Synlig og usynlig . . .

Sist onsdag var det lansering av «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» ved MF vitenskapelige høyskole.

Hyggelig å se at Frelsesarmeen har to representanter i forskergruppa med Anna Rebecca Solevåg og Marta Maria Espeseth – I tillegg har Maria Othilie Georgsen også har bidratt.

Det bør jo ikke være overraskende at denne lørdagens sitat derfor kommer fra William Booth. «Noen av mine beste menn er kvinner», hevdet han og slapp dem til. Inkludert Catherine som både var en dyktigere teolog enn sin mann, og som med sitt ‘NEVER’ fra galleriet fikk William til å starte på nytt og legge et grunnlag for det som er blitt Frelsesarmeen. 

Alt for lenge var det bare enslige kvinner som kunne få topp-leder roller i Frelsesarmeen. De tre kvinnelige Generalene vi har hatt, Evangeline Booth, Eva Burrows og Linda Bond var enslige kvinner som jeg beundrer - de to siste har jeg også vært tolk for. Likevel er det noe som mangler. Vi har enda ikke hatt en gift kvinne som leder for den bevegelsen jeg er en del av. 

Da jeg var i posisjon til å kunne nominere, brukte jeg den anledningen. Først når en gift kvinne blir valgt til verdensleder blir det lik rett for begge kjønn til å inneha den stillingen. 

Dessverre har vi også en lang vei å gå når det gjelder å speile det etniske mangfoldet i toppledelsen av bevegelsen vår: 

For «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne.

Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Galaterne 3:28. 

Postet på FACEBOOK 

Hva sanne tjenere gjør *

- Selv om jeg har valgt å publisere refleksjonene i fastetiden fram mot påsken, er det et vers som forteller mer om hva som skjedde da Jesus kom til jorden som får fokuset i dag:

«Han var i Guds skikkelse … men ga avkall på sitt eget, 

tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»

Filipperne 2:6-7

En tjener er til stede for andre mennesker. Det er motsatsen til verdens måte å tenke på:

«Først meg selv og så meg selv, og så den jeg elsker mest: Meg selv. Men så min neste, om det er til mitt eget beste».

Paulus minner oss også om at:

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener»
Kolosserne 3:23

Det er altså Herren jeg tjener ved å tjene mennesker.

«Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn», 

sa Jesus.
Matteus 10:42

Dagens ’manna’

Jesus ga oss et forbilde da han vasket disiplenes føtter.
___________________________________________
* Dette er en bearbeidet utgave av "Som hånd i hanske" publisert 24. des. 2012

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 33 av 40

Publisert på FACEBOOK 6. april 2025 

 

Å BRUKE DET JEG HAR FÅTT

- Når jeg gir en gave til noen, ønsker jeg at den skal være til nytte på en eller annen måte og det skjer ved at den tas i bruk.

Et dansk ordtak sier det slik:
«Hva du er, er Guds gave til deg. Hva du gjør med det du er, er din gave til Gud!»

Gjennom livet har jeg oppdaget at Gud har gitt meg gaver jeg ikke visste om. Oppdagelsen skjedde ved at jeg begynte å bruke det jeg ikke visste at jeg hadde. Selvfølgelig utløste en slik oppdagelse begeistring. Og kanskje Gud undret seg: «Hvorfor har han ikke brukt den gaven før?»

For noen år siden var det vanlig å møte plakaten: «Stengt på grunn av vareopptelling» i butikkdøra ved overgangen til et nytt år. Det er ikke dumt en gang imellom å få en oversikt over hva Gud har gitt og hvordan jeg forvalter det. Fastetiden er en utmerket tid for det.

«Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! 

Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, 

men som legger fram sannhetens ord på rett måte.»

2 Timoteus 2:15

Dagens ’manna’:

Gud fortjener mitt beste
-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 32 av 40

Postet på FACEBOOK 5. april 2025 - første utgave av refleksjonen

Innholdsfortegnelse

 

- Jeg liker godt å snekre, og etter som årene har gått, har verktøyparken vokst. Det som er viktig når jeg får et nytt verktøy, er å sette meg inn i brukermanualen for vite hvordan den er ‘skrudd sammen’ slik at jeg bruker verktøyet riktig.

For at jeg skal kunne tjene Gud best mulig er det viktig å forstå hvordan jeg er ‘skrudd sammen’, hvordan jeg er formet og skapt. I går så vi at det handlet om Spiritualitet og Kjerneverdier. I dag skal vi se på at det å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom anlegg

I går skrev jeg om en ‘sekk’ som inneholder det jeg er flink til. Det handler om det jeg har anlegg for, evnene og talentene. De er også gaver fra Gud som kan brukes til hans ære. Gud vil at jeg skal utvikle disse egenskapene ved å bruke dem. Evner som ikke er i bruk, kan jeg miste.

• SKAPE gjennom personlighet

Det er et vitenskapelig faktum at alle mennesker er helt unike. Gud elsker variasjon. Sannsynligheten for at det skulle det skulle dukke opp et menneske som er akkurat lik meg er tilnærmet lik ”0”. Så velger Gud å bruke akkurat meg slik som jeg er. Jeg kan ikke, og skal ikke, forsøke å være en annen. Jeg må være ‘ærlig’ også i forhold til hvem jeg er som et helt og sant menneske.

• SKAPE gjennom erfaring

Det er fantastisk at jeg også kan bruke alle mine erfaringer til å tjene Gud. Erfaringer fra familie, utdannelse, yrker, livet med Gud, tjeneste, traumatiske opplevelser osv.

Men om Gud skal kunne bruke mine erfaringer, må jeg være villige til å dele dem – både de gode og de dårlige, gledene og smertene.

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.»

1 Peter 4:10

 

Dagens ’manna’:

Alt det jeg er, alt jeg kan bli

Alt hva jeg har, alt jeg kan gi

La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,

Bruk du meg nå

Bruk mine evner, min forstand

La mine drømmer styres av din plan

For jeg har valgt, Gud å gi deg alt, Gud

Bruk meg nå!*

* Bill Himes sine vakre ord og melodi! (lytt her)

Første versjon av dette innlegget

__________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 31 av 40

What's in it for me?

"What's in it for me?"(1)

sier de i engelsktalende land. 

Hadde Peter vært engelsk ville det kanskje vært de ordene han hadde brukt, da han stilte spørsmålet:

 «Hva med oss? … Hva skal vi få?»

 Matteus 19:27

Peter begrunnet det med at de hadde forlatt alt for å følge Jesus. Jeg vet at dette sannsynligvis ble uttalt relativt tidlig i disiplenes vandring med Jesus (de fortsatte jo å vandre med ham etter oppstandelsen og himmelfarten også). Dersom vi vandrer tett sammen med ham, tror jeg det skjer noe med relasjonen. Første gang jeg som tenåring leste utsagnet om at Jesus har tre typer etterfølgere, havnet det i utklippsboka mi:

1. Trellen som gjør det av frykt for straff
2. Tjeneren som gjør det for lønn
3. Barnet som gjør det av kjærlighet

Jeg møter stadig mennesker på alle tre stadiene, og det første er trist når vi har en Gud som er for oss - ikke imot oss.

 
I dagens bibeltekst befinner Peter seg på «Tjener-stadiet» - det er lønnen som er viktig for ham. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han kom til det punktet hvor han kunne hvile som et barn som følger ham i kjærlighet.

 
Der vil jeg også være, leve og hvile. Det er viktig for meg. Hva er viktig for deg?
Det skal vi tenke mer på under møtet på søndag kveld, men kanskje det er viktig å tenke på det ganske ofte. Hva er viktig for meg og for deg, akkurat nå?

_______________________________________
* Hva har jeg igjen for dette?

Innlegget ble også publisert på Facebook

Etterfølgelsens drivkraft

Jeg har tatt sommerferie fra den ukentlige

bloggingen på seks språk (1). I går delte jeg Magnus Malms ett-minutts 'tale' på youtube om det å følge Jesus, og at vi gjør det fordi vi elsker ham.
Min kommentar var ganske enkel:

Ja, det er faktisk det det handler om, og bare det!

At det 'bare' er det det handler om, er en sterk påstand, men uttalelse min var ikke impulsiv. Den bygger på erfaring og er kjernen i livet sammen med Jesus. Uten kjærligheten som drivkraft, blir etterfølgelsen ikke liv i frihet, men religion - den blir kristenDOM. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Kjærlighet uten etterfølgelse blir svermeri uten forpliktelse - som et speil på 'bruk og kast' holdningen som kjennetegner den såkalte kjærligheten som markedsføres i samfunnet generelt. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Men når kjærligheten og etterfølgelsen kommer sammen, blir jeg 'fri til å tjene' som er tittelen på Malms siste bok, som jeg gleder meg til å lese. For et par uker siden feiret vi uavhengighetsdagen i Georgia, og jeg talte om "Frihet i avhengighet" - som er tilnærmet identisk med etterfølgelse på grunn av kjærlighet. Paulus sa det på sin måte: "Kristi kjærlighet tvinger oss" (2) - og jo bedre jeg blir kjent med Paulus, dess mer forstår jeg at den kjærligheten er gjensidig.

Nyt friheten, kjærligheten og etterfølgelsen i sommer 

- det ligger masse hvile der. 

---------------------------------------

(1) Foruten norsk: Engelsk - Russisk - Rumensk - Georgisk og Ukrainsk 

(2) 2 Korinterbrev 5:14a 

(3) Frie, avhengige etterfølgere i bønn for Georgia på uavhengighetsdagen!

Å vite at det går an å spørre ham – et skritt på reisen

ENGLISH
Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:

«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
Mark 14:12

Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippellivet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid og som vi markerer i dag, var veldig konkrete:

«Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»
Mark 14:13-15

Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Etter enda noen svært kaotiske dager er det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jeg vil tjene deg!

40 years today!

NORSK
Today it is 40 years since I was commissioned as an officer of The Salvation Army. I have thought about it for a couple of days, but forgot about it when I posted today's blog: "On the move" - with focus on moving with the Spirit. That was my great desire 40 years ago, and the desire has by God's grace been there as a constant momentum through the ups and downs of life in ministry.

I was "the baby" of the "Overcomers" session, and I want to say "Thank you" and "God bless you" to my sessionmates today, and I hope and pray that you will have a good reunion in a few weeks time.

I can testify to the truth of this verse:

The one who calls you is faithful, and he will do it.
1 Thess 5:24

The pictures:
The picture to the right was taken the same month I was commissioned and is from an article in the newspaper "Vårt Land". Underneath is a picture of  "The Albert Orsborn - brigade" from my first year in college. You see me as #3 from right on the back row. In front of me is Sergeant Bill Cochrane. A couple of days ago the now Commissioner Bill Cochrane was appointed Territorial Commander in my home-territory from the 1st of August 2016. May God bless your ministry there!

Forskjellen på høyre og venstre

Det kan være en tydelig forskjell for eksempel i politikken. De fleste av oss merker når vi har tatt på oss en sko på feil fot. Men i min logiske tankeverden er det ingen forskjell på vannet på høyre og venstre side av en liten båt:

«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
Joh 21:6

Selv om Bibelen har en tendens til å favorisere høyre framfor venstre (1), tror jeg ikke at det er viktig i denne hendelsen. Det kan være at de alltid pleide å fiske på venstre side, og at det var viktig å formidle at man må være åpen for å tenke alternativt for å få fangst. Den tolkningen kommer jeg tilbake til i en senere refleksjon, for jeg tror den viktigste forskjellen på høyre og venstre i denne fortellingen, er at det var Jesus som ba dem fiske på høyre side. Da de fisket på venstre side av båten, var det på eget initiativ.

Mitt kall til å være disippel er veldig generelt. Jeg har aldri kunnet påberope meg verken et offiserskall eller et kall til misjonærtjeneste. Jeg er kalt til å tjene Jesus på heltid. Det handler ikke om hvem som lønner meg, selv om Frelsesarmeen er mitt åndelige hjem, det handler om identitet. 
Øst-Europa har alltid hatt en dragning på meg, og jeg kjente at jeg var på rett plass da vi var her i forrige periode. Mange oppmuntret oss til å ta initiativet til å «komme ut» igjen, men jeg ville ikke gjøre det. Dersom Gud ville ha oss ut igjen, måtte han ta initiativet. Det gjorde han. Nå er vi her på hans initiativ, og jeg er spent på fangsten.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at oppdraget utføres på hans initiativ!

----------------------------------------
(1) Se f. eks: «Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør» (Matt 6:3)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Endring av status?

I «gamle dager» gikk det gjerne litt tid før endring av status ble kjent for omverdenen. Nå skjer det gjerne på noen øyeblikk via Facebook. 

Relasjonen mellom Jesus og disiplene er i stadig utvikling, og en statusendring ble til og med vektlagt da Jesus sa: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere… Jeg kaller dere venner» Joh 15:15 (1), og i dag dukker det opp en ny statusoppdatering:

«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.
Joh 21:5

Det kan være flere grunner til at Jesus introduserer denne relasjonen i det siste kapittelet. I prologen leste jeg at: «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Gjennom sin død og oppstandelse er Sønnens relasjon til Faderen blitt bekreftet. De som tar imot Sønnen tar imot Faderen – de er ett, dermed er Guds barn også Sønnens barn. På den måten rammes hele evangeliet inn med Jesus-hendelsens hensikt: Gjenopprettelsen av statusen som ligger i barnekåret. 

Samtidig tror jeg det er viktig for Jesus å modellere åndelige foreldreskap. Finalen i kapittelet er Peters gjenopprettelse og stadfestelse av oppdraget som «omsorgsperson» for lammene og sauene – en omsorg som nettopp innebærer å sørge for mat.

«Har dere noe å spise, barna mine?» er et veldig relevant spørsmål i en verden som preges av åndelig hungersnød. Altfor mange svarer som disiplene. I en slik verden er det viktig å ha Jesus som rollemodell. Dersom enhver Jesu etterfølgere forsto rekkevidden av åndelig foreldreskap, ville det være mat nok til alle.

Dagens ‘manna’:

Jeg har noe å spise, og er klar til å dele med meg!

----------------------------
(1) Se refleksjonen: "Samme oppgave, men endret status"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Han ga alt...

I dag skulle jeg gjerne vært i Stavanger kl 07:30. Da hadde jeg helt sikkert spilt baryton sammen med andre etterkommere av Jens Olsen på gravlunden. 

Om alle brassblåsende familiemedlemmer hadde vært i nærheten, tror jeg det hadde blitt et ganske stort orkester, og i tillegg hadde det vært et stort sangkor som kunne synge «Alltid freidig når du går», «Jesus har en bok i himlen» og flere av de sangene som vi forbinder med min morfar. I dag er det 100 år siden han ble født.

I går avsluttet jeg kapittel 20 i Johannesevangeliet med denne strofen: 

Men disse (tegnene) er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Joh 20:31

Når jeg velger å skrive et minneord etter morfar, er det av samme grunn. Da han ble frelst i slutten av tenårene, fikk livet hans en helt ny retning. Han ble soldat i Frelsesarmeen ikke lenge etter. Vitnesbyrdet som han avla under innvielsen, ble funnet igjen i papirene etter ham og ble lest under begravelsen for drøye ni år siden. Der fortalte han at hans kall til tjeneste primært var til barn og unge, og dem som har falt utenfor samfunnet. Det ble programerklæringen han levde etter, og det preget livet hans helt til Herren hentet ham hjem et par uker før han flyte 91 år. Han var trofast mot sitt kall – det visste også alle de som kom i begravelsen. Derfor var det ingen overraskelse at det også var noen som ble frelst i forbindelse med begravelsen. De hadde sett "tegnene".

Da jeg sist arbeidsår fikk være i Vestre divisjon, bød det på mange kommentarer i flere av korpsene.  Jeg har ikke tall på hvor mange som sa: «Da jeg var ung og flyttet til Stavanger, hadde jeg et reservehjem hos dine besteforeldre!», og jeg visste at det var sant for jeg hadde sett det fra jeg var liten gutt.

Selvfølgelig hadde morfar sine feil, men han var trofast mot sitt kall fra Gud og mot det løftet han hadde gitt Gud om å tjene Ham som soldat i Frelsesarmeen.

Når jeg om noen timer skal undervise de nye kadettene på offisersskolen i Øst-Europa, skal jeg presentere meg selv. Min Frelsesarme-historie begynner med morfar. Bildet er fra et avisoppslag da han var 82 år. «Han ga alt for Herrens hær» gjaldt som fanebærer i 17. mai-toget, men det stemmer også i overført betydning. 

Da jeg besøkte ham siste gang sommeren 2006, snakket jeg med ham lenge uten at han kjente meg igjen. Da tok jeg ham med meg ut i dagligstua hvor det sto et piano. Så spilte jeg noen av sangene han kjente. Plutselig kjente han meg igjen. Han avbrøt spillingen min og forkynte for de andre på sykehjemmet: «Dette e’ det eldste barnebarnet mitt, han tjene’ Jesus i et land langt vekke!» Jeg tror han var litt stolt. 

Nå er jeg i «landet langt vekke» igjen, og jeg er stolt fordi jeg hadde en morfar som var så trofast mot kallet. Det gir meg mot til å holde ut, og jeg skriver dette for at du skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at du ved troen skal ha liv i hans navn. Jeg tror ikke det er andre enn Jesus som gjennom et menneske som morfar kan skape ringvirkninger som kan nå så langt.

Dagens ‘manna’:

Trofasthet er et sterkt tegn!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er det med kappen?

Da jeg for snart ett år siden dukket ned i fortellingen om fotvasken, kommenterte jeg at Jesus la av seg kappen for å gå inn i rollen som tjener. I den refleksjonen sa jeg at jeg ville gå dypere inn i symbolikken med kappen når jeg kom til det som er dagens vers(1):

Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
Joh 19:23-24

Dersom Jesus la av seg kappen for å være et forbilde som en tjener for disiplene da han vasket føttene deres, er kappen nå tatt av ham for godt. Det er altså tjenerskikkelsen som henger på korset. Dette er temaet i den utrolig vakre Kristus-hymnen som Paulus siterer i Filipperbrevet. Den beskriver hvordan Jesus tok på seg en tjeners skikkelse og fornedret seg selv og ble lydig til døden (2).

Nå er det plutselig en av soldatene som sitter med kappen etter å ha vunnet den i loddtrekning. Ligger det et viktig budskap i det også?

Det er spennende at det er en oppfyllelse av et profetisk vers i en av de

messianske salmene (3) –og det åpner for å se på kappens plass i utvelgelsen i Det gamle testamentet. Vi finner det allerede i 1. Mosebok i beretning om Jakob og sønnene hans. Jakob hadde en forkjærlighet for Josef og ga ham en forseggjort kjortel (4).

For brødrene var denne kjortelen tegnet på den spesielle utvelgelsen, og den irriterte dem grenseløst og de rev den av ham før de «overlot ham til døden» - som riktignok ble omgjort ved at han ble solgt som slave (tjenerskikkelsen).

Et annet eksempel på «utvelgelse» finner jeg i fortellingen hvor Elia kaller Elisja til å etterfølge ham som profet for Israel. I det Elia gikk forbi Elisja kastet han kappen sin over ham (5). Elisja forsto med en gang hva som hadde skjedd og gjorde seg klar til å følge ham. 
Da Elia litt senere ble hentet opp med ildvognen, etterlot han kappen. Elisja plukket den opp som et symbol på at han hadde overtatt utvelgelsen (6) og delte også vannet i elven med kappen slik hans forgjenger hadde gjort (7).
 
Tilbake under korset sitter det altså en romersk soldat med kappen. 
Tilfeldig? Neppe. Dette passer perfekt inn i måten Johannes ser Jesus-hendelsen ovenfra – med ørnens øyne (8), i et åndelig perspektiv.

I den jødiske tradisjonen brukte man også lodd når man skulle avgjøre hva som var Guds vilje for veien videre (9). Ved korset  var det soldater som satt og kastet lodd. Der ble det en ikke-jøde som  plutselig satt med utvelgelsessymbolet i hendene sine. Sannsynligvis stenket med blod slik Josefs kjortel var det. Utvelgelsen var ikke på bekostning av jødenes utvelgelse, for den angrer Gud ikke på (10), men på korset inkluderes alle som vil i utvelgelsen. Forsoning på korset gir mulighet til frelse for alle. Til og med for soldaten som deltok i henrettelsen. Kappen representerer et grensesprengende evangelium. Loddet ble kastet og viste veien for hele verden.

Dagens ‘manna’:

Jeg er utvalgt!

-----------------------------------
(1) Se «Hva skjer ‘a?»
(2) Fil 2:5-11
(3) Salme 22:19
(4) 1 Mos 37:3
(5) 1 Kong 19:19
(6) 2 Kong 2:13
(7) 2 Kong 2:14
(8) Ørnen er evangelistsymbolet til Johannes
(9) Se refleksjonen «Å bruke ny innsikt» som inneholder informasjon om urim og tummim
(10) Se Rom 11:25
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og pneumatologi

Pneuma er det greske ordet for ånd/vind/luft/pust og ”pneumatologi” er den faglige betegnelsen på læren om Den hellige ånd. Refleksjonene om hellighet vil komme inn under denne kategorien. Det er mulig å snakke om hellighet uten å snakke om Åndens gaver, men det emnet hører definitivt med til pneumatologien.

I forlengelsen av undervisningen om Åndens frukt sier Paulus:

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.
Gal 5:25 

For meg er det å ”vandre i Ånden” synonymt med å ”vandre i hellighet”, og til den vandringen hører anvendelse av nådegavene med.

Det er viktig å presisere at mennesker kan operere med nådegaver uavhengig av ”hellig vandring” (jfr Kjent og lest av alle mennesker). Vi blir ofte forvirret når mennesker som har rik nådegaveutrustning og som Gud bruker kan ha en atferd som er på kollisjonskurs med Guds ord. Den eneste lærdommen jeg kan trekke av det er at Guds kraft ikke virker gjennom oss på grunn av, men på tross av hva vi er og gjør. Den lærdommen kan være nyttig når Satan forsøker å hindre meg i å gjøre noe for Gud fordi jeg ”ikke er verdig”.

At Gud likevel kan bruke meg må ikke bli en unnskyldning for å la være å ”leve et liv som er verdig det kall jeg har fått” (jfr. Ef 4:1).

På samme måte som jeg ønsker at det skal være ”naturlig” å leve hellige, ønsker jeg at det skal være naturlig å forvente at Gud utruster oss med nådegaver og at det derfor må være naturlig å bruke dem. Peter oppfordrer: 

”Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.”  
1 Pet 4:10

Å tjene andre med både naturlige gaver og nådegavene er å praktisere sosial hellighet.

Dagens 'manna':

Jeg er ikke overlatt til meg selv!

---------------------------------

Religion har en tendens til å drepe livet

For et par uker skrev jeg følgende her på bloggen:

"Da vi pugget budene på skolen og skulle utlegge «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» var fokuset utelukkende at vi ikke måtte bruke navnet som en ed. Men misbruk blir det først og fremst når Guds navn brukes til å legitimere våre menneskelige tankespinn og gjerninger vi ikke kan forsvare på annen måte."*

Jeg har fått tilbakemeldinger om at dette var «nye tanker», og jeg må innrømme at det først er i den senere tid at jeg har innsett at det er dette misbruket som er det aller verste. Det bekreftes på mange måter i dagens vers:

De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.
Joh 16:2

Drap i Guds navn er virkelig misbruk av hans navn. I 1 Samuels bok 24 er det en beretning om Saul som går inn for å «gjøre sitt fornødne» i den hulen hvor David og hans menn holder seg skjult. Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tankene da han sa til deg: Jeg skal gi fienden din over i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Men David skjærer kun en flik av kappen til Saul – og til og med det får han dårlig samvittighet for å ha gjort: «Måtte Herren fri meg fra å gjøre noe slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. For Herrens salvede er han.» Deretter la han ned forbud mot å skade Saul.

For meg er det et bilde på å overlate til Gud det som er hans ansvar, så får jeg holde meg til mitt. Verden hadde blitt et godt sted om drapene i Guds navn eller andre guders navn hadde opphørt med øyeblikkelig virkning. Slike handlinger fjerner troverdigheten til enhver form for religion.

Johannes hadde oppdaget at Jesus kom med liv – ikke religion. Religion har en tendens til å drepe livet.

Dagens ‘manna’:

Å fremme liv er en tjeneste utført for Gud!

……………………………
* Fra «Utvelgelsens velsignelse og forbannelse»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det koker innvendig

Ja – det hender nok at det fremdeles koker innvendig når noe berører meg sterkt. Det kan «boble» av begeistring eller av opprør. Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg fortsatt er i live. "Jeg koker, derfor er jeg".**

Johannes forteller at det var sterke reaksjoner hos Jesus også, og et av ordene han bruker er tarasso = «rystet i sitt innerste» slik han gjør i dagens vers:

Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»    Joh 13:21

Oversettelsen er god. Et gresk-leksikon vil gi mange alternative forslag, blant andre: «forvirret i sinnet på grunn av skrupler eller tvil». Det at Judas skulle komme til å forråde Jesus passet så dårlig sammen med undervisningen Jesus nettopp hadde kommet med. Også Judas var utvalgt til å være tjener og utsending. Det kan altså gå galt, og et eller annet hadde gått galt for Judas. Det var noe han ikke hadde forstått, noe han ikke hadde grepet i tro som muliggjorde forræderiet.

Kanskje det ikke var forræderiet i seg selv som opprørte Jesus, men muligheten for at det kunne skje på tross av utvelgelsen og utsendelsen? I så fall er den lille forsamlingen et mikrokosmisk bilde på relasjonen mellom Gud og hans utvalgte folk i gammeltestamentlig tid, men også på relasjonen mellom Gud og hele verden i vår tid. I dag er alle mennesker utvalgt gjennom det Jesus har gjort, men likevel er det mange som «løfter hælen mot ham» (= vender seg bort fra ham v 18b) – nøyaktig den handlingen som Judas skulle gjøre. Det burde «ryste» meg som representerer Jesu kropp i verden i dag at det fortsatt skjer. Det burde skape mer nød for at mennesker må bli frelst.     

Dagens ‘manna’:

Hva ryster meg i dag?

-----------------------

* Strokkur "blåser"  juli 1982
** Fritt etter Descartes («Cogito ergo sum» = Jeg tenker, derfor er jeg)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Og her er logikken

Jeg har tidligere brukt syllogismer til å understreke logikken i et bibel-vers*. Aristoteles hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon.

Jesus har bekreftet at han er mester og herre, og at han ved å vaske disiplenes føtter har gitt dem et forbilde. Dagens vers er:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
Joh 13:16

I dette verset er det en dobbel syllogisme: 

Man trenger ikke en guddommelig åpenbaring for å se denne enkle logikken.

Dagens 'manna':

Jeg tar hintet!

----------------------------------------------

* Logikk 

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes