Jeg er frelst tre ganger

ENGLISH
I det aller siste kapittelet i brevene til Timoteus er det tydelig at Paulus forbereder seg til en ny rettsak, og at han regner med at denne gang er det slutt. Likevel virker det som om han levde et relativt normalt liv i denne fasen, og at han også må ha tenkt at det kunne trekke ut i tid. Han så heller ikke det å bli reddet her i tiden (1) som den egentlige frelsen. Det uttrykte han på denne måten:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike.
2 Tim 4:18

Som de fleste «teologer» så Paulus frelsen i tre stadier.

1. Jesu offer var en «rettferdige gjerning» som førte til «frifinnelse og liv for alle» (2). Ergo jeg ble frelst på Golgata sammen med alle mennesker. 
2. Dette er evangeliet. Men på grunn av den frie viljen må frelsen gjøres gyldig for hvert menneske ved at de i tro regner dette som sant for sitt eget liv (3). Ergo jeg er frelst i dag.
3. Det siste stadiet er «å bryte opp og være sammen med Kristus» (4) - og det er det Paulus sikter til i dagens hilsen til Timoteus. Ergo jeg blir frelst når jeg en dag ‘bryter opp’ for å være sammen med Kristus i evigheten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at jeg ble, er og blir frelst.

--------------------------------------
(1) Som i den forrige rettssaken da han ble «reddet ut av løvens gap» v 17b – en beskrivelse som sannsynligvis var bokstavelig ettersom mange kristne ble til mat for løvene i sirkus.
(2) Rom 5:18
(3) Rom 1:16-17
(4) Fil 1:21-23

Å være hjemme før jeg kommer fram

Jeg er «hjemme» og om noen få dager reiser vi «hjem». Oversatt betyr det at vi fortsatt befinner oss på Brødsjø, stedet vi kjøpte for 18 år siden, og som vi ser på som «hjem»(1). 

Men selv om dette er et hjem og vi føler oss hjemme her, er det ikke det som er hjemme akkurat nå. Hjemme er der hvor Gud vil vi skal være, og vi tror det er i Øst-Europa, med bostedsadresse Chisinau. På mandag reiser vi hjem dit og vi gleder oss, men det betyr ikke at vi ikke er glade for de dagene vi har igjen her på Brødsjø.

Jeg tror den innstillingen er viktig dersom jeg ønsker å leve «NÅ». Selvfølgelig er det lov å drømme, slik Jørn Hoel gjør:

Har en drøm om å komme hjem
Dit ei framtid ennå bor
Har en drøm om å finne frem
Over ei mørklagt jord(2)

Drømmen uttrykker en lengsel om å komme hjem til noe annet enn et fysisk hjem. Når jeg i dag stopper for stedsadverbene «hjem» og «fram» (hjemme og framme), er det selvfølgelig den dimensjonen jeg har også. Det er mange steder å være hjemme i overført betydning: Hjemme i seg selv, hjemme i samfunnet, hjemme i naturen, hjemme i Gud osv.

Denne korte setningen:

«Så gikk de hjem hver til sitt, og Jesus gikk ut til Oljeberget» Joh 7:53-8:1

er blitt delt i to vers, og er et av de merkelige innskuddene i Johannesevangeliet. 'De' refererer sannsynligvis til det skriftlærde. Så hva er det Johannes forsøker å formidle? Jeg kan bare gjette:

1. De skriftlærde gikk hjem til det verdslige, Jesus til det åndelige. I følge Samuel er toppen av Oljeberget stedet: «der en pleier å tilbe Gud» (2 Sam 15:30-32).
2. Både de skriftlærde og Jesus gikk «hjem hver til sitt» – med andre ord presiserer Johannes hvor Jesus hører hjemme.
3. Informasjonen er også et signal om at hvert eneste «nå» er et eskatologisk øyeblikk(3) - Oljeberget er en viktig arena i endetidsforventningen. Det visste de lærde i Jesu samtid på grunn av profetiene til Sakarja(4) – som også inneholder en tydelig kobling mellom Oljeberget og løvhyttefesten - høytiden som er rammen rundt dette verset. Det var nok mange både lærde og ulærde som merket seg at Jesus gikk dit. 

Verset forteller meg altså at det er viktig å vite hvor jeg hører hjemme, og understreker at selv om jeg fysisk sett ikke er framme, er jeg likevel kommet hjem fordi jeg er hos Gud og han er hos meg. Og derfor kan jeg også glede meg over hver eneste dag jeg får oppleve i de fysiske hjemmene jeg til enhver tid befinner meg i her på jorden. 

