Viser innlegg med etiketten 'Opp til Jerusalem'. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 'Opp til Jerusalem'. Vis alle innlegg

mandag 17. april 2017

Opp til Jerusalem

Denne serien tar utgangspunkt i Jesu beskjed til disiplene
«Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»
Luk 18:31
Dersom du har kommet hit ved å trykke etiketten 'opp til Jerusalem', er det viktig å vite at blogger organiserer innleggene kronologisk slik at det siste innlegget kommer først. Du kan enten rulle deg nedover til du kommer til første innlegget, eller gå til "På vei mot et mål" som er starten på denne serien med forberedelse til påske.

søndag 16. april 2017

Å vite at det gjelder alle – et skritt på reisen

ENGLISH
...og det blir det i siste i denne refleksjonsserien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser  oppstandelsesbudskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matt 28:6-7
Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» (1)
Matt 21:15-16
Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!
-----------------------------------------
(1) Salme 8:3

lørdag 15. april 2017

Å vite at vi trenger de rike – et skritt på reisen

ENGLISH
Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:
Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
Matt 27:57-58
Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:
De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død

Jes 53:9a
Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!
-----------------------------------------
(1) Se «Hvem kan bli frelst og hvordan»

fredag 14. april 2017

Å vite at det er noen som ser mer enn jeg – et skritt på reisen

ENGLISH
Det er langfredag og vi er på en måte ved målet for turen opp til Jerusalem. Underveis har det vært undervisning, og disiplene hadde store problemer med å forstå. Men det var i hvert fall en som forsto hva som skulle skje i Jerusalem. Det var kvinnen som salvet Jesus. Disiplene skjønte ikke det heller, og Jesus sa:
«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matt 26:12-13
Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd. 

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata.

Dagens ‘manna’:

Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!
-------------------------------------

torsdag 13. april 2017

Å vite at det går an å spørre ham – et skritt på reisen

ENGLISH
Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:
«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
Mark 14:12
Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippellivet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid og som vi markerer i dag, var veldig konkrete:
«Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»
Mark 14:13-15
Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Etter enda noen svært kaotiske dager er det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jeg vil tjene deg!

onsdag 12. april 2017

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et skritt på reisen

ENGLISH
Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 
- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for:
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
Matt 19:25-26 
Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min frelsesløsning, men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av det er umulig for alle, kan hvem som helst kan bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt bidrag til min egen frelse er å akseptere at det han gjorde, det gjorde han for meg og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort.

Dagens ‘manna’:

Det Jesus gjorde er nok!
-------------------------------------
(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.

tirsdag 11. april 2017

Å vite hva 490 betyr – et skritt på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»
«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»
Matt 18:21-22
Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA.

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:
Jeg vil tilgi for å være fri.
--------------------------------

mandag 10. april 2017

Å vite hva enighet er – et skritt på reisen:

ENGLISH
Jeg har alltid hevdet at enighet ikke er en forutsetning for enhet. Bakgrunnen er at enhet tåler uenighet, fordi enhet handler om noe som er mer og større en det å være enige i en spesifikk sak. Jeg kjenner for eksempel mange kristne ledere som jeg også opplever en enhet med selv om vi har forskjellige syn i enkelte trosspørsmål.

Likevel er det et område hvor det også er viktig ikke bare med enhet, men også enighet. Det kommer tydelig fram i dagens undervisning på reisen opp til Jerusalem:

«Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Matt 18:19-20
Som ung kristen hørte jeg ofte de voksne snakke om at det er viktig å ‘be igjennom’ konkrete saker. Etter hvert forsto jeg litt mer av hva dette betyr. Av og til kan bønnen min bli en kamp, og da er det godt å vite at det er noen som er enige med meg om at 'dette ber vi igjennom' til vi har et svar. Som så ofte før når jeg blogger, kjenner jeg behov og lyst til å skrive veldig mye mer, men dette er bare et lite skritt på reisen. Jeg tror stadig flere blir klar over og elsker enheten som vi kan ha på tross av uenighetene:
Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Joh 17:22-23a
En slik enhet vil forsterkes gjennom enighet i konkrete bønneprosjekter. Det har jeg opplevd mange ganger og da er Jesus virkelig midt iblant oss.

Dagens ‘manna’:

Enighet i bønn gir resultater
-----------------------------------

søndag 9. april 2017

Å vite hva Jesu oppdrag var og er - et skritt på reisen

ENGLISH
Da jeg for et par uker siden hadde følgende manna for dagen: ‘Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett skritt’, var jeg ikke klar over at jeg ville skrive mer om temaet i denne relativt korte serien ‘Opp til Jerusalem’.

Dagens vers er definitivt et nytt skritt i forståelsen av oppdraget:

Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne
Matt 18:11
«Du og jeg, Jesus, du og jeg!» skrev jeg for et par dager siden. Det er også en fullstendig indentifisering med hans oppdrag. For soldater i Frelsesarmeen burde det være noe som sitter i ryggmargen som en del av vårt DNA. Vi bærer to ‘F’er på uniformen for å minne oss selv om at vi er «Frelst for å frelse».

Det er ikke alltid like lett. I Øst-Europa opplever vi rett som det er at mennesker forsøker å gjøre livet vanskelig for oss Det skjedde igjen sist fredag. Ved en grensepassering forlangte kontrollørene at jeg skulle gi fra meg bilen fordi reisedokumentet i bilen (som fylles ut av sekretæren hver måned) manglet en ‘u’en i Hyundai. 


Jeg ble truet med det ene og det andre fordi jeg ikke ville gi fra meg bilen. I sånne situasjoner er det godt å kunne ta det med ro og be litt, og det ordnet seg til slutt. Også blant dem som representerer regimer og systemer fins det bortkomne som trenger å elskes inn i Guds rike. Jesus leter etter dem som en gjeter leter etter en bortkomment sau. Det er nettopp derfor jeg er her også, og det trenger jeg å bli minnet om.

Dagens ‘manna’:

Jeg deler Jesu oppdrag
--------------------------

lørdag 8. april 2017

Å vite at Gudsriket er annerledes – et skritt på reisen

ENGLISH
Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda.

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.
 

«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:
Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Luk 18:1-4
'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkerlige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for 45 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.


Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!
----------------------------------------

fredag 7. april 2017

Å vite at vi er sammen – et skritt på reisen

Jeg har holdt ord og har blitt værende i den «søte fiskehistiorien» i et par dager. Det er fordi den har en del poeng som det kan være nyttig å tenke på hver for seg. Peter fikk tydelig beskjed om hva han skulle gjøre med sølvmynten han fant i munnen på fisken:
«Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matt 17:27b
«For meg og deg» - ordene må ha vært som søt musikk i ørene til Peter. Det var ikke så lenge siden han hørte Jesus si «Vik bak meg Satan» etter at Peter hadde sagt noe i aller beste mening. Nå skulle han gjøre noe for Jesus som angikk dem begge.

Det handler om et fortrolig forhold. Det som angår Jesus, angår meg, og det som angår meg, angår Jesus. Vi arbeider sammen, ikke hver for oss – det går en linje fra disse små hendelsene fram til misjonsbefalingen som avslutter Matteusevangeliet. Kanskje det til og med er forfatterens forståelse av hva hele evangeliet handler om?
«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Matt 28:20b
Dagens ‘manna’ har jeg brukt før, men jeg trenger å bli minnet om det igjen og igjen:
Du og jeg, Jesus, du og jeg! (1)
-----------------------------
(1) Se «Dette er et personlig innlegg om noe helt personlig»

torsdag 6. april 2017

Å vite hva raushet er – et skritt på reisen

ENGLISH
Raushet er å vise storsinn, å gjøre det ekstra som man i prinsippet ikke trenger å gjøre bare fordi det er til glede eller hjelp for andre. Peter lærte det på reisen opp til Jerusalem. Skatteoppkreverne fra Templet spurte Peter om «Mesteren deres» betalte skatt til templet. Peter svarte bekreftende på det, og da han møtte Jesus, kom han Peter i forkjøpet med et spørmål:
«Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!»
Matt 17:25-26
Konklusjonen er altså at både Jesus og disiplene er fri til å la være å betale denne skatten. Men Jesus ønsket likevel å betale tempelskatten med begrunnelsen «for at vi ikke skal støte dem» v 27a (1).

Det å vise raushet og ikke være til anstøt, er dyder som har vært holdt i hevd blant de kristne ned gjennom århundrene. Jeg tror raushet er en del av Guds DNA. I brevet til Romerne har Paulus brukt to kapitler på denne utfordringen (1).

Jeg henter et vers fra disse kapitlene til å beskrive rausheten, og det blir også

Dagens ‘manna’:

«Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (2)
----------------------------------------------------
(1) Se gårsdagens refleksjon
(2) Kapittel 13 Om forholdet til styresmaktene og kapittel 14 Om samhold i menigheten
(3) Rom 13:10

onsdag 5. april 2017

Å vite at Gud har full oversikt – et skritt på reisen

ENGLISH
Dette er på mange måter et bibelsk eksempel på å finne ‘skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren’ (1) som jeg siterte i går.

Hendelsen skjer rett etter at disiplene er blitt dypt bedrøvet over at Jesus igjen har fortalt at «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (2)

Etter en samtale om det å betale tempelskatt ga Jesus Peter følgende beskjed.

«Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matt 17:27
Jeg elsker denne historien, og forteller mer enn gjerne både barn og voksne om nysgjerrige Tor Skefisken som ville smake på alt. En dag fant Tor en kiste på havbunnen med noe som lyste blankt og fristende. Tror du han fikk lyst til å smake på den? Selvfølgelig gjorde han det. Men den blank mynten satte seg fast i halsen på Tor, - Gud så det... og brukte det til noe konstruktivt.

«Forenkla teologi dårlig rim, men sant likevel!» skrev Kåre Skuland i en av sine sanger. Jeg har vært så heldig å få være sammen med Kåre ved et par anledninger. Det behøver ikke å være komplisert for å være sant. Gud har full oversikt, også over fisker som svømmer rundt med mynter i gapet. Det er godt å ta med seg den vissheten på reisen videre opp til Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Gud har full oversikt og vet hva jeg trenger
PS - jeg blir værende i denne fortellingen et par dager til.
---------------------------------------------
(1) Jes 45:3
(2) Matt 17:22-23

tirsdag 4. april 2017

Å vite hva faste er – et skritt på reisen

ENGLISH
For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og sa at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet.
«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»
Matt 17:21
Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men fastebegrepet kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg bestemmer i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Bloggingen er på en måte en faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet.

Faste blir da som oppdagelsesreisen (leteaspektet i bønnen) jeg nevnte i går. Den hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud.

Jes 45:3
Dagens ‘manna’:
Faste er et signal om at jeg mener alvor
--------------------------------------
(1) Jes 58:6-12

mandag 3. april 2017

Å vite hva bønn er – et skritt på reisen

ENGLISH
Det kan være at noen tenker at ‘alle vet vel hva bønn er’? 

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og jeg har mye å lære av bønn og kontemplasjon gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Jesus berørte mange viktige tema i undervisningen mens han og disiplene dro opp til Jerusalem, og jeg har stadig minnet om at det egentlig ikke handler om ett, men mange skritt for å trenge inn i hvert enkelt emne. Det er definitivt min erfaring når det gjelder bønn. Reisen har vært lang og den er ikke ferdig.
«Men dette slaget drives bare ut ved bønn...»
Matt 17:21
Sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (1)

Da lærte han dem først Herrens bønn, men fortsatte med:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Luk 11:9-10 (2)
Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme – en såkalt ‘pleonasme’. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om
Å lete!
Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om
Å banke på!
Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se for eksempel liknelsen om enken og dommeren (3). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Bønn er å banke på og bli der til døren åpnes. 
På mange måter bankes det på begge sider av døren (4). Det er også en del av bønnelivet at Herren vil inn til meg, og han gir ikke opp han heller!

Dagens ‘manna’

Jeg har alltid mer å lære om bønn
-------------------------------------------
(1) Luk 11:1
(2) Også gjengitt i Matt 7:7-8
(3) Luk 18:1-8
(4) Åp 3:20

søndag 2. april 2017

Å vite hva tro er - et skritt på reisen

ENGLISH
I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?»  

Jesu umiddelbare respons var:
«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Matt 17:20
For en uke siden kom en ung mor til meg med et barn med mikrokefali (zika-virus-skade) for at jeg skulle be for gutten. Det var ikke vanskelig å se hva som feiler den nydelige lille gutten. Jeg vet at jeg ikke kan, men jeg vet at Gud kan. Moren viste tro ved å bringe gutten til forbønn, Magna og jeg brukte vår tro til å be. Jeg tror Jesus var der i rommet og at han var nær. 

Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle «og så skjedde underet!», men det var ingenting som tydet på at noe umiddelbart skjedde der og da. Jeg ber fortsatt og har grått mange tårer for gutten og moren. Jeg kjenner også på tomhet fordi jeg ikke forstår, for jeg har mange ganger sett Gud gripe inn med helbredelse. Samtidig har jeg også mange ganger sett hvor nær han er i lidelsen. Det fins ingen enkle forklaringer på lidelsens problem, men jeg har en enkel forklaring på hva tro er:

Tro er ingen prestasjon, det er en respons på kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighetsrespons på en lidelsessituasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet. Jesus sitatet jeg hadde med igår «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet». 


Dagens ‘manna’:

«For uten kjærlighet kan dere ingen ting gjøre»
---------------------------------------

lørdag 1. april 2017

Å vite hva jeg ikke kan – et skritt på reisen

ENGLISH
Jeg er ikke redd for å si at det er en del ting jeg ‘kan’. Noen få ting kan jeg godt, litt mer kan jeg helt greit, så er det en del ting jeg kan ‘klare’ dersom det er nødvendig. Deretter kommer det en stor sekk av ting jeg ikke kan, men som jeg kanskje kan lære, og til slutt kommer det jeg absolutt ikke kan og heller ikke kan lære.

Til den siste kategorien er det en del ting som jeg ikke kan lære fordi livet ganske enkelt er for kort, men det er også en del ting som faktisk ikke kan læres.

Jeg er fortsatt på reise sammen med disiplene opp til Jerusalem, og de måtte lære hva de ikke kunne:

Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi ...?»
Matt 17:19 
Bakgrunnen var at mens Jesus var på fjellet sammen med Peter, Jakob og Johannes, hadde en mann kommet til dem med gutten sin som trengte helbredelse. Jesus kommer med en forklaring som jeg tror var myntet på framtiden, og jeg kommer tilbake til. I dag har jeg lyst til å tenke at «de kunne når Jesus var sammen med dem». 
Fokuset i spørsmålet deres var nemlig feil «Hvorfor kunne ikke vi?» Det kunne ikke fordi det ikke handlet om dem. Ved en annen anledning fortalte Jesus hva det handlet om. Det var da han fortalte disiplene at han er vintreet og de greinene, og konkluderte:
For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh 15:5b
Jeg mistenker at disiplene tenkte at de kunne klare det uten ham, de hadde jo litt erfaring (1). Jeg har falt i den grøfta flere ganger selv. Jeg ‘kan’ det så bra at jeg tar det på rutinen. Men jeg kan ikke gi det livet som bare han kan gi.

Rådene han ga til disiplene handler om hvordan jeg kan unngå å falle i den grøfta. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg ikke kan og det gjør meg avhengig av ham som kan.
------------------------------------------
(1) Matt 10:5-8

fredag 31. mars 2017

Å vite når jeg kan fortelle – et skritt på reisen

ENGLISH
For to år siden vi fikk telefon med beskjed om at vi var beordret til Øst-Europa. Men 'ordren' skulle først offentliggjøres fem dager senere, nærmere bestemt den 1. april, og derfor trodde mange at det var en spøk. I morgen er det altså to år siden jeg kunne fortelle om det til andre enn mine aller nærmeste. Det var godt å kunne fortelle om det jeg gjerne ville snakke om.

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). Selv om jeg elsker å snekre, undrer jeg meg over det sprøe forslaget til Peter, men kanskje han tenkte at det var det han hadde å bidra med. Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»
Matt 17:9
Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for 44 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» 
Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om livet
-----------------------------
(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.
(2) Se: Å hytte meg tu

torsdag 30. mars 2017

Å vite verdien av min sjel – et skritt på reisen

ENGLISH
Dersom min sjel er mer verd enn hele verden, må det også gjelde for alle mennesker. Det betyr at den er uerstattelig, og Jesus setter det hele i perspektiv:
Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?
Matt 16:26
Jeg vet ikke om Ole Paus tenkte på dette verset da han for flere år siden sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har», men det hører i hvert fall hjemme i samme skuff. Temaet er kjent og det går igjen i eldre evangeliske sanger, som f. eks. Om jeg hadde alt, men ikke Jesus, Å hva vinning var det for mitt vel? Hva er hele verden mot å eie Fred med Gud og frelse for min sjel!

Jesus hadde selv motstått den fristelsen (1), og bevarte sin sjel gjennom å tilbe og tjene Herren Gud. Materialismen har en enorm innflytelse på oss mennesker, og dessverre er ikke en kristen bekjennelse ensbetydende med innstillingen «gudsfrykt med nøysomhet». Da Paulus skrev om dette emnet til Timoteus, så advarte han til og med mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’(2).

Av hele mitt hjerte ønsker jeg å si:

Dagens ‘manna’:

Sjelen min er ikke til salgs!
----------------------------------------
(1) Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Matt 4:8-9
(2) se refleksjonen: «...og så var det dette med pengene da»

onsdag 29. mars 2017

Å vite hva det å miste sitt liv betyr – et skritt på reisen

ENGLISH
På reisen opp til Jerusalem intensiverer Jesus undervisningen av de tolv disiplene. De får hele tiden glimt av noe de ikke klarer å forstå:
«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det»
Matt 16:25
For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers for å finne hvile i det mysteriet som livet i Kristus er. 

Det greske ordet som oversettes med ‘liv’, er ordet ‘psyke’, som også kan oversettes med ‘sjel’ – og noen bibeloversettelser velger den varianten, slik også Bibelen 2011 gjør i neste vers (1). Jeg tror ikke Jesus primært tenkte på det ‘fysiske livet’. Derfor foretrekker jeg ‘sjel’, for sjelen er setet for min forstand, mine følelser og min personlighet – inkludert egenviljen. Jeg tror ikke jeg er så forskjellig fra folk flest. Jeg vil forstå, jeg vil føle, jeg vil ha kontrollen over den jeg er. Det er et grunnleggende behov å ville berge livet.

I følge Maslows behovspyramide (se illustrasjonen), er trygghet det jeg søker når mine fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste livet sitt, for så å finne det igjen som en ny skapning i Kristus. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå eller føle alt som skjer, og jeg overlater til ham og forme min personlighet og min vilje.

Det er ikke ‘ett’ skritt, men ‘et’. Fordi det er et skritt jeg må ta hver dag så lenge reisen varer.

Dagens ‘manna’:

Jeg er så glad fordi jeg mistet ‘livet’ og fant et nytt liv
-------------------------------------
(1) Matt 16:26 - Jeg vil bruke dette verset i refleksjonen i morgen