En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:

 

     «Bli i min kjærlighet!»

     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.

 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett,

viser trofast kjærlighet

og vandrer ydmykt med din Gud.

Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.

________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Det som er lovet – en tid for alt *

ENGLISH
Dette er den fjerde gang jeg siterer det samme verset i denne serien, og jeg antar at det blir den siste:

«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet.»
Luk 24:49a

Noe av det beste jeg vet er å bli minnet om Guds løfter. Det er trostyrkende å se oppfyllelsen av løftene i Bibelen. Løftet som Jesus sannsynligvis sikter til her, er det som Peter senere brukte da han talte til den store folkemassen på pinsedagen: Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker (1). 
Og slik Jesus gjentok løftet, gjorde Peter det samme da han kom til slutten av sin tale. Han oppfordret tilhørerne til å vende om og få tilgivelse for syndene og så kom løftet:

«dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38b-39

Derfor gjelder løftet alle som tar imot kallet – også vi som er langt borte mange generasjoner senere. Jeg vet det er sant for jeg har opplevd det selv.

Dagens ‘manna’:

For han som ga løftet, er trofast. (2)

----------------------------------------------------
(1) Apg 2:16-17a som er hentet fra Joel 3:1-2
(2) Hebr 10:23b
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det handler om en frukt som gir håp

Jeg har alltid sagt at det fins minst tre former for tro:

1. Den tro som Gud har lagt ned i oss mennesker = evnen til å tro (1)
2. Den spesielle trosgaven = nådegaven (2)
3. Den egenskapen av Åndens frukt som innebærer å være tro = trofast (3)

Bibelen er tydelig på at trofasthet i likhet med de andre egenskapene av Åndens frukt er en guddommelig egenskap:

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
Hebr 10:23

I går snakket Magna om helgener, helter og forbilder. Jeg har tidligere skrevet om morfaren min (4). I likhet med de menneskene Magna nevnte, var han svært menneskelig. Men hver gang jeg hører ordet 'trofasthet' tenker jeg på ham. Det var en egenskap jeg tidlig oppdaget hos ham, og trofastheten hans varte til han ble forfremmet til herligheten.

Da han ble 80, kjøpte han sin første PC. Det var ikke så mange i den alderen som skaffet seg PC i 1995, men han trengte den for å skrive memoarene sine. Han valgte å gi boka tittelen: «Han har omsorg», og dette Gudsbildet var han trofast mot. Det preget ham og han preget oss som sto ham nær, men også dem som falt utenfor samfunnet. For dem representerte han håp.

Dagens ‘manna’:

Hellighet og trofasthet gir håp

---------------------------------------
(1) Rom 12:6
(2) 1 Kor 12:9
(3) Gal 5:22
(4) Han ga alt...

Så hva er betingelsen?

Jeg liker ikke å innrømme det, men det har hendt når jeg laster ned et program eller liknende, at jeg trykker «enig» i betingelsene uten å lese dem særlig grundig. Til mitt forsvar – jeg skummer raskt igjennom og vet hvilke ord jeg kikker etter, men jeg innser at jeg står i fare for å lure meg selv. 

Å bli lurt av andre er ille, men å bli lurt av seg selv er mye verre enn det eventuelle tapet jeg pådrar meg på grunn av å ha «sovet i timen».

Ordene «Men dersom…» bør bidra til å være på vakt mot et eventuelt selvbedrag, og det er nettopp slik Johannes innleder dagens vers:

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
1 Joh 1:9

Vandringen i lyset åpenbarer det som må justeres. Det hadde egentlig vært helt rettferdig dersom han ga meg opp, men Johannes minner om det fantastiske løftet om tilgivelse som en følge av bekjennelse. Guds rettferdighet er nettopp at han er trofast mot det løftet han har gitt.

Igjen velger jeg å bruke et bilde av Nelson Mandela til å illustrere en refleksjon. Jeg har tidligere skrevet om inntrykkene da jeg besøkte kirken som var arena for sannhetskommisjonens arbeid med å skape forsoning. Overgrepene skulle fram i lyset og så ble man ferdig med det. Det er faktisk en guddommelig oppskrift, og de oppskriftene pleier å virke.

Dagens ‘manna’:

Guds oppskrifter virker!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Han ga alt...

I dag skulle jeg gjerne vært i Stavanger kl 07:30. Da hadde jeg helt sikkert spilt baryton sammen med andre etterkommere av Jens Olsen på gravlunden. 

Om alle brassblåsende familiemedlemmer hadde vært i nærheten, tror jeg det hadde blitt et ganske stort orkester, og i tillegg hadde det vært et stort sangkor som kunne synge «Alltid freidig når du går», «Jesus har en bok i himlen» og flere av de sangene som vi forbinder med min morfar. I dag er det 100 år siden han ble født.

I går avsluttet jeg kapittel 20 i Johannesevangeliet med denne strofen: 

Men disse (tegnene) er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Joh 20:31

Når jeg velger å skrive et minneord etter morfar, er det av samme grunn. Da han ble frelst i slutten av tenårene, fikk livet hans en helt ny retning. Han ble soldat i Frelsesarmeen ikke lenge etter. Vitnesbyrdet som han avla under innvielsen, ble funnet igjen i papirene etter ham og ble lest under begravelsen for drøye ni år siden. Der fortalte han at hans kall til tjeneste primært var til barn og unge, og dem som har falt utenfor samfunnet. Det ble programerklæringen han levde etter, og det preget livet hans helt til Herren hentet ham hjem et par uker før han flyte 91 år. Han var trofast mot sitt kall – det visste også alle de som kom i begravelsen. Derfor var det ingen overraskelse at det også var noen som ble frelst i forbindelse med begravelsen. De hadde sett "tegnene".

Da jeg sist arbeidsår fikk være i Vestre divisjon, bød det på mange kommentarer i flere av korpsene.  Jeg har ikke tall på hvor mange som sa: «Da jeg var ung og flyttet til Stavanger, hadde jeg et reservehjem hos dine besteforeldre!», og jeg visste at det var sant for jeg hadde sett det fra jeg var liten gutt.

Selvfølgelig hadde morfar sine feil, men han var trofast mot sitt kall fra Gud og mot det løftet han hadde gitt Gud om å tjene Ham som soldat i Frelsesarmeen.

Når jeg om noen timer skal undervise de nye kadettene på offisersskolen i Øst-Europa, skal jeg presentere meg selv. Min Frelsesarme-historie begynner med morfar. Bildet er fra et avisoppslag da han var 82 år. «Han ga alt for Herrens hær» gjaldt som fanebærer i 17. mai-toget, men det stemmer også i overført betydning. 

Da jeg besøkte ham siste gang sommeren 2006, snakket jeg med ham lenge uten at han kjente meg igjen. Da tok jeg ham med meg ut i dagligstua hvor det sto et piano. Så spilte jeg noen av sangene han kjente. Plutselig kjente han meg igjen. Han avbrøt spillingen min og forkynte for de andre på sykehjemmet: «Dette e’ det eldste barnebarnet mitt, han tjene’ Jesus i et land langt vekke!» Jeg tror han var litt stolt. 

Nå er jeg i «landet langt vekke» igjen, og jeg er stolt fordi jeg hadde en morfar som var så trofast mot kallet. Det gir meg mot til å holde ut, og jeg skriver dette for at du skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at du ved troen skal ha liv i hans navn. Jeg tror ikke det er andre enn Jesus som gjennom et menneske som morfar kan skape ringvirkninger som kan nå så langt.

Dagens ‘manna’:

Trofasthet er et sterkt tegn!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og høsttakkefest

Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.

Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.

Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.

Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Gal 5:22-23 

Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng (1), og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene (2).

At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.

Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:9-10 

…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.

Dagens 'manna':

Frukt må få anledning til å modnes.

----------------------------------
1 Jfr Rom 12:6
2 1 Kor 12:31

Likheter og forskjeller III

Jeg har sett på samme by, to ”øvrighetspersoner” og i dag er det involverte tjenere:

”Da han ennå var på hjemvei kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde.”
Joh 4:51 

Her er det mange likheter med det første underet. Tjenerne har en viktig rolle i begge beretningene, men det er også en klar kontrast. I den første beretningen var de redskapene som gjorde underet mulig, de fikk neppe ”smake” underet, men de visste hvor vinen kom fra. Kjøkemesteren og brudgommen visste derimot ingenting.

I det andre underet var tjenerne vitne til underet, men de visste ikke ”hvor det kommer fra” – men det vet embetsmannen.

Hva er budskapet i denne forskjellen?

Tjenermotivet står helt sentralt i Johannesevangeliet (jfr. fotvaskingen kap 13). Veldig mye tyder på at Jesus tenker på disiplene som tjenere. I rollen som tjener, vil jeg av og til vite hva som foregår, ja, kanskje til og med forstå det, andre ganger skal jeg være vitne om noe jeg ikke kan forstå.

Embetsmannen på sin side står som eksempelet på at troen kan være like sterk (eller sterkere) hos en som befinner seg utenfor Guds folk.

Dagens ’manna’:

En tjeners oppgave er å være lydig både når han forstår og når han ikke forstår. 

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

En dynamisk kombinasjon 2

I går skrev jeg om den viktige kombinasjonen av lydighet og gode vaner. Det finnes flere slike kombinasjoner som virker sammen som utløsende faktorer av det Gud ønsker å gjøre:

Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
Apg 1:14

Jeg merker meg tre faktorer:

1. Trofasthet
På mange måter er dette en videreføring av ”gode vaner”. Det finnes minst tre typer av tro i Bibelen. Jeg tror det finnes ”et mål av tro”* hos alle mennesker. Det er den bevisste eller ubevisste erkjennelsen av det må finnes noe mer enn en den fysiske virkeligheten.
Denne troen vokser på en naturlig måte når vi begynner å bruke den. Den neste er en av Åndens gaver. Ingen har denne gaven hele tiden, men noen får den i gitte situasjoner eller for gitte formål. Den siste er det å være tro = trofast. Det er også en frukt av Den hellige ånd (jfr Gal 5:22).     

2. Fellesskap 
To ganger blir ordet ’sammen’ brukt i dagens vers. Det første sier noe om hva de var sammen om og det andre hvem som var sammen. Begge deler er viktig. Jeg tror det viktig hvem som kommer sammen. Det fantastiske her er at fellesskapet ikke skiller på kjønn, familie eller status. Umiddelbart kan jeg ikke slå fast at det var mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn representert, men at evangeliet er for alle kom tydelig fram når løftet ble oppfylt. Jeg tror det var veldig viktig for Lukas å få fram den åpne sammensetningen av fellesskapet. Men de kom også sammen om et mål:
 
3. Bønn
De hadde forstått at å vente på noe fra Gud betyr bønn. De visste også hva de skulle be om, så bønnen var målrettet. 

Dagens ’manna’:

Trofasthet, fellesskap og bønn viderefører dynamikken i gode vaner og lydighet 

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.
* Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom 12:3)

Som Gud ser det

Min tid på jorden, min energi, intelligens, mine muligheter, relasjoner og ressurser er alt gaver som Gud har overlatt til meg å forvalte. Forvalterskapstanken springer ut fra erkjennelsen av at Gud eier alt og alle på jorden. Bibelen sier:

Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.
Salme 24:1

Jeg eier egentlig ingenting den korte tiden jeg er på jorden. Gud låner oss jorden mens vi er her. Den del jeg disponerer, var Guds eiendom før jeg kom, og han vil låne det til noen andre når jeg forfremmes til herligheten. Mens jeg lever vil han at jeg skal forvalte det til glede for meg selv og andre.

”Om du ikke er tro i de små ting, vil du heller ikke være tro i de store”
Luk 16:10a*

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å være en tro forvalter både i smått og stort

____________________________________
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 5 av 40 (35 dager igjen av 2012)
* Oversatt fra ”New Living Translation”

Refleksjonen postet på FACEBOOK 10. mars 2025

Bibelkort

Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt vare på alle bibelkortene jeg fikk i min ungdom. Hvis jeg i tillegg hadde kopier av alle de jeg selv har gitt bort, hadde det blitt litt av en samling.

Et ord som gikk igjen på flere slike kort var Hebr 10:23 (se illustrasjonen) – og det går igjen i hebreerforkynnerens budskap også.

Du som har fulgt bloggen en tid, har sikkert oppdaget at forkynneren benytter seg av repetisjon som en effektiv metode til å drive gjennom sitt budskap. I dag understrekes det at tillit til Guds trofasthet er kjennetegnet på Saras tro:

For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.
Hebr 11:11

Dagens ’manna’ gir seg selv:

Han som gav løftet, er trofast

Kaleb – en soldat med en annen ånd!

Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.
4 Mos. 14:24

Innledning:
Kaleb og Josva sammen med ti andre speidere utforsket det lovede land. (Jfr. 4.M.13:30; 14:7). De så Foat landet var godt. Men bare Kaleb og Josva trodde at landet kunne tas!

La oss se litt nærmere på Kaleb:

1. UTSENDING
Han representerte seg selv.
Hvorfor seg selv?
Han hadde selv et ønske om å nå det lovede land.
Du representerer deg selv i dag - dine egne interesser.
Han var utsending for et folk.
Representerer du et folk?

Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
2 Kor 5:20 

2. VISJONÆR
Han så landet, han så mulighetene. Han presenterte mulighetene i Gud.
Du har også sett noe!
Hva gjør du med det du har sett?

Maria Magdalena:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh. 20:18

William Booth:

"I´ve found my destiny!"

3. ETTERFØLGER

"Han har fulgt meg!"
4 Mos. 14:24

Han visste at Gud ikke ville lede verken ham eller folket ut i noe de ikke kunne mestre.
Etterfølger = gå nye veier sammen med Herren!

En visjon kan virke konserverende hvis man ikke er åpen for nye visjoner.
Paulus en visjon om misjon - tenkte seg til Bitynia - det ble Makedonia:

Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
Apg 16:10 

4. TROFAST
Han sto på sitt også da han var i mindretall.
Det vil alltid være små mennesker med små tanker som vil ødelegge de store visjoner.
Tenk stort likevel!

Utfordring:

• Du er en utsending, hva har du sett? 
• Hva har du tenkt å gjøre med det du har sett? 
• Hvor går veien videre for deg? 
• Vil du være en trofast etterfølger?