Dagens 'manna':

Jeg er så glad for å være hjemme!

--------------------------------
(1) Se: Det er viktig og godt med tilhørighet
(2) Du finner hele teksten HER
(3) Tanken: "Men den time kommer, ja, den er nå" Joh 4:23a er helt sentral i teologien til Johannes.
(4) Jfr Sakarja 14
(5)  It is a long time since 15 Dec and our last trip around Valea Morilor home in Chisinau. After a few days we return home to spring and new life - and I can walk!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Er det noe jeg alltid er?

Som speider responderte jeg som forventet: «Alltid beredt» på speiderlederens kommando: «Speidere: ‘Vær beredt!’». Jeg kan ikke huske at jeg reflektere noe særlig over hva det betydde, men det kan ha vært nyttig uansett (2). 

Derimot har det nok knyttet seg flere tanker om alltid å være beredt til noen av formaningene  Paulus kommer med:

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
2 Tim 4:2

og

Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!
1 Tess 5:16-18

Dette kan virke som strevsomme formaninger dersom jeg ikke visste at det faren sa til den hjemmeværende sønnen i liknelsen om den fortapte sønnen, også gjelder meg:

Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
Luk 15:31

Forventningene tidsadverbet «alltid» stiller til meg, forutsetter at jeg alltid er hos Gud og forvalter hans gaver. Når det er utgangspunktet, blir forventningene til meg en velsignelse – ikke en byrde. Asaf hadde grepet hva det handler om:

Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd… for meg er det godt å være nær Gud...Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Salme 73:23 + 28 (- les gjerne hele avsnittet)

Dagens ‘manna’:

Jeg blir alltid hos deg!(3) 

-------------------------------------
(1) En stolt, men ikke alltid like beredt ulvunge - Sandvika høsten 1964.
(2) "Alltid beredt" er speidernes valgspråk: "Å være beredt i dagliglivet kan nok mange ganger være vanskelig nok, men å være beredt i situasjoner hvor det virkelig blir krevet noe av en, hvor manges liv og fremtid kanskje avhenger av nettopp en selv, er noe ganske annet. Men gjennom den daglige innstilling til oppgavene som en speidergutt, med valgspråket lysende foran seg, har fått, gis det en verdifull trening nettopp til det øyeblikk man plutselig står overfor større situasjoner."
Oluf Reed Olsen i boken "Femti år for norske speidergutter".
(3) Dermed blir jeg også alltid den jeg er i Kristus Jesus!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Grip «NÅ»

Carpe diem er en av de latinske frasene som de senere årene har blitt «allemannseie»(1) - men noen ganger er det ikke nok å gripe dagen. Dagen består av timer, timene består av minutter som igjen består av «øyeblikk». 
Akkurat «NÅ» fins det noe som er verd å engasjere seg i, eller hvile i. «NÅ» er det eneste jeg har, og hele livet har jeg forsøkt å leve «NÅ» – noen ganger med godt resultat – andre ganger til karakteren stryk!

«Bruk den dyrebare tiden godt», skrev Paulus (2). En dansk oversettelse sier det slik: «Utnytt de kostbare øyeblikk!»(3).

Jeg tror at en av Den hellige ånds egenskaper er at han hjelper meg til å gripe øyeblikket.  
«Trust God and show up for work» var stikkordene jeg fikk av Jim Knaggs før jeg tolket hans tale på offisersmøtet under kongressen i Oslo i 2014. I utgangspunktet var ikke dette en tale som «krevde» mer arbeidsinnsats, men en oppfordring til å være lydhør overfor det Gud ber oss om gjøre «NÅ». Når han minner meg om å snakke med ham som sitter ved siden av meg på bussen, møter jeg da «på jobb»?

Gjenkjenner jeg Guds «NÅ»?

Oppfordringen gjelder alle disipler, ikke bare offiserer i Frelsesarmeen. En disippel kommer når Mesteren ber ham komme.

Da Maria fikk høre at Mesteren spurte etter henne, var reaksjonen spontan:

Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Joh 11:29 

Mannen som hadde vært lam siden fødselen, skapte veldig mye oppstyr. Hans smittende glede over å ha blitt hel førte til en sammenstimling i Salomos søylegang. Det var et kostbart øyeblikk:

Da Peter så det, begynte han å tale
Apg 3:12a

Det var sensasjon på gang. Menneskemengden var oppmerksom og Peter grep øyeblikket. 
Jeg siterer ofte William Booths utsagn: «Å skape sensasjon er min metode!» – jeg tror han hadde lært det av Den hellige ånd(4). Men målet er ikke sensasjon, men oppmerksomhet. Dersom Peter ikke hadde grepet øyeblikket ville en fantastisk mulighet gått tapt.

Dagens ’manna’:

Hva gjør jeg med Guds «NÅ»?

--------------------------------
(1) Uttrykket "Carpe diem" (Grip dagen) ble godt kjent gjennom filmen "Dagen er din" ('Dead Poets Society')
(2) Kol 4:5
(3) Anna Sophie Seidelins versjon av Det nye testamentet (1974 ).
(4)  Se "Sensasjon som metode" inkl. filmsnutt
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Summen av sammen er stammen

Adverbet «sammen» er så viktig at jeg har hatt det som utgangspunkt for flere refleksjoner allerede, og det kunne blitt mange flere, men dette blir den siste i denne omgang.

Da Peter skulle forklare tilhørerne hva det var som skjedde på den første pinsedagen, brukte han profetien fra Joels bok. Men han forklarte bare det som faktisk skjedde: at det var Gud som øste ut sin Ånd over alle mennesker (Apg 2:17-18).

Han fortalte ikke hva de 120 som var de første til oppleve dette hadde gjort i forkant, nemlig nøyaktig det Jesus hadde det bedt dem om å gjøre:

Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. Apg 1:14

Det er ikke engang sikkert at han tenkte på at det de gjorde i forkant også var en oppfyllelse av Joels profeti:

Kall folket sammen, hellige forsamlingen!
La de gamle samle seg, og la småbarn og spedbarn komme sammen. La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer!
Joel 2:16

Men de var faktisk sammen om oppdraget å være i bønn, og de var sammen med hverandre i dette oppdraget.

Peter behøvde ikke å fortelle det alle kunne se, nemlig at:

”Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.”
Apg 2:1 

De var altså hjertelig tilstede og «sammen». Summen av alt dette gjorde at Gud øste ut sin Ånd over dem. Ånden elsker når vi samles på «samme sted» fysisk, mentalt og åndelig, med bevissthet om hva som er det samme oppdraget. Det er det som stammen, bærebjelken i alt kristenliv. Det er der jeg vil leve.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at livet mitt skal være samlet om det viktigste!

_______________________
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Slapp av - vi skal hvile sammen!

Det er snart 30 år siden vi tok utfordringen med å lede Jørpeland korps i kombinasjon med studier (pendling), andre småjobber og ansvar som småbarnsforeldre. Vi har mange gode minner, men jeg tror det var der jeg lærte noe veldig viktig som har fulgt meg siden. På grunn av det høye aktivitetsnivået besluttet Magna og jeg følgende: Fokuset når vi kommer sammen til møter må være å hvile i Herrens nærvær - også for oss!

Det ble en bevisst øvelse for meg å samles med den troende familien med senka skuldre selv om jeg hadde lederansvar; men det var helt nødvendig å kunne ta imot samtidig som jeg bød på meg selv.

Egentlig er det slik de helliges samfunn skal fungere – også i fellesskap hvor jeg ikke kjenner noen fra før. Alle kristne fellesskap er en del at Guds menighet, Guds familie, og vi deler samme mål. 

Ingen har vist dette tydeligere enn Paulus. I brevet til menigheten i Rom, som han aldri hadde besøkt og hvor han bare kjente noen få, skriver han:

Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.
Rom 15:32

Dersom vi ser på det kristne fellesskapet som et sted for hvile, skjer det en forvandling i måten å tenke på. Da blir for eksempel en 24/7 bønneuke ikke et spørsmål om å prestere noe, men å avsette tid til «hvile» sammen med Herren og andre som deler den samme lengselen.

Det hender at mennesker kommer til forbønn og jeg kan merke at de er i «helspenn». Da sier jeg gjerne noe i likhet med dette: «Slapp av! Du skal ikke prestere noe, jeg skal ikke prestere noe, men sammen skal vi søke Herren, og han slipper lettere til når vi kommer med senka skuldre. Det er han som skal virke, ikke vi!»

Dagens ‘manna’:

Det viktig at samvirket med Herren er preget av hvile!

-----------------------------
"Jo mer bevisst jeg blir på Herrens nærvær, dess mer føler jeg at jeg er megselv.  Jo mindre bevisst på hans nærvær, dess mer føler jeg at jeg har noe å bevise."
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13

Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.

-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Et lite under med en ‘konfekteske’ - tid for en liten avstikker!

Det er 1. april og da er det tid for litt mimring, for jeg har lyst til å skrive litt om Guds «timing». I går skrev at jeg det kommer mer om «samvirke», og det vil skje, men i morgen. Det handler for så vidt om ting som virker «sammen» i dag også, men avstikkeren handler om et annet adverb: Tidsadverbet «NÅ».

For nøyaktig ett år siden kl. 14:00 ble det offentliggjort at vi ble beordret til nye oppgaver i Øst-Europa. Mange trodde at det dreide seg om aprilsnarr, men som kjent er det ramme alvor. 
På slaget kl. 14:00 for et år siden ankom Magna og jeg Knaben, og på nøyaktig samme tid sto «tilfeldigvis» Dag Finn Eilertsen på parkeringsplassen og møtte oss. Han visste selvfølgelig ikke om «nyheten», men det første han sa var: «Jeg har varme hilsener til dere fra Moldova, og jeg har også med en konfekteske til dere fra Elena og Slava Cotruta!»

For oss ble dette et av de mange morsomme øyeblikkene som bekrefter at Gud ser oss akkurat «NÅ!». I likhet med de aller fleste, visste Slava og Elena ingenting om vår framtid før ordren ble offentlig. Selv hadde vi bare visst det i fire dager. Likevel skjedde altså dette helt spesielle øyeblikket på en parkeringsplass i fjellheimen. Gud virket sammen med Frelsesarmeens ledelse, venner i Moldova, og en venn fra Norge, og gjorde kl 14:00 den 1. april 2015 til et lite under. For det er egentlig Guds «timing» som gjør en hendelse til et under.

Det er ikke et under at en mann går ut i skogen og synger salmevers fordi han blir minnet om det. Det kan være godt å synge en salme i skogen. Men når det skjer samtidig med at en annen mann, som er totalt skjult for sangeren, begynner å lytte i stedet for å benytte repet som han hadde kastet over en gren for å gjøre slutt på livet sitt, da kan det skje et under. Det gikk mange år før «sangeren» Einar Lundby fikk høre historien fra mannens egen munn. Salmen (1) hadde blitt vendepunktet. Det var Guds «timing», Guds «NÅ» .

Jeg kommer tilbake til mer «NÅ», men før det, blir det mer «sammen». 
I dag tar jeg med meg verset:

Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Kor 6:2

Dagens ‘manna’:

Nå er den rette tid

--------------------------------------
(1) «Velt alle dine veier»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg!*

Denne linjen er fra refrenget til en sang som Sigvart Dagsland skrev til søsteren sin dagen etter at hennes ektemann gikk bort. På en fantastisk måte beskriver den det gode samvirket i et ekteskap. Ekteskapet er et godt bilde på forholdet mellom Gud og menneske. Derfor er det ikke så rart at Bibelen beskriver Jesus som brudgom og menigheten som brud.

I går nevnte jeg hvor viktig det er at oppdraget jeg har mottatt er noe jeg gjør «sammen med» Jesus. Tenk om jeg hver kveld kunne si til ham: 

*«Alt det jeg gjorde, gjorde jeg sammen med deg!». 

Det vil bety at det har vært samvirke mellom tro og liv. Dette temaet fra Jakobs brev dukker altså opp igjen, og i likhet med Paulus (2), bruker Jakob Abraham som eksempel på et menneske der tro og gjerning virket sammen:

Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
Jak 2:22

Jakob så at Abraham reagerte på Guds kall ved å handle, og for Jakob er det synonymt med tro. Det er interessant at det trosheltene fra Det gamle testamentet har felles og som de huskes for, er deres «samvirke» eller «samvandring» med Gud. Om Henok står det:

Henok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5:24

Det er stort sett alt vi vet om ham, men det var så pass viktig at han har fått sin plass på lista over troshelter i Hebreerbrevet. Der leser jeg:

I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud. Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.
Hebr 11:5-6a

Verset understreker det som blir dagens manna og som setter overskriften for morgendagens blogg:

Dagens ‘manna:

Samvirke er tro som er til glede for Gud!

---------------------------
(1) Du kan høre Sigvart fortelle om sangen og Anneli Dreckers tolkning HER
(2) Se: Romerne 4 og Galaterne 3
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Samvirkelaget - alltid sammen, aldri alene!

Jeg liker ordet «samvirke». Ved et vannprosjekt i Moldova for ti år siden, satte vi som betingelse for å gå inn med finansiering at beboerne i den fattige kommunen dannet et «samvirke» som kunne ta seg av reparasjon og vedlikehold. På grunn av en iherdig ordfører som klarte å samle, inspirere og organisere innbyggerne, gikk det bra. 

«Et godt forhold innebærer samvirke» var gårsdagens ‘manna’, og jeg har lyst til å forfølge denne tanken i et par refleksjoner til. Når jeg gjør det, beveger jeg meg også fra preposisjoner til adverb (2). Mange adverb hjelper til med å gjøre språket levende og tydelig. Ordet «sammen» (3) er et slikt ord, og for meg er det et nøkkelord i kristen tro. Sammen forteller noe om måten ting skjer på, og er en forutsetning for å lykkes med det kristne oppdraget. I undervisningen om vintreet er Jesus krystallklar:

«…uten meg kan dere ingen ting gjøre.»
Joh 15:5b

Paulus bruker også bildet av et tre for å vise en sammenheng:

«du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.»
Rom 11:17

Dette er en påminnelse om at vi er fra samme rot som jødene, Guds utvalgte folk.

Kristenlivet mitt ble lettere å leve den dagen det gikk opp for meg at alt jeg gjør, det gjør jeg sammen med Jesus – ikke for ham. Da opplever jeg også sannheten i løftet i verset som jeg her velger å gjengi fra «Bibelen – Guds ord» (4):

«Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning.»
Rom 8:28 (5)

Jeg kommer tilbake med mer samvirke i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alltid sammen, aldri alene!

-------------------------------
(1) Bildet er fra innvielsen ved ferdigstillelsen av vannprosjektet. Frelsesarmeen var representert ved Magna og meg, men det var viktig at vannet ble vigslet av prester fra den ortodokse kirke. Vann er hellig i ortodoks tradisjon. Ordføreren er mannen i grå dress foran transformatoren.
(2) Adverb er ord som forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger.
(3) Sammen er et måtesadverb. De andre er: Tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb og setningsadverb.
(4) «Bibelen – Guds ord» - Bibelforlaget, Nesbyen 1997 – oversatt etter «Textus receptus».

(5) Bibelselskapet 2011: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Ergo!

"Ergo" er et adverb som jeg bruker når jeg konkluderer noe. For eksempel: Jeg puster, ergo lever jeg. Ordene ”altså” eller ”følgelig” kunne vært brukt som synonymer. De 5000 i ødemarken var raske til å trekke en konklusjon da de hadde fått mat av Jesus. De hadde fått mat på uforklarlig måte, ergo var han profeten som skal komme:

Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
Joh 6:14

Bakgrunnen for at det skulle komme en profet som Moses hørte med til barnelærdommen*. De visste at Moses var redskapet som fikk det til å regne brød (manna) fra himmelen. Her var det en som gjorde noe tilsvarende, ergo måtte han være den profeten Moses hadde profetert om.

Folket var ikke fullstendig på ”blåbærtur”. Men de skjønte ikke at underet skulle åpne sansene for noe som handlet om mer enn omsorg for brød i dette livet. Derfor ble deres planer om å gjøre Jesus til en jordisk konge en fullstendig avsporing, og dermed gikk de Satans ærend. Johannesevangeliet har ikke med beretningen om Jesu fristelse ødemarken, med det er unektelig flere paralleller i denne lille beretningen. Og en fristelse er en fristelse uansett hvordan ”fristeren” ser ut. Den måtte Jesus for enhver pris unngå å falle i.

Dagens ’manna’:

Det skal lite til før det som er helt riktig blir helt feil.

-------------------------------------------
* En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.» Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.
5 Mos 18:15-17

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Allerede

Ikke enda, men allerede nå!

Dette virker som en total selvmotsigelse, men er et stadig tilbakevendende motiv i Johannesevangeliet. I fortellingen om kvinnen ved brønnen kommer det fram i Jesu svar på spørsmålet om tilbedelse:

«…den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far
… … ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.»
Joh 4:21-23

Hva kan forklaringen være på at ”den time som kommer er allerede nå”?
Jeg tror svaret er enkelt: Den kommer som en mulighet for alle, men er allerede en mulighet for dem som ser det allerede nå.

Det er enda lettere å se meningen i det Jesus sier dersom jeg tenker på frelsen. Jeg er frelst på grunn av det Jesus gjorde på korset. Frelsesgrunnlaget ligger altså i fortiden, men gjelder evigheten. Før jeg tok imot frelsen, lå den foran meg, men det var da jeg bestemte meg for at ”nå” tar jeg imot at det ble en virkelighet. Slik er det for alle mennesker. Frelsesgrunnlaget ble lagt på korset. Det gjelder framtiden (evigheten), men den kan griper alle må komme til sitt ”nå” for at det skal bli virkelig.

Det kommer mer om tilbedelsens ”nå” i morgen.

Dagens ’manna’:

Nå er det tid for å tilbe!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes