Det handler om stadfestelse av blodet

Som ung bibelleser var det forfriskende å lese Bibelen fra side 1, men jeg må innrømme at det var et slit da jeg første gang ga meg i kast med den tredje boka. 3 Mosebok er full av regler og forskrifter for det som skal foregå i Gudsdyrkelsen og livet for øvrig. Men – boka gir også ganske mange biter av interessant informasjon som kan kast lys over åndelige prinsipper.

I går skrev jeg at jeg komme tilbake til mer informasjon om salvingens funksjon i tilknytning til helbredelse. Historien om blodofferet og oljen knyttet til renselsen av spedalske, byr på mye interessant tankeføde. Den finnes i

3 Mosebok 14:12-18

Forskriften sier at presten skal røre ved den spedalske først med blodet, og deretter med oljen i denne rekkefølgen: høyre øreflipp, tommel og storetå. Valget av disse tre kroppsdelene, kan ha dypere mening, men jeg lar det ligge til en annen gang.

I dag handler det om blod og olje. Blodet assosierer med Jesus og hans offer. Oljen med Den hellig ånd. Den hellige ånd vil alltid stadfeste Jesus, korset og oppstandelsen. Jesus og Ånden er gjensidige i sin stadfestelse av hverandre:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

Dette er også en nøkkel i helliggjørelsen. Det er ingen hellighet uten Jesu offer og Den hellige ånds stadfestelse.

Det samme gjelder helbredelse. Dersom jeg tror at jeg har helbredelse «i hans sår» (1), vil Den hellige ånd stadfeste det. Ikke nødvendigvis gjennom en umiddelbar helbredelse, men med en forvissning om at mine bønner er hørt og at jeg finner i hvile i det faktum at det vil skje i Hans tid. Jeg har erfart både den umiddelbare helbredelsen og hvilen i forvissningen om at jeg i ham er helbredet selv om den fysiske forandringen enda ikke har funnet sted.

Dagens ‘manna’:

I hans tid!

---------------------------
(1) Jes 53:5

Samstemte vitner

For noen dager siden var en av de store sakene i media at en betrodd polititjenestemann ble informert om at han er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til omfattende hasjsmugling. Saken har for så vidt ikke så mye å gjøre på bloggen min om det ikke var for en interessant informasjon: Tiltalen bygger på de deler av den antatt medsammensvornes forklaring som støttes av andre vitner eller bevis. 

Dette er et viktig rettsprinsipp som har røtter tilbake til Israelsfolkets vandring i ørkenen:

Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. (1)

Både i straffesaker og sivile søksmål brukes «tause vitner» der rettsmedisinen har anvendt vitenskapen til å framskaffe bevis som kan koble tiltalte til saken.

Om man ikke kan kalle det «vitenskapelig», er det klare vitnesbyrd om de tre vitnene Johannes refererer til i dagens vers.

For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.
1 Joh 5:7-8

Det Johannes forsøker å få fram, er at Guds ånds nærvær i Jesu liv, og fødselsvæskene vitner om at hans påstand om at Gud er sann. Det er en viktig sannhet, men det jeg tar med meg inn i denne dagen er hvor viktig det er med et «samstemt vitnesbyrd».

Da tenker jeg først på meg selv. Samstemmer alt ved meg det vitnesbyrdet jeg målbærer, eller skaper jeg forvirring? Samtidig er ikke jeg en «ensom ulv» med et vitnesbyrd om Jesus – hvor samstemt er vitnesbyrdet som målbæres av oss som sammen utgjør Jesu kropp? Da tenker jeg ikke på at vi enes i spørsmål om ulikt syn på dåp eller andre teologiske stridsspørsmål, men at vi står sammen om det grunnleggende: 

At vi er sendt ut i verden på samme måte som Jesus – ikke for å dømme, men for at verden skulle bli frelst ved ham som kom full av nåde og sannhet. I dag vil jeg også be for de 1000 nådens misjonærer som paven sendte ut i går. De ble sendt med ordene «Gå, ikke med fordømmelse, men med tilgivelse og nåde!». Det er kjærlighetens evangelium.

Dagens ‘manna’:

Et samstemt vitnesbyrd!

----------------------------------------------
(1) 5 Mos 19:15 – NB det er interessant å lese resten av kapittelet.

Hva er mitt "CREDO"?

Dersom evangeliet koker ned til å tro på Jesus og elske hverandre, er det da viktig med hvilke læresetninger jeg bekjenner? For meg er dette et viktig spørsmål. Primært fordi jeg vil mye heller ha liv enn lære. Samtidig er spredningen av liv avhengig av at jeg vet litt om hvordan ting henger sammen. 

Jeg tror det er bakgrunnen for dagens vers:

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
1 Joh 4:2

Hvorfor er det viktig for Johannes å minne om denne bekjennelsen dersom alt handler om å tro Jesus og elske hverandre?

Dersom ikke det er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud. Hvordan kan jeg tro at han kan virke gjennom sin kropp i min samtid dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus? Allerede i det første århundret etter Kristus, ble denne læren utfordret, men også i vår tid er koblingen mellom troen på Jesus som menneske og Gud avgjørende for å kunne tro at Guds ånd som virket i hans kropp skal kunne virke i den kroppen han har valgt å bruke i dag.

Derfor blir det jeg bekjenner om Jesus viktig for at hans liv skal spre seg. For det jeg lærer og bekjenner kan enten begrense eller gi næring til livet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil bekjenne Jesus «kommet i kjøtt og blod»!

-------------------------------
(1) Credo = en bekjennelse av tro som styrer dine handlinger

Den mulige kombinasjonen

Det er alltid ubehagelig å møte konsekvensen av de umulige kombinasjonene jeg skrev om i går. I dag er det gode nyheter. Jeg lengtet etter å ta et skritt videre i går, men Johannes er veldig bevisst på å holde sannhetene opp mot hverandre, for da ser en også den utrolige velsignelsen i dette verset:

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
1 Joh 1:7

Hva betyr dette for livet mitt i dag?

Det betyr at når jeg velger lyset framfor mørket, vil urenhet avsløres, men fordi jeg vandrer i lyset, vandrer jeg også i Ham som har sonet for synden. Jeg er med andre ord ren i ham på tross av meg og på grunn av ham. 

Den store forskjellen på å vandre i mørket og lyset, er at jeg i mørket velger fornektelse av sannheten og fraskrivelse av ansvaret mitt. Men i lyset velger jeg erkjennelse og overgivelse av livet mitt. Det er det som er fullkommen frihet – eller en glede som er «toppet opp»!

Noen har sagt til meg at evigheten må være kjedelig. Det kan jeg vanskelig forestille meg når jeg tenker på alle dem jeg får møte der. Jeg gleder meg til å høre troshistoriene deres. En av dem jeg vil høre historien til er Johannes. Jeg vet at han har tid for meg. Han har jo en hel evighet.

Dagens ‘manna’:

Å vandre i lyset er å vandre i renselsen!

---------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Symbolet på den nye fødsel

Allerede i prologen dukker temaet om den nye fødsel opp i Johannes-evangeliet, og allerede da nevnte jeg «fødselsvæskene» for første gang i dette dypdykket (1). Det var likevel ikke første gang jeg nevnte tematikken her på bloggen. Et par år tidligere skrev jeg en refleksjon over verset:

For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.(2)
1 Joh 5:7-8

Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel. Budskapet er også sterkt tilstede i beretningen om Jesu død:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
Joh 19:32-34

Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel (3). Det er kanskje derfor han tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forstår at det har skjedd en oppstandelse før noen av de andre har innsett det: «den andre disippelen…så og trodde» (4). Har man først grepet evangeliet om den nye fødsel, er det så mange aspekter av troen som faller på plass. Ja, det blir faktisk lettere å tro.

Dagens ‘manna’:

Jeg ble ikke en ny skapning en gang, jeg ER en ny skapning.

--------------------------------------------------
(1) Guds barn definert
(2) De tre vitnene
(3) Refleksjoner under etiketten Fødsel
(4) Joh 20:8

Når gleden overstrømmer alt

For et par dager siden brukte jeg et bilde av en helt nyfødt baby. I dag er selve fødselskrisen overstått. Bildet blir litt annerledes:

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Joh 16:21

Jeg regner med at de fleste mødre kjenner seg igjen i dette bildet. Barnet husker sikkert ikke så mye fra den «trange» fødselen, men jeg håper og ber om at alle barn må få oppleve gleden av å være født, gleden over livet.

Det er veldig interessant at Jesus bruker fødselsbildet i forutsigelsen om sin egen død. Tidlig i dypdykket i Johannesevangeliet slo jeg fast at «fødsel» går som tråd gjennom hele fortellingen der til og med «fødselsvæskene» blod og vann blir gitt fokus etter at Jesus har stadfestet at det er fullbrakt*. Hele bredden av hva dåp egentlig er kommer fram i Johannes-fortellingen. Den nye fødsel forutsetter død. Det som ofte er utfordringen er den doble symbolikken som vannet har. 

I den rituelle vanndåpen representerer vannet døden, begravelsen. Mens vannet i den nye fødsel peker på «det levende vann» altså Den hellige ånd, eller livet som alle mottar når de tar imot Jesus og hans forsoning: Renselse i blodet og liv i vannet. Når jeg får være med på det, glemmer jeg «engstelsen og smerten» det er å stå i det «sjelefrelsende arbeidet». Da er den der med en gang, gleden som overstrømmer alt: Et menneske er født påny i Guds rike. En skjønn tanke å bli minnet om i forventningen til feiringen av påskens under.

Dagens ‘manna’:

Det han har gjort for meg, har han gjort for alle!

_______________________
* Joh 19:30-34 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall...

Overskriften er ikke «min», men hører med til siste ukes oppslag om NHOs satsing på «Læringslivet». Det kan godt være at det er fornuftig at fem-åringer skal ha obligatorisk barnehage med fokus på læring gjennom lek. NHOs motiv er å skaffe Norge økt kompetanse for at «kroppen Norge» skal fungere best mulig i framtiden. 

«Dannelse» handler om å bli tilført kunnskap, innsikt og verdier som gjør at disse blir en del av mennesket og mennesket blir en del av kunnskapen, innsikten og verdiene – kort sagt: Samfunnet. Derfor «mates» vi av dem som har makt til å mate oss - enten de vil samfunnets beste, eller sitt eget. Og derfor må jeg også være våken for hva jeg «spiser».

Hvor viktig det er å «mates» med åndelig mat er fokus i Jesu undervisning om Brødet fra himmelen: Å mates med ham, er en forutsetning for at jeg skal bli en del av ham og han en del av meg.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.Joh 6:56

Jo tidligere jeg griper dette mysteriet, dess bedre. NHO treffer spikeren på hodet med setningen: «Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall…» Det står skrøpelig til med åndelige ferdigheter mange steder. Når jeg i tillegg vet at et stort flertall av norske menigheter ikke lenger har barnearbeid, er det grunn for oss som tror til å gå i oss selv og spørre: Hvor kan jeg best gi videre det jeg er blitt matet med? 

«Jo tidligere vi setter inn tiltakene, jo mer effektive er de!» er enda et sitat fra NHOs satsing. For meg handler det om videreføring av liv. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli!

-----------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Blodsukkernivået

I yngre år kunne jeg hoppe over flere måltider uten at det gjorde noe verken på trivsel eller humør. Derfor kunne jeg stå på med oppgaver som skulle gjennomføres og det var kun klokka som informerte meg om at det var lenge siden jeg hadde spist. Det har endret seg med årene. 

Dessverre er jeg fremdeles ikke den første som merker det. Hun som kjenner meg best, skjønner at blodsukkeret er lavt når jeg blir irritabel og frustrert. Da får jeg beskjed om å spise slik at livslysten og livsgleden kommer tilbake.

Også dagens vers har jeg lest flere varianter av allerede, men i her presiserer Jesus:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Joh 6:53-54

Jeg tror det merkes om det er lenge siden jeg har hatt fortrolig samfunn med Jesus – det vil si spist hans kropp og drukket hans blod og latt ham bli ett med meg og jeg med ham. Dersom det ”åndelige blodsukkeret” blir lavt, blir jeg fort irritabel og frustrert. For det er hans liv i meg det siktes til. Her tar Bibelselskapets to siste oversettelser en tolkningsfrihet ved å bruke bestemt form ved å skrive om ”livet i dere”. Jeg tror dette samstemmer med grunntekstens intensjon – det handler om livets fylde - det nye livet – ikke mitt menneskelige liv*.

Når det livet lever i meg får det konsekvenser for livet mitt. Konsekvenser som gjør livet til et sakrament.

Dagens ’manna’:

Mitt liv er Jesu brutte brød

--------------------------------------
* det greske ordet for liv som brukes her er ”zoe” – mens ordet som ofte brukes om menneskelig liv er ”psyke”. Bibelselskapet tar høyde for denne forskjellen ved å bruke bestemt form.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kontraster

Allerede fra de første versene har hebreerforkynneren hatt et tydelig motiv:

Han vil markere at det er en sterk kontrast mellom den gamle og den nye pakt.

Mot slutten av budskapet tegnes igjen bildet av den store forskjellen. Fjellet hvor Gud formidlet lovtavlene var omgitt av død og frykt, mens vi er

kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem

… og videre:

til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
Hebr 12:22-24

Det Jesus er og har gjort, åpner for at vi kan nærme oss Gud uten frykt. Abels blod har ikke noe med rensing å gjøre, men forkynneren gjør et poeng av at Gud sa til Kain: Din brors blod roper til meg fra jorden*. Gud er altså adressaten for ropet fra Jesu rensende blod. Vissheten om dette gjør at det er i kraften av det blodet at Gudsrelasjonen er gått fra frykt til tillitsfull frimodighet.

Dagens ’manna’:

Takk for det rensende blodet

_____________________
* 1 Mos 4:10
Se også:
Sterkt ”budskap”

Håndspåleggelse

Finnes det en link mellom renselsesbad og håndspåleggelse?

Spørsmålet har ’hvilt’ siden i går:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen … med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse
Hebr 6:1-2

I likhet med ’renselsesritualene’, hadde også ’håndspåleggelse’ en plass i den gamle pakt. Na’aman forventet at det var det Elisja ville gjøre da han oppsøkte ham med hudsykdommen sin*. Begge ’tradisjoner’ hadde opphav i åndelige forordninger, men var begrenset til en utvalgt gruppe.

Håndspåleggelsen i den nye pakt ble benyttet til å formidle Den hellige ånd** – som nå, i likhet med renselsen, var kommet til alle. På sett og vis er dette identisk med undervisningen om ’Blod og ild’ = deler av den grunnvollen som vi oppfordres til å gå videre fra.

Fra første vers er Hebreerbrevets hovedfokus å vise at det som nå er universelt, har røtter i den gamle pakt. Jeg kan lære mer om det som er kommet ved Jesus ved å studere det gamle testamentets skikker – og vis a versa.

Dagens ’manna’:

Blod og ild hører med til troens grunnvoll

_______________________________
* 2 Kong 5:11 «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen.»

** F. eks. Apg 8:17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

Neste par ut

Dersom det stemmer at troselementene i ’grunnvollen’ skal leses i par, er dette paret underlig:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen … med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse
Hebr 6:1-2

Mens det første og det siste av de tre parene teologisk sett har med hverandre å gjøre, er det ikke umiddelbart lett å se sammenhengen i dette paret. Jeg vil vente med den refleksjonen til i morgen. I dag ser jeg på ’renselsesbadet’. Det er lett å tenke på dåpen, og det var sekter som drev med daglig renselsesdåp – det skal visst nok ha vært en tradisjon blant essenerne som holdt til ved Dødehavet (jfr. Dødehavsrullene).

Jødedommen var full av renselsesskikker. En kvinne måtte f. eks. gjennom et langt ritual inkludert renselsesbad etter en menstruasjonsperiode. Et jødisk hus hadde renselseskar slik det er beskrives i beretningen om bryllupet i Kana*.

Jeg har tidligere nevnt at det er paralleller til Johannesevangeliet i Hebreerbrevet – kan det være at det lå en undervisning som ga et nytt innhold i renselsesbadene, ja, til og med spiritualiserte dem?

Dersom Jesu intensjon primært var å gjøre vann til vin – hvorfor måtte da vannet veien om renselskarene før det kom på bordet som vin? Jeg tror det var fordi renselskarene representerte den gamle pakt. Gamle skikker skulle fylles med nytt innhold. Den nye vin var bedre. Vinen symboliserer blodet. Blodet symboliserer rensing. Blodet er Jesu blod. Det eneste sanne ’renselsesbad’.

Dagens ’manna’:

Det er Jesu blod som renser

Fortsettelse følger...
_____________________________________
* Joh 2:6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker.

Sterkt ”budskap”

I helga var det enda et tragisk drap i Oslo, og i går var det uhyggelige bilder av ”Gud” skrevet i blod i flere av tabloidavisene. Ærefrykten for livet er under sterkt angrep, og budskapet fra i sommer er viktig å gjenta: Kjærligheten må bekjempe ondskapen.

Gud er kjærlighet, og som livets skaper gråter han over drap. Bibelen forteller at blodet av de drepte ’roper til Gud’*. På ei glassdør i Oslo ble dette gjort bokstavelig, og jeg undrer meg over hva som ligger bak det fortvilte ”ropet”.

Mysteriet er at det eneste botemiddelet mot ondskapen også handler om blod. Hebreerbrevets forfatter sier at vi som troende er kommet

’….til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.’
Hebr 12:22-24

Jeg vet at jeg beveger meg i troens landskap. Ordene mine i dag blir fort ”dårskap” fordi betydning av Jesu blod ikke kan forstås fullt ut med det menneskelige intellekt. Men når jeg rystes av ”blodets tale” etter drapet av en ukjent person i Oslo, kan jeg med min menneskelige forstand forstå hvordan en Far opplever at Sønnens blod ”roper” til ham… Adskillig vanskeligere er det å begripe at det blodet ble utgytt for meg, men jeg tror det og takker for at det er sant. Underet er at jeg opplever det akkurat slik: Som sant!

* "Din brors blod roper til meg fra jorden"
1 Mos 4:10

De tre vitnene

Det har handlet om vitner de siste dagene, og denne morgenen er det Johannes som skriver om tre vitner:

”For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.”
1 Joh 5:5–14

Jeg lurte lenge på hva dette betydde. At Ånden er et vitne er greit, men hva er dette med vannet og blodet?

Johannes er veldig opptatt av disse væskene både i evangeliet og her i det første brevet. Det er klart at det kan være assosiasjoner både til dåp og nattverd, men jeg tror ikke at det er poenget her. Vannet og blodet representerer fødselsvæskene, og for Johannes ble alt prøvd mot bekjennelsen av at Jesus Kristus kom i kjøtt og blod*. Det er altså derfor disse tre vitnene kommer inn:

”Vannet og blodet” er de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. De samme ”fødselsvæskene” strømmet fra hans side da han hang på korset – denne gangen vitner om den nye fødsel. Sannhetens Ånd er den guddommelige bekreftelsen – både på at det fysiske mennesket Jesus er Guds sønn, og på at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. Det er spennende å forsøke å trenge inn i ”kristologien” til Johannes!
Velsignet dag!

* 1 Joh 4:2