Viser innlegg med etiketten Vitnesbyrd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vitnesbyrd. Vis alle innlegg

onsdag 17. oktober 2018

Fra kriminell til frelsesoffiser

I morgen tidlig reiser vi til Georgia for å gi Herren ære for alt han har gjort gjennom Frelsesarmeen siden arbeidet startet der for 25 år siden. 
Dette sto i Krigsropet # 42: 
I forbindelse med 25-årsjubileet for Frelsesarmeen i Georgia, har Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter gitt ut den første av en serie kortfilmer om arbeidet i landet. Først ut er den sterke historien til løytnant Temo. Han forteller om tiden som gjengmedlem i Tblisis gater. Livet som kriminell ga ham venner på gata og en følelse av makt. Men han var også sint, og søkte ofte Gud. Livet snudde da han rett før han ble fengslet, møtte kona Nino. De giftet seg mens han satt fengslet. «Hun fastet og ba for meg - mye», forteller han. Og hun fikk bønnesvar. Temo ble kristen, og begynte å gå i Frelsesarmeen da han kom ut av fengselet. Ekteparet ble begge soldater, og bestemte seg samtidig for å bli offiserer. Nå har de begynt fengselstjeneste i det samme fengselet som Temo engang var innsatt i, det beryktede Fengsel nr 8 i Gldani-distriktet i Tbilisi. Filmen kan du se blant annet på Vimeo: vimeo.com/salvationarmyihq/temo 
Så langt Krigsropet. Jeg kan tilføye at dersom du møter Temo vil du legge merke til at han blant annet har en del tatoveringer. En av dem er et Frelsesarmeskjold som skjuler et ‘hakekors’ ('swastika') fra hans tidligere liv. 

Takk for at du vil være med å be for helgen i Georgia. Det er kamp. Tillatelser som ble gitt til å marsjere og henge opp bannere i byen er blitt trukket tilbake, men sammen med salvasjonistene der kommer vi til å være godt synlige likevel. Vi representerer et livsforvandlende evangelium – og ‘det er farlig det’.

onsdag 6. desember 2017

Ingenting å erklære?


ENGLISH
«Har ikke Frelsesarmen noe å erklære?» repliserte tolleren på engelsk til vår tydelige erklæring om at vi ikke hadde noe som skulle fortolles. Da vi ble litt forvirret av hans reaksjon, fortsatte han med et smil: "Jeg forventet at dere skulle erklære at Jesus Kristus er Herre!"

En bror i Kristus på den rumenske siden av grensen til Moldova kunne ikke la være å gi oss denne utfordringen da vi passerte grensen tidligere idag

Selvfølgelig skal :

«hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!»

Fil 2:11
På akkurat denne dagen for 47 år siden kom jeg med en slik erlæring da jeg ble opptatt som soldat i Frelsesarmeen i Mandal, og jeg har noe å erklære hver dag av mitt liv til jeg møter min Herre ansikt til ansikt. Takk til tolleren for påminnelsen, og takk til Vårherre som lar meg møte brødre og søstre i alle verdens hjørner som bekjenner det samme!

Dagens ‘manna’

Ja visst har jeg noe å erklære!
---------------------------------

lørdag 6. mai 2017

Det handler om å dele – en tid for alt *

ENGLISH
Den ‘hellige uroen’ jeg skrev om igår, ble skapt av et behov for å dele en viktig opplevelse med venner. De to som i kveldsmørket hadde gått fra Emmaus til Jerusalem fant vennene sine. Jeg regner med at de ble forundret da vennene kom dem i forkjøpet og sa:
«Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Lukas 24:34-35
Behovet for å dele kan bli så sterkt at jeg ikke klarer å la være. Da Peter etter pinse ble beordret til å slutte med å fortelle om Jesus, svarte han:
«vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»
Apg 4:20
Jeg tror Jesus var et forbilde også når det gjaldt å dele sine egne opplevelser. Ettersom Jesus var alene ved flere av sine åndelige seiere, må han ha fortalt om dem til disiplene. Han var alene da han ble fristet i ødemarken og han var alene da han kjempet med sin egen vilje i Getsemane. Jeg vet ikke når han delte den første opplevelsen med disiplene, men jeg regner med at han delte Getsemane-opplevelsen med dem etter oppstandelsen. Det kan umulig ha vært mange anledninger til å dele den før korsfestelsen, så dette må ha blitt delt i et av møtene han hadde med displene før himmelfarten.

Disiplene så og lærte av Jesu vitnesbyrd. Og da de brukte samme metode selv, er jeg overbevist om at de opplevde at det var godt å dele erfaringene sine. 


Noe av det som er aller viktigst i livet mitt, er å dele vitnesbyrdet om hvem Jesus er og hva han har gjort for meg. Jeg kan ganske enkelt ikke la være.

Dagens ‘manna’:

Jeg bare må fortelle!
---------------------------------------------
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 1. mai 2017

Hvorfor meg? – en tid for alt *

ENGLISH
Det har hendt mer enn en gang at jeg har spurt Gud: «Hvorfor meg?». Spørsmålet har kommet både i takknemlighet til den grenseløse nåde og velsignelse jeg har mottatt, som i Kris Kristoffersons sang: «Why me Lord what have I ever done to deserve even one of the pleasures I've known» (1). 

Andre ganger kommer spørsmålet når jeg kjenner byrden av oppdraget: «Hvorfor akkurat meg?». Noen ganger er begge følelsene der samtidig, slik tror jeg disiplene opplevde det da oppdraget ble spesifisert. De må ha kjent på både velsignelsen og byrden av oppdraget Jesus påla dem, og kanskje Jesus merket ‘spørmålet’ og svarte ganske enkelt: Fordi:
Dere er vitner om dette.
Luk 24:48
Det jeg har sett er at evangeliet er sant. Det er frelse i det Jesus gjorde. Den oppdagelsen er selvfølgelig en stor velsignelse som jeg ikke har fortjent. Men det gjør meg også til et vitne, og med det følger det et ansvar: Jeg må dele med andre.

Dagens ‘manna’:
Jeg er vitne om dette!
----------------------------------------
(1) Kris Kristoffersen – du kan høre hans eget vitnesbyrd og sangen HER
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 24. april 2017

Hjelp til å gjenkjenne Jesus – en tid for alt *

ENGLISH
Noen ganger har jeg hatt behov for at noen har hjulpet meg å gjenkjenne Jesus, og noen ganger har det vært jeg som har kunnet hjelpe andre. 

Når jeg leser om de syv disiplene som er ute på Tiberiassjøen og fisker uten å få noe, er det vanskelig å forstå at de ikke kjenner igjen mannen som ber dem om å kaste ut garnet på høyre side av båten. Selv da de får storfangst, er det kun Johannes som trekker konklusjonen, og sier til Peter:
«Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
Joh 21:7
Det ligger en viktig lærdom i denne lille hendelsen. Peter lengtet etter å være sammen med Jesus igjen, og derfor burde han sikkert også ha kjent ham igjen, men det var nok at Johannes bekreftet det Peter innerst inne kanskje håpte og trodde: «Det må være Jesus der inne på stranda!»

Det er viktig for oss som tror at vi bekrefter Jesu nærvær når vi er sammen. Vi blir fort opptatte med oppdraget og de daglige gjøremålene, at vi blir blinde for Jesus i blant oss. Han er der hele tiden og vi må hjelpe hverandre til å se ham.

Dagens ‘manna’:

Der hvor det fins disipler er Jesus også!
----------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

fredag 31. mars 2017

Å vite når jeg kan fortelle – et skritt på reisen

ENGLISH
For to år siden vi fikk telefon med beskjed om at vi var beordret til Øst-Europa. Men 'ordren' skulle først offentliggjøres fem dager senere, nærmere bestemt den 1. april, og derfor trodde mange at det var en spøk. I morgen er det altså to år siden jeg kunne fortelle om det til andre enn mine aller nærmeste. Det var godt å kunne fortelle om det jeg gjerne ville snakke om.

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). Selv om jeg elsker å snekre, undrer jeg meg over det sprøe forslaget til Peter, men kanskje han tenkte at det var det han hadde å bidra med. Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»
Matt 17:9
Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for 44 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» 
Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om livet
-----------------------------
(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.
(2) Se: Å hytte meg tu

tirsdag 31. januar 2017

Noe å skamme seg for?

ENGLISH
Jeg kommer aldri til å glemme en setning fra General André Cox sin tale på Boundless i 2015. ‘Shame on you!’ sa han. «Skam dere!» Han gjentok det flere ganger. Vi burde skamme oss dersom vi ikke hadde arbeid for barn og unge. Jeg vet at flere ble provosert, men det gjør ingenting dersom fokuset på det som virkelig er verd å ofre tid og krefter på, forsømmes.

Men det er noe vi ikke skal skamme oss over, og Paulus ga tydelig beskjed til Timoteus:

Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld...
2 Tim 1:8a
 Jeg husker at det hente at jeg var litt flau på vegne av de kristne som barn. Det var på en måte ikke så tøft å være kristen. Den forlegenheten gikk fort over da Jesus-bevegelsen kom. Da kunne jeg identifisere meg med «opprørerne» - de som fortsatte å ha langt hår etter at de ble glad i Jesus. Da lot jeg håret gro jeg også, og oppdaget at Jesus ikke hadde noe imot det. 

Vitnesbyrdet om vår Herre er ikke noe å skamme seg for. Det er faktisk verdens eneste håp, og om vi noen gang har trengt et slikt håp, er det akkurat nå når en stor «kristen» nasjon så tydelig viser hva kristendom ikke er. Det er sånt som gjør at jeg skammer meg.

Dagens ‘manna’:

Jeg skammer meg ikke over Jesus og det han representer,
men over noen av dem som hevder at de representerer ham!
-----------------------------------

onsdag 11. januar 2017

På livsførselens arena

ENGLISH
Ordenes arena som jeg skrev om i går, er defintivt viktig, men et like sterkt vitnesbyrd blir tydelig dersom vi tar dagens oppfordring på alvor:
«...vær et forbilde ... i livsførsel...»
1 Tim 4:12
Jeg begynner vanligvis å jobbe litt med neste dags blogg hver morgen. I går morges hadde jeg bestemt meg for å sitere et vers Paulus skrev til menigheten i Korint i dagens refleksjon. Det er fordi livsførsel er et sentralt tema i brevene han skrev til dem, og verset forteller litt om hvorfor: 
«...dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste.»
2 Kor 3:2-3
Derfor var det litt spesielt å delta i en begravelse noen timer senere. Vi var samlet rundt den åpne kisten til den 33 år gamle sersjantmajoren i Botanica korps. Vladimir døde etter et svært kort sykeleie og etterlater seg en kone som venter deres første barn. Det var mye tårer, samtidig som det var stor takknemlighet for Vladimirs liv og hans sterke vitnesbyrd og klare fokus. Fokuset hans på frelse var også veldig tydelig under hele seremonien.

En pensjonert offiser som kom med en hilsen, leste verset som jeg akkurat siterte og sa: «Vladimir levde som Kristi anbefalingsbrev». 

Jeg kikket på kona og så henne smile gjennom tårene. Hun vet at det er sant, jeg og mange andre vet at det er sant. Vladimir var et forbilde for de troende, men også for familien og andre venner som var møtt fram for å ta farvel. De fikk høre et tydelig budskap om tro, håp og kjærlighet.

På det siste møtet Vladimir var med om i korpset sitt, hadde korpslederen stilt hele forsamlingen et retorisk spørsmål: «Kan du bekjenne at du er klar til å møte Gud?» - Da hadde Vladimir høyt erklært for alle: «Ja, jeg er klar!»

Vladimir er gått hjem til Herren, men vi kommer til å fortsette å lese brevet han etterlater seg.
 

Dagens ‘manna’:
Forbilder er brev lest av alle
-------------------------------------------
* Sløyfen som vi alle bar på jakkeslaget "Inntil vi møtes i himlen!"

torsdag 29. september 2016

Det handler om 'intravenøs' kjærlighet

Et nytt bud gir jeg dere:
…Som jeg har elsket dere, 

skal dere elske hverandre!
Joh 13:34
Det nye er ikke at vi skal elske hverandre, men at vi skal elske med Jesu kjærlighet. 

Da trengs guddommelig inngripen. Jeg trenger en innsprøytning av kjærlighet som gjør at det strømmer gjennom hele meg og blir en del av meg – og det er mulig! 

Her er Samuel Logan Brengle's vitnesbyrd:

Han ga meg en slik velsignelse som jeg aldri hadde drømt om at et menneske kunne få her i dette livet. Det var en himmel av kjærlighet som kom til mitt hjerte. Jeg gikk ut over Boston Common før frokost, gråt av glede og priste Gud. Å, som jeg elsket! I samme stund kjente jeg Jesus, og jeg elsket ham slik at det virket som om hjertet mitt skulle briste av kjærlighet. Jeg elsket spurver, jeg elsket hundene, jeg elsket hestene, jeg elsket de små krypene i gatene, jeg elsket den fremmede som hastet forbi meg, jeg elsket den ikke-troende - Jeg elsket hele verden.

Vet du hva hellighet er? Det er ren kjærlighet. Vil du vite hva dåpen i Den hellige ånd er? Det er ikke bare en følelse. . . Det er en dåp av kjærlighet som tar enhver tanke til fange under Herren Jesus, som kaster ut all frykt, som brenner opp all tvil og vantro. . . som bringer en i en perfekt og ubrutt harmoni med Herren Jesus Kristus i hans strev for å bringe en tapt og opprørsk verden tilbake til Gud. Gud gjorde det for meg, lovet være Hans hellige navn!
(1)  


Dagens 'manna':
Hellighet er å elske slik Jesus elsket!
-------------------------------------- 
(1) Samuel Logan Brengles vitnesbyrd i R. David Rightmire: ”Sanctified Sanity” Crest Books 2003 p 87
Her er er et opptak som inneholder Brengles vitnesbyrd

mandag 11. april 2016

Halleluja!

Utropet «Halleluja» sitter løst hos meg, og jeg mener det! At jeg nå i dag skal tilbake til Moldova gir meg grunn til å rope «Halleluja», og jeg kan godt begrunne det med «fordi»:

Magna og jeg sier «Halleluja» fordi vi fortsatt har hverandre og fikk mer tid sammen her på jorden. 

Vi sier «Halleluja» for den gaven som livet er og vi ønsker å forvalte den i samsvar med Guds vilje. Det gjør livet enda rikere at vi kan identifisere oss med vitnesbyrdet til David i Salme 40 der han blant annet sier:
«Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede»
Salme 40:9

Så et «Halleluja» også for den gleden!

I morgen er det nøyaktig tre måneder siden attentatet. Legenes mest optimistiske prognose var å komme tilbake i arbeid etter tre måneder, men at det var like sannsynlig at det kunne ta seks. Jeg sier «Halleluja» for alle som har bidratt med sin kunnskap og innsikt i den prosessen og at det gikk så raskt.

Jeg sier «Halleluja» for at jeg i løpet av de siste tre månedene kun har møtt ett menneske som ønsket å spre ondskap, men møtt tusenvis av mennesker som ønsker å spre godhet og fred.

Vi takker Gud og sier «Halleluja» for alle dere som har bedt for oss i disse tre månedene. Vi har kjent oss løftet! Tusen takk!

Vi sier «Halleluja» for alle hilsener vi har mottatt på sosiale medier. Det har vært så mange at vi ikke har maktet å respondere til alle enkeltvis – hvert eneste ord er tatt imot i ydmykhet og med takk.

Vi sier «Halleluja» for alle de anledningene den spesielle situasjonen har gitt oss til å vitne om Gud og hans kjærlighet til alle mennesker i Kristus Jesus.

Og vi sier «Halleluja» for muligheten til å bli gjenforenet med gode kolleger i arbeidet i Øst-Europa!

Og siden «Halleluja» er et glederop – hører ordet hjemme i ordklassen «interjeksjoner». Det er også verd et «Halleluja».

Dagens ‘manna’:

Halleluja!!!(1)
-----------------------------------
(1) Halleluja – er sammensatt av «hallel», «u» og «Ja» som betyr «lovpris» «dere» «Jahve» = Herren
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

søndag 10. april 2016

I morgen reiser jeg tilbake til Moldova fordi….



…det var viktig for noen å lære meg veien til Jesus (1).

Jeg ga mitt liv til Jesus fordi…
…han hadde gitt sitt liv for at jeg skulle eie evig liv (2).

Jeg har evig liv fordi…
…jeg kjenner Gud og han som  han har sendt (3).

Jeg er et Guds barn fordi…
….Han ha meg det retten da jeg tok imot Jesus (4).

Jeg vet at det er sant fordi…
…Guds ånd vitner med min ånd at jeg er hans barn (5).

Jeg er også disippel fordi…
…jeg går i lære hos Mesteren og Talsmannen (6).

Som disippel har jeg et kall fordi…
…det siste han sa var at disipler skal gjøre andre til disipler (7).

Jeg har valgt å være disippel i Frelsesarmeen fordi…
…det var der jeg ble fostret i troen (8).

Jeg har valgt å arbeide i Frelsesarmeen fordi…
…jeg er enig i bevegelsens definisjon av oppdraget (9).

I morgen reiser jeg tilbake til Moldova fordi…
  • …det er der Frelsesarmeen vil at jeg skal virke akkurat nå (10).
  • …jeg tror Gud vil gi meg den styrken jeg trenger etter det vi har vært gjennom (11).
  • …jeg vet at han er med meg (12). 

Jeg har skrevet dette fordi…
…«fordi» er et underordningsord (en subjunksjon) som bygger opp under et annet utsagn, og fordi jeg mener at «Troens grammatikk» er viktig!

Dagens ‘manna’:
Jeg vet … fordi jeg tror!

---------------------------------------
(3) Joh17:3
(4) Joh1:12
(12) Matt28:20
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

mandag 15. februar 2016

Er livet noe jeg eier?

I de siste dagene har jeg hatt fokus på vitnesbyrdet. Også i går fikk jeg lytte til flotte vitnesbyrd på de to møtene vi var med om, og vitnesbyrdene var gode fordi de handlet om livet. Men er dette livet som det vitnes om, et liv jeg «eier»? Jeg knytter spørsmålet til dagens vers:
Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
1 Joh 5:12
Det greske ordet som brukes i grunnteksten (1), kan oversettes både med å ha og eie. Det er klart at det livet jeg fikk da jeg ble unnfanget for over 60 år siden, er mitt. Det kan jeg ikke gi til andre på annen måte enn å videreføre det biologisk, og det er uansett et relativt begrenset prosjekt.

Da Jesus kom og ga sitt liv, ble det evige livet hans tilgjengelig for alle dem som vil ta imot ham. Jeg tror at jeg har dette livet også, og det er et liv jeg også kan gi videre. Jeg tror også at jeg «eier» det, men det blir et enda rikere liv når jeg deler det. For det er sant det jeg har sunget siden barndommen: «Et liv jeg nå eier som aldri kan dø!» og det deler jeg gjerne med meg. Mitt fysiske liv kan mennesker frarøve meg, men ikke det livet jeg eier i Jesus.

Dagens ‘manna’:
Jeg eier et liv som jeg gjerne deler!
-------------------------------------------
(1) ἔχω echō
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

søndag 14. februar 2016

Vitnesbyrdets innhold

I går kveld fikk ca en million seere høre Andreas Håtveits tydelige vitnesbyrd om Jesus som betalte bota hans, og at han ville bruke sine ferdigheter til å gi Gud ære. I tillegg fikk vi høre hvordan troen hadde fått innflytelse på viktige verdivalg i forhold til familien.

På en fantastisk måte fikk Andreas formidlet hva vitnesbyrdet handler om. Det handler om tro og liv.

Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn.
1 Joh 5:11
Vitnesbyrdet handler ikke om formidling av religion eller institusjon, det handler om formidling av liv. I de kristne institusjonene (les kirkene) er det fort gjort at bokstaven blir viktigere enn livet. Hvis det skjer er kristenlivet blitt til kristendommen, og da har vi gått fra liv til religion. 

Paulus advarte mot en slik utvikling: «Gud … gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende» (2 Kor 3:6). 

Det betyr ikke at nytt liv ikke trenger fostring. Som far vet jeg at et nyfødt barn må få mat, det må lære å spise selv, det må lære hva som er farlig rundt dem og hva som er verdifullt å ta vare på. Alt dette er for at livet skal utvikle seg på en sunn og god måte.

Ånden og livet må gis rom – ikke bare i kirkerommet, men enda mer i hverdagen, der livet formidles ved å være ekte og sanne mennesker med Jesus på innsida! 


Om Andreas skulle bli Mestrenes mester i NrK eller ikke, har han allerede pekt på ham som er Mesteren i livet!

Dagens ‘manna’:

Hurra for vitnesbyrdet om livet!
--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

lørdag 13. februar 2016

Det må komme innenfra

Jeg har faktisk flere muntre minner fra sykehuset i Istanbul, og et av dem passer godt i dagens refleksjon. Under oppholdet fikk jeg blant annet vitne for to ministre fra regjerningen i Tyrkia. Rett før Turistministeren dukket opp, hadde sikkerhetsvakter kastet ut NrKs Kristin Solberg. Det likte jeg dårlig. 

Men jeg vitnet og skrøt av hvor effektivt alt hadde vært da ulykken først hadde skjedd, og hvor god pleie jeg fikk på sykehuset, og forvisset turistministeren om at jeg ikke ville være redd for å besøke landet igjen. 

Men så kunne jeg ikke dy meg og fortsatte: 
«Dette hadde jeg også tenkt å fortelle til den norske nasjonale statskanalen Nrk. Det hadde gitt landet ditt veldig god reklame. Men sikkerhetsvakter kastet korrespondenten ut. Det er ikke god reklame å kaste ut den frie presse. Det kan du også fortelle regjeringen din!» 
 
«Men jeg kan arrangere et intervju med et annet selskap» responderte turistministeren. 


«Jeg deltar ikke i arrangerte intervjuer», svarte jeg. «Det som sies, må få komme fra hjertet, hvis ikke er det ikke ekte!»
Sånn er det også med vitnesbyrdet mitt om Jesus:

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn.
1 Joh 5:10
Det må komme innenfra! Paulus forklarer det på en utmerket måte: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» (Rom 8:16). 
Selv om det er vanskelig å gripe med min menneskelige fornuft, har jeg erfart at det er sant. Jeg møter mennesker, og umiddelbart vet jeg at de er Guds barn. De «lukter» liv fordi de har vitnesbyrdet i sitt indre og jeg gleder meg til å høre hva de har å fortelle om Jesus.

Dagens ‘manna’:

Det som sies, må komme fra hjertet
----------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’