i seg selv, men det er valg av tiltak for å nå klart definerte mål. Drømmen er selvfølgelig at strategiene skal virke. 

I går leste jeg at Jesus ga fariseerne et «strategisk» svar på spørsmålet: «Hvor er din far?» Målet hans var ikke å unngå kors og død, men at det skulle skje i Guds tid. 

Strategien virket:

Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Joh 8:20

Hvorfor virket strategien? 
 
Jeg tror det er handlet om flere ting:

1) Han visste hva som var Guds plan
2) Han visste mye om menneskene
3) Han visste hvordan han skulle bruke anledningen som oppsto
4) Han visste hvordan han skulle svare dem som «står utenfor»

Paulus brukte samme strategi og summerer den opp slik: «Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol 4:4-6).

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg har en strategi når oppdraget er konkret

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes