Viser innlegg med etiketten Den hellige ånd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Den hellige ånd. Vis alle innlegg

lørdag 9. mai 2026

SJELENS GJEST

Sist mandag reiste Magna og jeg til London for å være med om en samling av «Overvinnerne» som ble utnevnt til offiserer i mai 1976. Det ble noen flotte dager der vi gledet oss over å få være sammen om å mimre og dele erfaringer fra 50 år som Jesu etterfølgere. Vi hadde også en minnestund der vi leste navnene på de av ‘kadett-kameratene’ som allerede hadde fullført løpet. Over halvparten har nådd målet!

Det ble også samtaler om åndelige spørsmål, og Samuel Logan Brengles navn dukket opp i flere av samtalene. Han var og er viktig når vi begynner å snakke om hellighet.

For noen få år siden fikk jeg tak i en av de få bøkene av Brengle som jeg manglet i samlingen min. Jeg har den bare på engelsk og jeg tror ikke at den er oversatt til norsk. Tittelen er spennende: ‘

The Guest of the soul’.

Utgangspunktet for tittelen var at venn hadde sagt til Brengle: “I like the term ‘The Holy Ghost’, for the name of Ghost in the old saxon was the same as the word for guest” – på gammel saksisk er ordet for ånd og gjest det samme.

Brengles poeng er ganske enkelt at den Hellige ånd tar bolig i var ånd når vi blir frelst, men han ønsker også å prege vår sjel, men da må vi også invitere ham inn som gjest i vår sjel slik at han til slutt preger både våre tanker og handlinger. 
Til det sier jeg: 

"Hjertelig velkommen Herre!"

"Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det."
1. Korinterbrev  5:23-24
____________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 6. april 2019

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24
Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!
-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 
2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

lørdag 6. oktober 2018

Én Ånd

Etter en lang pause, er jeg nå tilbake med min ukentlige blogg, og jeg fortsetter med betraktninger om å vandre 'verdig det kall vi har mottatt' som én kropp. 
Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kaltEf 4:3-4
Det forrige innlegget ble postet den siste dagen i juni. I tiden siden da har mange ting skjedd i livet mitt. Under hjemlandsferien vår hadde jeg anledning til å tilbringe mye tid sammen med familien min og i særdeleshet pappa før det behaget Gud å ‘forfremme ham til herligheten’. Det kjentes også godt at jeg fikk anledning til å forrette i bisettelsen hans og feire livet hans før Magna og jeg reiste tilbake til tjenesten vår i Øst-Europa.

Min far var ikke bare pappaen min, han var en offiser-kollega, en kjær bror i Kristus, og en forbønnskjempe jeg kunne stole på i vanskelige stunder. Vi kunne også glede oss sammen når vi så Guds inngripen i våre egne liv så vel som i andre menneskers liv og situasjoner vi møtte i de tjenestene vi sto i. Vi var av den samme Ånd og ene Ånd. Selv da han kjempet sine siste kamper på dødsleie opplevde jeg bekreftelsen Paulus beskrev på denne måten:

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Rom 8:16
Jeg er så takknemlig til Gud at en slik relasjon ikke er forbeholdt dem som deler både fysiske og åndelige familiebånd, den oppstår mellom alle gjenfødte troende. Noen ganger er det ikke nødvendig å si noe, vi bare vet at vi er av den ene og samme Ånd - vi er Jesu kropp.

Dagens 'manna':

Sammen i én Ånd, kan vi gjøre Jesus kjent for hele verden.

lørdag 19. mai 2018

Det uforutsigbare trekket

For ti år siden ble jeg kalt til å forkynne på Ungdomskongressen i Norge. Temaet for kongressen var "banebrytende" - og siden jeg skulle tale på tre møter bestemte jeg meg for å forkynne om banebrytende tro, håp og kjærlighet. Stine, som var ansvarlig for dekorasjon av hallen, hadde bedt meg om ideer, og jeg foreslo at hun kunne bruke de tre symbolene: Kors, Anker og Hjerte - men jeg sa også at hun kunne føle seg fri til å gjøre ‘som Ånden leder’.

Et par dager før kongressen følte jeg en sterk trang til å bruke et sjakkspill som en gjennomgående illustrasjon i forkynnelsen uten å endre det opprinnelige hovedfokuset. Jeg ønsket at jeg hadde fått denne inspirasjonen tidligere, slik at jeg kunne ha gitt Stine dette alternativet. Nå var det for sent.

Da jeg kom inn i hallen før det første møtet, ble jeg fylt av ærefrykt, fordi scenen var dekorert med et stort sjakkbrett og elementer relatert til spillet. Da jeg fant Stine, spurte jeg "Hvordan visste du?" - Tårene fylte øynene, og hun sa: "Jeg følte meg ledet av Ånden!"

Hvis du vil vinne et sjakkspill mot en erfaren spiller, må du gjøre uforutsigbare trekk. I åndelig krigføring har vi en erfaren motpart, og derfor er Åndens ledelse uunnværlig. Jesus fokuserte på dette i samtalen med Nikodemus:

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8
Når Ånden leder oss, blir djevelen skremt fordi de trekkene vi foretar blir uforutsigbare. Han vet det av egen erfaring. Han trodde det var et godt trekk for å drepe ‘Kongen’. Men idet han gjorde det, var hans egen skjebne beseglet; fordi Kongen overvant døden og sto opp igjen for å bringe nytt liv. Ved sin Hellige Ånd gir Kongen liv til hver den som vil bli hans barn. Nå fyller disse barna verdens ‘sjakkbrett’ og med uforutsigbare trekk ledet av Den hellige ånd overvinner de det onde med gode.

'Manna' for i dag:

Som Ånden leder!*
--------------------------
* Når dette innlegget postes på bloggen, sammenfaller det med det offentlige farvellet for General Andre Cox og velkommen for det 19. Høye råd. Vær med å be om at rådet må velge General som «Ånden leder». Du kan se møtet på nettet: sar.my/facebook eller sar.my/highcouncil2018 fra kl 16:30 norsk tid.

lørdag 14. april 2018

Hvilke er de «største nådegavene»?

For meg er det ingen tvil om at Den hellige ånd og den brennende kjærlighet han kommer med er den største gaven (1); men før Paulus skrev om kjærlighet som den beste veien, kom han med denne oppfordringen:
…vær ivrige etter å få de største nådegavene!
1 Kor 12:31


Hvilke gaver er det han har i tankene?

Først av alt må jeg innrømme at jeg synes det er litt rart dersom det Paulus skriver betyr at det er et slags ‘nådegave-hierarki’, fordi den den ‘største’ nådegaven vil være den som jeg trenger aller mest i en gitt situasjon. Men det blir mer forståelig når jeg ser hva Paulus hadde i tankene. Det blir tydelig når han han har avsluttet sin fantastiske undervisning om kjærligheten (2), og fortsetter:

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.
1 Kor 14:1
... og han forklarer at årsaken til dette er at «den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst» (3).

For en observant bibelleser, bør det ikke være en overraskelse at Paulus anser profetien som en viktig nådegave. Paul hadde studert skriftene og var en ‘lovlydig fariseer’ (4), og han hadde fått grundig opplæring ved ‘Gamaliels føtter’ (5). Da Paulus møtte Jesus i et syn på veien til Damaskus ble han blind og måtte bli ledet inn i byen. Der ble han oppsøkt av Ananias som talte profetisk over ham, og hendelsen ble en sterk bekreftelse på Paulus sitt kall og framtidige tjeneste.

Paulus klarte også å relatere det som skjedde med ham til profetiene han kjente fra skriftene, og han brukte disse profetiene som en viktig del av undervisningen og forkynnelsen gjennom hele livet. Paulus opplevde ofte at folk profeterte over ham (6), og i Bibelen finner vi flere eksempler på at han selv talte profetisk (7).

Jeg vil skrive mer om det å være ‘ivrige etter å få de største åndsgavene’ i de neste blogg-innleggene.



Dagens ‘manna:
Gud slutter aldri å tale! (8)
-------------------------------------------------- -----
(1) Se: "Streb etter 'gavene' langs den veien som er best!"
(2) 1 Kor 13
(3) 1 Kor 14:3
(4) Filipperne 3:5
(5) Apg 22:3
(6) Apg 21:10-11
(7) Apg 27:21-26
(8) Herren, Gud over guder, taler, han kaller på jorden fra øst til vest. Salme 50:1

lørdag 7. april 2018

Å leve oppstandelseslivet

ENGLISH
I morgen er påskemorgen etter den ortodokse kalender, men jeg regner med at mange troende i Norge også fortsatt er i påskemodus, uansett stiller jeg spørsmålet:
«Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»
Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har fulgt denne bloggen en stund, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren. Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i morgen hilser alle jeg møter med bekjennelsen: «Kristus er oppstått!» - på russisk «Христос воскрес!», betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne fortsette å pakke opp nådegavene.

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

lørdag 31. mars 2018

«Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!»

ENGLISH
En del av det å pakke opp nådegavene er å bekrefte at du har gjort det. Dette er i tråd med det bibelske prinsippet om å tro med hjerte og bekrefte med munnen (1). Det er imidlertid svært viktig at vi også bekrefter hverandre.

Da jeg forrige uke skrev at jeg ble gitt anledning til å vitne om dåpen i Den hellig ånd på den årlige kongressen i 1973, kom flere mennesker og bekreftet det jeg hadde delt. En av dem var hovedtaleren på kongressen, General Clarence Wiseman. Han kom ned til meg og noen andre unge og sa: "Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!"

Svært ofte mister vi framdriften fordi vi venter på at alle skal være med i den samme bevegelsen  samtidig. Det kommer aldri til å skje at "alle" er en del av den samme bevegelsen. Når et betydelig antall mennesker er 'beveges' samtidig, kalles det 'vekkelse'. Men selv i vekelsestider vil det være mennesker som holde seg borte fra 'bevegelsen'. General Wiseman visste det, og han oppmuntret og bekreftet de unge som allerede var i brann for Herren.


For noen måneder siden skrev jeg en serie om det spesielle mentorforholdet mellom Paulus og Timoteus (2). Flere av de mer enn 90 bloggene berørte betydningen av stadfestelse og bekreftelse som kommer så tydelig fram i brevene Paulus skrev til lærlingen sin. Det er for eksempel oppmuntrende å se hvordan Paulus bekreftet Timoteus som

"mitt ektefødte barn i troen"
1. Timoteus 1:2a (3)
og hvordan han bekreftet den nådegaven Timoteus hadde tatt imot:
Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2. Timoteus 1:6-7 (4)
Det viser hvor viktig det er å bekrefte de som beveger seg i riktig retning.

Dagens 'manna':

Jeg vil bekrefte mennesker som er på rett spor
---------------------------------
(1) Romerne 10:9-10
(2) HER finner du serien (NB - det siste publiserte innlegget kommer først og så ligger de i fallende rekkefølge)
(3) 'Bekreftelse og ansvarliggjøring'
(4) 'Mentoren er tydelig!'

lørdag 3. februar 2018

Nye dimensjoner i min identitet

For en uke siden skrev jeg at disiplene fikk en ny identitet. Jeg går ikke bort fra denne uttalelsen, men mer nøyaktig tror jeg at de ble gjenopprettet i det Gudsbildet mennesker opprinnelig ble skapt i, altså slik Gud skapte Adam og Eva. Da de fikk sin førstefødte, ble han født «i Adams bilde» slik det var etter syndefallet (1).

I historien om hva som skjedde i den tredje bevegelsen, leser jeg at det kom en lyd fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt:

«Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem»
Apostlenes gjerninger 2:3
Det er veldig lett å fokusere på ilden i denne historien, og jeg tror at ilden er viktig. Men i et identitetsperspektiv tror jeg at  tungen, som et språk, er like viktig. På gresk, som i veldig mange språk, betyr ‘tunge’ både den fysiske tungen, formen av en tunge og ganske enkelt språk. Jeg tenker ikke da på den aktive, hørbare handlingen å ‘tale i tunger’ (2), men på det unike språket av kjærlighet som binder troende sammen på tvers av språk-barrierer og geografiske grenser.

Når identiteten i Kristus inneholder dette språket, vil momentum drive oss framover, fordi det er kjærligheten som beveger meg. Denne ‘framdriften’ er ikke en plikt, men et svar. Jeg elsker fordi jeg er elsket av en enda større kjærlighet - Gud selv (3). 

Paulus uttrykker det slik:
For Kristi kjærlighet tvinger oss.
2 Kor 5:14
'Manna' for i dag:
Når kjærligheten er sterk, beveger jeg meg med den!
------------------------------------------
(1) Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde, og han kalte ham Set. 1 Mos 5:3
(2) Å tale i tunger, som i å snakke et ukjent eksisterende språk eller et ‘engelspråk’, kan komme som en konsekvens av Den hellige ånds nærvær; Det er imidlertid ikke et mål i seg selv. Personlig taler jeg ofte i tunger når jeg ber. Det er min ånd som snakker med Guds Ånd i kjærlighet.
(3) Gud er kjærlighet. 1 Joh 4:8b

lørdag 27. januar 2018

Hvem er jeg?

Til jul fikk jeg en veldig god bok. Forfatteren, Magnus Malm, er fra Sverige, og han har skrevet flere bøker om viktige emner for oss kristne. I mange år har han også forkynt i konferanser for folk i alle aldre. Han forteller at han har bedt for folk i mange år, og når han de siste ti årene har spurt folk hvorfor de kommer frem for å be, har et økende antall mennesker svart:
Fordi jeg ikke vet hvem jeg er!
Et av resultatene av den tredje bevegelsen = Den hellige ånds komme på pinsedagen, var at de troende mottok en ny identitet. Plutselig ble de klar over at de ikke bare ble frelst i Kristus, men at de fra denne dagen hadde Jesu Ånd også tatt sin bolig i dem. De troende var blitt Kristi legeme. Brødet fra himmelen var ikke lenger begrenset til ett brød. På pinsedagen ble dette brødet brutt først 120 ganger og etter noen timer ytterligere 3000.

Paulus fanger dette på en vakker måte:

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
1 Kor 12:12-14
Når vi blir klare over denne delen av identiteten vår, vil brødet fra himmelen fortsette å brytes og dermed spre sin identitet gjennom oss som levende sakramenter over hele verden i 2018. Når vi fortsetter å bevege oss på denne måten, vil Guds impuls, Guds momentum eller Guds framdrift bli opprettholdt. I neste blogg kan du lese flere sider ved vår identitet som holder oss i bevegelse – følg med!

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg som Kristi brutte brød
----------------------------------------------

lørdag 20. januar 2018

Den tredje bevegelsen som revolusjonerte framdriften

For to uker siden skrev jeg om Gud som den "første beveger" og fulgte opp med en blogg som fokuserte på hvordan Gud ved å bli menneske, skapte ny framdrift. Han sendte ut disiplene med befalingen: "Gå og gjøre folk til disipler!"

Selv etter tre års intensiv opplæring sammen med Mesteren var ikke disiplene ikke klare for oppgaven med en gang. Først måtte de gjøre akkurat det Jesus hadde bedt dem om å gjøre:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Apg 1:4-5
Etter Jesu død og oppstandelse kom disiplene sammen i rom hvor de kunne låse dørene fordi de var redde for jødene. De valgte den samme strategien da de dro tilbake til Jerusalem etter at Jesus hadde dratt opp til himmelen. Men da den tredje 'bevegelsen' startet, var det som en revolusjon. Da Den hellige ånd kom over dem, var det ingenting kunne stoppe dem fra å vitne om hva de hadde sett, hørt og opplevd (1).
  • I den første bevegelsen beveget Gud Fader seg med menneskene
  • I den andre bevegelsen beveget Sønnen seg blant menneskene
  • I den tredje begelsen beveger Den hellige ånd seg i og gjennom menneskene 
Den tredje bevegelsen er viktig for å forstå hvem jeg er som kristen. Det handler om identiteten min som troende og hvordan jeg blir gjenkjent som en troende. Gud beveger seg fremdeles med meg og Ånden beveger seg inn i og gjennom meg, slik at jeg som en del av Jesu kropp kan bevege meg blant mennesker i 2018. Den tredje bevegelsen er en forlengelse av den andre bevegelsen, noe som gjør Gud er fysisk tilstede over hele verden.

Dagens 'Manna': 

Der hvor det er en disippel, er også Gud!
-----------------------------------------------
(1) Apg 4:20

søndag 4. juni 2017

Identitetsdagen – en tid for alt *

Identitet handler veldig mye om hvor jeg hører hjemme. En trygg identitet gir et godt liv også i de vanskelige fasene i livet når det er ufred, motstand, sykdom og sorg. Det handler om å være hjemme i seg selv, hjemme i samfunnet, hjemme i naturen og hjemme i Gud.

For meg handler pinseunderet først og fremst om identiteten som et Guds barn. Den Hellige Ånd kom som en tunge av ild, som et språk med en brennende pasjon. I tillegg til felles tro og bekjennelse var det plutselig noe mer som identifiserte de 120 som hadde ventet i ti døgn på det som skulle komme over dem. Det var en ny inkarnasjon. De var en kropp med et felles brennende språk, kjærlighetens språk. Uten dette språket ville kristendommen blitt en religion i stedet for et liv. De 120 var hjemme i Gud og Guds Ånd var hjemme i dem.

De opplevde det som kristne i de kommende generasjoner har opplevd og som Paulus uttrykker slik:

Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.
Rom 8:16
Derfor blir pinsen både et mål og en start. Det er der vi kommer hjem, og det er derfra vi drar ut og hjemmet er alltid med oss fordi Den hellig ånd er alltid med oss. Selvfølgelig har jeg en identitet i verden. Jeg er norsk, jeg er salvasjonist, jeg har en fysisk familie og jeg er glad i det alt sammen, men den viktigste identiteten har jeg i Jesus Kristus, og den fikk jeg gjennom pinsens under.

Dagens ‘manna’:

Pinsen gir meg identitet
--------------------------------------
(1) Dagens illustrasjon handler også om identitet og vi fikk tegningen som gave for en uke siden. En karikatur-tegner jobber på Salvattex redesign i Iasi er mesteren bak produktet. Han hadde fått opplysning om fire interesser som vi har og så plasserte han oss i det bildet folk i denne verden har av Norge. I bakgrunnen er norske fjell representert med Torghatten, Trolltunga og Nordkapp. Ellers er interessene våre synlige - og fire barnebarn selv om kjønnsfordelingen er fri fantasi - som det meste av det andre - men veldig dyktig utført!
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.  

fredag 26. mai 2017

Det viktige siste løftet – en tid for alt *

ENGLISH
I går stanset jeg for den viktige siste leksen som ligger i det siste Jesus gjorde før han ble hentet opp til himmelen. Dersom vi knytter sammen Lukas beretning om himmelfarten med fortellingen hans i Apostelgjerningene, er det klart at  rett før Jesus velsignet disiplene, kom han med dette løftet:
«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere»
Apg 1:8 
Jesus hadde gjort det helt klart at de skulle vente til de ble utrustet med kraften fra Den hellige ånd. Jeg har lurt på hvorfor han ikke bare kunne gitt dem Den hellige ånd i det han forlot dem. 

Jeg velger å tro det var fordi han ønsket at de skulle lengte etter at løftet skulle gå i oppfyllelse – at ønsket om at det skulle skje ikke bare var Jesu eget, men også ønsket til de 120 som hadde samlet seg for å be. Dermed fikk de ti dager helt på egen hånd for å reflektere over alt det de hadde lært. 

Den frie viljen er ‘hellig’ for Gud fordi den er en del av hans bilde i oss. Derfor må vi ville det selv.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at Den hellige ånds kraft skal komme over meg
---------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

torsdag 18. mai 2017

Den beste kledningen – en tid for alt *

ENGLISH
I dag tar jeg en liten avstikker fra Jesu undervisning i den intensive repetisjonstiden mellom påske og pinse. Paulus var også opptatt av at de som omvendte seg og ble frelst skulle oppleve å bli ikledd kraften fra det høye – dåpen i Den hellige ånd (1). 

I Romerbrevet beskrev han Ånden som «den første frukt av høsten som kommer» (2). Da må det bety at høsten som kommer også handler om å bli ikledd:
Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
2 Kor 5:2-5
Paulus brukte det samme ordet som Lukas brukte da han siterte Jesu løfte om å bli ikledd kraft fra det høye. Paulus suplerte med en preposisjon som kan bety på- eller overkledd. Han så altså det å bli ikledd Ånden som en forsmak på overkledningen og livet i den himmelske boligen. Det er ikke dumt å ha pant på den!

Dagens ‘manna’:

Kraft-kledningen er en pant på den himmelske kledningen.
-----------------------------------------------
(1) Apg 19:1-6
(2) Rom 8:23
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 7. november 2016

Det handler om den første frukten

Det kan sikkert virke litt underlig å fokusere på den første frukten etter at jeg har hatt frukt som tema hver dag i snart fire uker. 

Når jeg stiller spørsmålet: "Hva er den første frukten?", er det sjelden jeg får «riktig» svar. Likevel er den første frukten forutsetningen for all frukt, og derfor kan den lære meg noe viktig:

Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Rom 8:23
Det fine med den første frukten er at det er umulig for meg å produsere Den hellige ånd. Dermed er også standarden satt når det gjelder alle kvalitetene ved Åndens frukt. Når jeg ikke kan «produsere» kilden, hvordan kan jeg da tro at det er mulig for meg å «produsere» produktet av den? Et egenprodusert produkt vil bare bli en dårlig etterligning.

At den tredje personen i guddommen, Den hellige ånd, er den første frukten, sier alt om hva som må til for å bære frukt. Det er Den hellige ånd i meg, og jeg i ham som er eneste muligheten, men hvilken mulighet!!!


Dagens ‘manna’:

Den første frukten setter vekststandarden
-------------------------------------

torsdag 27. oktober 2016

Det handler om å være det han er

Det er interessant at Jesus midt i undervisningen om vintreet kommer med en erklæring. Han vil ikke lenger kalle disiplene for tjenere, men for venner (1). Det er et resultat av den guddommelige kjærligheten, og om den sier Jesus: «Bli i min kjærlighet!» (2)

Der ligger også roten til den femte egenskapen ved Åndens frukt:
Vennlighet (3)
De som kjenner meg godt vet at jeg sterkt misliker vennlighet som ikke er «ekte». Særlig opplever jeg det i situasjoner hvor jeg er potensiell «kunde». Selgere kan være ekstremt «vennlige», og det er sikkert helt etter boka, men det er en metode som ikke biter på meg.

Da Jesus snakket om fred sa han: «Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir» (4) Jeg tror at det samme kunne vært sagt om alle de andre egenskapene ved Åndens frukt: «Min vennlighet gir jeg dere, ikke den vennlighet som verden gir!». Den vennlighet det er snakk om, kommer innenfra.

Vi merker det når vi kommer inn i en menighet. De fleste har i dag møteverter (velkomstsersjanter) som skal ta imot folk på en god måte. Du merker godt når vennligheten kommer innenfra, fra den samme kilden som all frukt.

Etter at Paulus hadde oppfordret filipperne til alltid å glede seg i Herren, fortsatte han:
La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Fil 4:5
For når frukten merkes, er Herren nær! 

Dagens ‘manna’:

Åndens frukt bringer Jesus nær. 
----------------------------------------
(1) Joh 15:15
(2) Joh 15:9b
(3) Åndens frukt er … vennlighet – Gal 5:22
(4) Joh 14:27

fredag 21. oktober 2016

Det handler om overflod

ENGLISH
For et par dager siden delte jeg Jesajas visjon av resultatet av at Ånd blir øst over oss fra det høye:
Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
Jes 32:15b 
Det er et herlig bilde på overflod av frukt. Jeg tror også det vil innebære en stor variasjon av frukt. Samtidig er det veldig interessant, og jeg er ofte et poeng av at det verset som oftest siteres i forbindelse med Åndens frukt, bruker «frukt» i entall. Deretter følger en liste av forskjellige uttrykk av den samme frukten:
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
Gal 5:22-23b
For meg bekrefter dette forståelsen av overflod. Overflod er en av Guds egenskaper. Der hvor hans Ånd er, vil det være overflod av frukt, både i mengde og i variasjon. Samtidig bekrefter bruken av entallsformen at et uttrykk for frukt også bærer i seg 'fargen' av alle de andre.

I praksis betyr det at jeg ikke kan velge å satse kun på å «glede» i den åndelige frukthagen min, med begrunnelsen at jeg menneskelig sett er elendig på «selvbeherskelse». Hvis jeg lar Ånden slippe til i min «ørken», stoler jeg på at han er i stand til å forvandle den til i en frukthage. Og det stopper ikke der, for jeg tror han er i stand til utvikle det videre til det blir en skog av frukttrær.

Når jeg nå skal ta for meg «frukt-katalogen» som Paulus har gitt oss, er det viktig å ha med seg forståelsen om at også entall kan bety overflod. Ja, i Guds rike er faktisk enhet som også er en form for entall, en forutsetning for frukt.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om overflod av frukt
------------------------------------------------

torsdag 13. oktober 2016

Det handler om høst

Det er ikke tvil om at det er høst i denne delen av verden. Temperaturen synker. Det er synlig på Magnas bilde fra markedet: Høst betyr innhøstning, og den feirer vi på Frelsesarmeen i Øst-Europa – gjerne i kombinasjon med at vi gir vår gave til selvfornektelsesinnsamlingen. Da pyntes lokalene med frukt og grønnsaker som deles med dem som trenger det. Det følger velsignelse med en god høst.

Forutsetningen for å høste er at jeg har sådd. Det skremmende i et åndelig perspektiv er at jeg alltid sår. Selv det å bevisst la være å så, er faktisk å så, for jeg høster også frukt av neglisjering. Paulus beskriver dette slik:

Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Gal 6:7b-9
Dette er den 61. refleksjonen som jeg henter fra «Hellighetens brønn». Dersom målet er å høste hellighet, kommer det an på hvordan jeg sår. Paulus fokuserte på å 'så i Ånden'. Det viser klart at hellighet ikke er noe jeg kan få til i egen kraft. Det må skje i Ånden.

Da døperen Johannes sto fram med sitt budskap, oppfordret han tilhørerne slik:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Matt 3:8
Et par vers senere pekte han på ham som kom etter, og sa «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild», han forsto altså at Den hellige ånd var avgjørende for å høste frukt av omvendelsen. Dette er starten på noen dager med høstrefleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å høste
----------------------------------
Se refleksjonen "Drømmen om Torstein"

søndag 2. oktober 2016

Det handler om skjønnhet

Som en oppfølger til gårsdagens refleksjon om at kjærligheten preger oss på en slik måte at vi blir vakre, vil jeg skrive litt om skjønnhet knyttet til et refreng.

Albert Orsborn var Frelsesarmeens 6. general og en produktiv poet. I en lang periode skrev han en sang per uke, og mange av hans sanger brukes fortsatt over hele verden. Flere av sangene hans vil passe under merkelappen «Hellighet», og det gjelder definitiv dette refrenget:
La din skjønnhet, å, Jesus bli sett i meg,
all den renhet og godhet som er i deg.
Kom, å, Hellige Ånd,
bryt hvert hindrende bånd,
så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg.
(1)
Det er umulig å beskrive den «indre skjønnheten». Det fins ingen objektive mål som kan hjelpe meg, men jeg er ikke i tvil om at den er reell og ekte når jeg ser den i mange av mine medmennesker (2).
Kunstnere velger å fremstille Jesus som vakker, mens Jesaja profeterte at han var en foraktet mann som ingen ville se på (3). Det betyr ikke at kunstnerne tar feil - de kan ha hatt den indre skjønnheten i tankene, for Johannes skrev:
«…vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Joh 1:14b
Jeg tror denne herligheten er den «indre skjønnheten» som preges av nåde og sannhet. For meg er sannhet tilnærmet synonymt med ekthet. Det viser også de forskjellige oversettelsene av Jesu beskrivelse av Natanael – noen foretrekker å bruke ‘ekte’, andre ‘sann’. Uansett er det vakkert og i kombinasjon med nåde representerer det en kjærlighet som kan favne hele verden.

Dagens ‘manna’:
Hellighet handler om skjønnhet
---------------------------------
(1) Orsborn skrev sangen i 1922. På engelsk brukes kun refrenget i dag, mens vi i Norge bruker hele sangen. Første verset handler om all jordisk skjønnhet som forgår mens «kun i det rene hjertet bor en skjønnhet som består». FAs sangbok 2010 # 4
(2) «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.» Rom 8:16
(3) Jes 53:3

torsdag 22. september 2016

Det handler om stadfestelse av blodet

Som ung bibelleser var det forfriskende å lese Bibelen fra side 1, men jeg må innrømme at det var et slit da jeg første gang ga meg i kast med den tredje boka. 3 Mosebok er full av regler og forskrifter for det som skal foregå i Gudsdyrkelsen og livet for øvrig. Men – boka gir også ganske mange biter av interessant informasjon som kan kast lys over åndelige prinsipper.

I går skrev jeg at jeg komme tilbake til mer informasjon om salvingens funksjon i tilknytning til helbredelse. Historien om blodofferet og oljen knyttet til renselsen av spedalske, byr på mye interessant tankeføde. Den finnes i

3 Mosebok 14:12-18
Forskriften sier at presten skal røre ved den spedalske først med blodet, og deretter med oljen i denne rekkefølgen: høyre øreflipp, tommel og storetå. Valget av disse tre kroppsdelene, kan ha dypere mening, men jeg lar det ligge til en annen gang.

I dag handler det om blod og olje. Blodet assosierer med Jesus og hans offer. Oljen med Den hellig ånd. Den hellige ånd vil alltid stadfeste Jesus, korset og oppstandelsen. Jesus og Ånden er gjensidige i sin stadfestelse av hverandre:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26
Dette er også en nøkkel i helliggjørelsen. Det er ingen hellighet uten Jesu offer og Den hellige ånds stadfestelse.

Det samme gjelder helbredelse. Dersom jeg tror at jeg har helbredelse «i hans sår» (1), vil Den hellige ånd stadfeste det. Ikke nødvendigvis gjennom en umiddelbar helbredelse, men med en forvissning om at mine bønner er hørt og at jeg finner i hvile i det faktum at det vil skje i Hans tid. Jeg har erfart både den umiddelbare helbredelsen og hvilen i forvissningen om at jeg i ham er helbredet selv om den fysiske forandringen enda ikke har funnet sted.

Dagens ‘manna’:

I hans tid!
---------------------------
(1) Jes 53:5

mandag 19. september 2016

Det handler om salvelse

Det er interessant at også i forhold til begrepet salvelse, er det nyttig å gå til Det gamle testamentet for å få en bedre forståelse. Salvelse er en viktig del av forberedelsen både av gjenstander og mennesker som er involverte i hellige ritualer.
Av dette (1) skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. En hellig salvingsolje skal det være. Med den skal du salve telthelligdommen, kisten med vitnesbyrdet, bordet med alt som hører til, lysestaken med det som hører til, røkelsesalteret, brennofferalteret med alt som hører til det, og fatet med understell. Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:25-29
Når jeg underviser om salvelse og bruken av olje, understreker jeg alltid at det ikke er noen ‘magi’ i noen form for fysiske elementer. Det er kombinasjonen av Den hellige ånds ledelse og en troshandling som frigjør den spesielle salvelsen.

Den hellige salvingsoljen er enda et bilde på Den hellige ånd, og i løpet av de neste dagene, vil jeg se på oljens forskjellige kvaliteter. Disse kvalitetene er også kvaliteter av Åndens salvelse, som igjen hører til blant kjennetegnene på hellighet. Så dersom du er interessert i temaet ‘salvelse’, er det bare å følge med på fortsettelsen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om salvelse!
-----------------------------------
(1) Ingrediensene i salvingsoljen: krydret balsam av beste slag: 500 sjekel flytende myrra, halvparten så mye eller 250 sjekel velluktende kanel, 250 sjekel velluktende sukkerrør og 500 sjekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje.